Hvert år får rundt 300 kvinner i Norge livmorhalskreft, ifølge Kreftregisteret. Denne uken fortalte TV 2-programmet Norge bak fasaden historien om én av dem. Maren Walvik Johnsen (28) fulgte anbefalingene til helsemyndighetene og tok en livmorhalsprøve da hun fylte 25 år. I programmet snakker hun ut om sjokket og sinnet da hun fikk beskjed om at hun hadde kreft, to år for sent. Celleprøven hun hadde tatt to år tidligere var blitt feiltolket, og Walvik Johnsen fikk beskjed om at prøven var normal. To år senere fikk hun symptomer, og påvist livmorhalskreft.
Da de sjekket den gamle celleprøven hennes på nytt, så de at den viste at hun allerede da hadde alvorlig celleforandring, som kunne utvikle seg til kreft. Historien hennes har engasjert mange de siste ukene.
Hvert år tas rundt 90.000 celleprøver i aldersgruppen 25–33 år. I 2021 fikk 51 kvinner i denne aldersgruppa livmorhalskreft. 22 av dem hadde tatt celleprøve, og 14 av disse igjen hadde fått svar om at de hadde en normal celleprøve, selv om dette ikke stemte.
[ La oss snakke litt om kvinnehelse. «Igjen?», sier du? Ja, igjen. ]
Alle kvinner i Norge kalles inn til celleprøve gjennom Livmorhalsprogrammet året de fyller 25 år, fram til de blir 69. Til du er 29 år skal du teste deg hvert tredje år. Men bare to sykehus i Norge har fram til nå kvalitetssikret prøvesvarene.
«Dette er kvinner som ellers ville blitt returnert tilbake til screening og ventet 3 år eller lengre på neste prøve, med økt risiko for kreftutvikling i mellomtiden. Nå ble disse alvorlige forstadiene til kreft funnet, og kunne behandles umiddelbart» skrev Universitetssykehuset i Nord-Norge i 2016 da de ba om å få fortsette med kvalitetssikringen de hadde innført. De kunne vise til at 15 prosent flere kvinner med behandlingskrevende celleforandring ble oppdaget med kvalitetssikringen.
Det er nemlig viruset HPV som forårsaker livmorhalskreft. Kvalitetssikringen de har drevet med på Universitetssykehuset i Nord-Norge og sykehuset i Ålesund består av at de sender normale celleprøver til HPV-testing. Hvis prøven er positive for HPV, blir celleprøven vurdert på nytt.
[ Kreftsykepleier Veronica ble kreftpasient: – Tiden etter har vært lang, ensom og smertefull ]
Skal begynne med massetesting
Endelig skjer det. I løpet av 2023 skal både kvinner i mellom 25-33 år HPV-test. Kvinner mellom 25-29 år får testen fra 1. juli, og kvinner i alderen 30–33 år skal få testen allerede i januar.
– Det er på høy tid, sier Sveinung Wergeland Sørbye.
Han har lenge kjempet for at politikerne skal prioritere bedre screening av livmorhalskreft. Sørbye er overlege ved avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, og er en av Norges fremste eksperter på livmorhalskreft.
HPV-testen de har tatt på Universitetssykehuset i Nord-Norge og sykehuset i Ålesund, ser bare etter HPV-typene som har vist seg å forårsake over 90 prosent av livmorhalskrefttilfellene hos yngre kvinner.
[ Mange hevdet at bruken av ordet kvinnehelse var et PR-stunt ]
HPV-testen som innføres over hele Norge er mer følsom, og vil også avdekke smitte av flere HPV-virusene. Derfor vil yngre kvinner som tester positivt for et av HPV-virusene det ikke er stor sjanse for å utvikle kreft av, bli bedt om å vente 3 år før de tar ny test. Overlege Sveinung Wergeland Sørbye tror dette kan bli utfordrende.
– Hvor sannsynlig er det at yngre kvinner som får beskjed om at de er positiv for et virus som kan utvikle seg til kreft, vil vente i 3 år på ny test?
– Klarer vi å få unge kvinner til å føle seg trygge på det? spør han.
Han mener det vil være bedre å innføre testmetoden de har brukt på de to sykehusene for yngre kvinner, fordi den er mer treffsikker.
Også Kreftregisteret påpeker at testen som innføres kan bli belastende for unge kvinner som får beskjed om at de er HPV-positive, og må vente på ny test i tre år.
[ Legespesialist ut mot Kjerkol etter sykehustalen: – Jeg blir forbannet ]
---
Livmorhalskreft
- Over 300 kvinner får hvert år livmorhalskreft i Norge, og mellom 70 og 90 kvinner dør årlig av sykdommen, ifølge Kreftregisteret. Den vanligste årsaken til livmorhalskreft er HPV-virus.
