– Vi er bekymret for det vi ser i en del av sakene. Det er stadig flere av elevene som ikke er på skolen, og det er svært alvorlig siden de ikke får oppfylt retten til utdanning, sier Kjersti Botnan Larsen, seksjonssjef for barnehage- og skolemiljø hos statsforvalteren i Oslo og Viken.
I første halvår har statsforvalteren i Oslo og Viken mottatt 260 klager fra elever og foreldre til elever som opplever skolen som utrygg. På samme tid i fjor var tallet 212, mens det kom inn 194 klager i første halvår av 2020.
– 2022 ligger an til å bli et år med langt flere saker enn de siste årene. Vi regner med å få inn mellom 500 og 600 saker totalt, sier Larsen.
Hun forteller at nær sagt alle får medhold i sine klager, som betyr at skolen ikke har gjort det den skal gjøre i henhold til loven for å oppfylle aktivitetsplikten.
– Vi snakker stort sett med alle elevene hvor eleven eller foreldrene har meldt en sak. Det er omfattende saker, og vi skal vurdere om skolene har oppfylt aktivitetsplikten. Her ser vi blant annet på om de har vært grundige nok i sine undersøkelser og om tiltakene treffer.
I sak etter sak viser det seg at aktivitetsplikten ikke er oppfylt, for eksempel fordi skolen har kommet for sent i gang, ikke undersøkt saken grundig nok, ikke satt inn tiltak som er gode nok til å løse problemet til eleven eller at skolen ikke har laget en aktivitetsplan.
[ Hva skal du gjøre når barnet ditt ikke vil på skolen? ]
– I sakene vi får inn ser vi at det er en økende tendens til mye skolefravær på grunn av skolemiljøet, og det viser at en del elever ikke har det bra, sier Larsen.
Selv om de har veldig mange saker å behandle og saksbehandlingstiden er lang, oppfordrer hun alle til å ta kontakt om skolemiljøet oppleves utrygt.
– Vi vil ha alle saker hvor elever eller foreldre mener skolen ikke har gjort det den skal, så vi kan starte med saksbehandlingen så raskt som mulig.
Hun er klar på at saksbehandlingstiden må ned. I Oslo og Viken kan det ta et halvt år å behandle ferdig en sak.
– Vi har ansatt flere som skal jobbe med sakene, og vi skal gjøre alt vi kan for å få saksbehandlingstiden ned, sier Larsen.
Fem år siden lovendring
Det er fem år siden endringene i opplæringsloven trådte i kraft, og Larsen var sentral i arbeidet med å få endret loven. Hun var sekretariatsleder i Djupedalutvalget, som i 2015 la fram sine anbefalinger om hva som må gjøres for å skape et godt psykososialt skolemiljø og motvirke mobbing i skolen.
Utvalgets arbeid førte blant annet til at opplæringslovens kapittel 9A ble endret, og skolene ble pålagt en såkalt aktivitetsplikt.
Kort fortalt handler aktivitetsplikten om at de som jobber i skolen må følge med, varsle og undersøke hvis de mistenker eller kjenner til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Det avgjørende er elevens opplevelse av situasjonen. Skolen plikter å sette inn tiltak om eleven har det utrygt og samle tiltakene i en aktivitetsplan som må følges opp. Tiltakene skal være riktige ut fra en faglig vurdering.
Statsforvalterens oppgave er å undersøke om skolen har gjort alt de kan for å sikre at elevene har det trygt og godt på skolen. Skoler og kommuner som ikke følger opp aktivitetsplikten, skal straffes økonomisk.
Larsen er klar på at skolene har en lang vei å gå når det gjelder å jobbe systematisk med å skape et trygt skolemiljø for alle. Hun forteller at statsforvalteren i Oslo og Viken har intensivert arbeidet med å føre tilsyn med kommunene og skolene på arbeidet med skolemiljø.
– Hvilke kommuner og skoler vi ser på, er basert på Statsforvalterens risikovurderinger. I dette arbeidet er sakene som blir meldt til oss en viktig kunnskapskilde. Totalt kommer vi til å føre tilsyn med 11 kommuner og skoler i løpet av året, der vi ser på kommunenes internkontroll og skolens praksis i arbeidet med å oppfylle aktivitetsplikten, sier hun.
I tilsynene de har gjennomført så langt år, har de funnet mange regelverksbrudd som de har pålagt kommunene og skolene å rette.
Saken fortsetter etter videoen
Mange elever tar kontakt
Kjerstin Owren, som er mobbeombud i Oslo, synes ikke det er overraskende at det har økt på med saker som handler om elever som har det utrygt på skolen. Det siste året har hun fått veldig mange henvendelser fra elever som ikke har det bra. Mange foreldre tar også kontakt og spør om hva de kan gjøre og hva de kan kreve av skolene når det gjelder tiltak.
Mobbeombudet synes det er bra at elever og foresatte benytter seg av klageretten og melder fra til statsforvalterne.
– Det er en viktig rettighet når elevene ikke har det trygt og godt på skolen. Når så mange får medhold, forteller det oss at det er stort behov for bedre oppfølging av skolene. Sakene har allerede gått altfor langt når de klages inn og det burde vært fanget opp tidligere, sier hun og legger til:
– Kommunene må sørge for at skolene og de som jobber der har relevant kompetanse til å håndtere alle problemstillinger som går på skolemiljø, og det må være et system på plass slik at skolene bruker kompetansen riktig.
Owren forteller at hun har mye å gjøre fram mot skolestart.
– Nå får jeg mange henvendelser som går på skolestart. Det er mange som gikk inn i ferien med en liten klump i magen og som nå gruer seg til hva som venter dem.
Det finnes ikke nasjonal statistikk på hvor mange elever som har høyt fravær eller er helt fraværende i lange perioder fordi de opplever skolen som utrygg. Men ut fra det som rapporteres fra dem som jobber tett på elevene daglig, tyder alt på at det er blitt flere. Dagsavisen har tidligere skrevet at helsesykepleiere i skolehelsetjenesten så at denne trenden forsterket seg under pandemien og at de er svært bekymret for utviklingen.
Mobbeombudet har også sett at det er blitt en opphoping av saker etter pandemien.
– Vi vet at det er flere som har fått det verre gjennom de to årene med pandemi, sier Owren.
Hun mener skolene må lytte til elevene og ikke sykeliggjøre dem som ikke klarer å gå på skolen.
– I mange saker legger skolene altfor mye av ansvaret over på elevene. For elevene er det utmattende. Skolene må heller se på hva de kan gjøre med fellesskapet som elevene ikke er en del av. De må tilby noe mer og finne ut av hvorfor elevene ikke er der.
[ Helsesykepleiere frykter en bølge av mer skolevegring ]
Økning i andre deler av landet
Tallene som Dagsavisen har hentet inn fra statsforvalterne viser at det har vært en økning i antallet klagesaker i store deler av landet. I Vestland er økningen på over 40 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Rogaland, Innlandet og Vestfold og Telemark har også sett en kraftig økning i innmeldte saker som går på elevenes skolemiljø.
Marianne Svege, seksjonsleder hos statsforvalteren i Vestland, skriver i en e-post at sakene de får inn er blitt mer komplekse.
– Når det gjelder økningen i saker, er det vanskelig å komme med noen entydig forklaring på det. Koronasituasjonen kan jo for eksempel på ulikt vis ha påvirket tall på saker både i 2021 og i 2022. I tillegg til økning i saker, synes vi og at det er en tendens til at sakene har blitt mer sammensatte og komplekse de siste årene.
Også i Vestland får de aller fleste medhold i sine saker.
– Av de 104 vedtakene vi har gjort i 2022, har vi konkludert med at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten i 87 av sakene, skriver Svege.
At de aller fleste får medhold i sine klager, er ikke nytt. Da Utdanningsdirektoratet la fram tall for første halvår i fjor, kom det fram at ni av ti elever og foreldre får medhold når de klager til statsforvalteren.
– Dette viser at vi må ha en enda sterkere innsats for et godt og trygt læringsmiljø, og at det er viktig at lærere og andre ansatte i skolen får nok tid til å følge opp hver enkelt elev på en god måte, uttalte kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) den gangen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