- Det er mest livmorhalskreft hos kvinner i 30 og 40-årsalderen. Sykdommen er sjelden hos kvinner yngre enn 25 år. Det går 10–15 år etter smitte av HPV-virus før man utvikler celleforandringer som igjen kan utvikle seg til kreft.
- Det har vært en markert fall i forekomsten av livmorhalskreft fra midten av 70-tallet og frem til i dag for alle aldersgrupper under ett. Fra midt på 2000-tallet ser man imidlertid en økning i forekomst i aldersgruppen 35 til 49 år. Fra 2013 ser man også økning i aldergruppen 25 til 34 år.
Kilde: Kreftregisteret
---
[ Tidligere sykepleier: – Ble fysisk uvel av å møte på jobb ]
Norge er dårligst
Selv om Sørbye er glad for at HPV-testen innføres, mener han Norge kunne gjort enda mer for å utrydde livmorhalskreft. Ifølge han og Kreftforeningen, er tilbudet bedre i både Sverige og Danmark. I Sverige har de satt et mål om utrydde livmorhalskreft innen fem år. I Norge er målet 2039. Da skal sykdommen være «nesten utryddet».
Sverige og Danmark tilbyr en vaksine som både Sørbye og Kreftforeningen mener er bedre enn den vi får i Norge.
Vaksinen de får i våre to naboland heter Gardasil 9, og er den nyeste vaksinevarianten. Den beskytter mot sju krefttyper, i tillegg til to HPV-virus som kan bli til kjønnsvorter – til sammen ni HPV-virus.
I Norge får vi Cervarix. Den beskytter mot de to vanligste HPV-typene og gir noe kryssbeskyttelse til beslektede typer, ifølge FHI.
FHI sier til VG at Cervarix-vaksinen har en dokumentert beskyttelsesgrad på 93 prosent mot alvorlige forstadier til livmorhalskreft – uavhengig av HPV-type. I tillegg skal den ha dokumentert beskyttelse mot livmorhalskreft og andre HPV-assosierte krefttyper.
Sørbye og Kreftforeningen mener likevel at det ville vært mye bedre å gå for en vaksine som dekker ni HPV-virus. Selv har han tatt Gardasil 9, og betalt for den til barna sine.
[ #sjekkdeg, sier vi. Men er det egentlig vits? ]
Sen innføring av vaksine
I tillegg til at Norge har en vaksine Sørbye mener gir mindre beskyttelse, kom vaksinasjonsprogrammet sent i gang i Norge.
– Hovedårsaken til færre tilfeller av kreft i Sverige og Danmark skyldes både screening og at de har vaksinert flere årskull med jenter enn i Norge. Valg av vaksine er mindre viktig enn antall årskull som har fått vaksine, sier Sørbye.
HPV-vaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. klassetrinn i 2009. Først i 2018 ble tilbudet utvidet til gutter. Fra november 2016 til juni 2019 fikk kvinner i aldersgruppen 1991–1996 fikk tilbud om HPV-vaksinen. Årsaken til at gutter også vaksineres er fordi de smitter kvinner, og de kan også kreft i penis, anus, munnhule og svelg. Antall tilfeller av kreft forårsaket av HPV hos menn er økende.
Mange HPV-virus er seksuelt overførbare, og det er anslått at over 70 % av befolkningen får en genital HPV-infeksjon i løpet av sitt seksuelt aktive liv, ifølge FHI. Om lag 10 % av befolkningen til enhver tid er smittet. Vaksinen er derfor mest effektiv før man har vært seksuelt aktiv, men kan også hindre ny smitte av nye virus for voksne.
---
HPV-vaksine:
- Vaksinedekningen hos gutter og jenter i 7. klasse er rundt 90 %.
- Kvinner født 1991-1996 fikk tilbud om vaksine i 2016-2019, og rundt 60 % har takket ja.
---
[ Kreftforeningen: 200 000 kvinner har ikke tatt livmorhalsprøve på ti år ]
Må betale selv
De som ikke fikk HPV-vaksine i 7. klasse må betale for vaksinen for egen lomme. Skal du betale for den selv koster det rundt 4000 kr for de tre dosene.
– Kjenner du til tilfeller av kvinner og menn som har valgt å betale for Gardasil 9-vaksinen?
– Ja, meg selv og mine barn. Hvis man er vaksinert med Cervarix, kan man ta en boosterdose med Gardasil 9, sier Sveinung Wergeland Sørbye.
Sørbye peker på at det er dyrt å betale for vaksinen selv, og at ikke alle kan ta seg råd til det. Han forstår ikke at helsemyndigheten ikke staser på den nye vaksinen – og gjør den gratis for begge kjønn i alle aldre.
– Hvis vi innfører HPV-vaksinen som dekker flere HPV-typer til begge kjønn, kan det på sikt være mulig å redusere forekomsten av kreft som skyldes HPV med 90 prosent, sier han.
[ Anett (45) har hatt livmorhalskreft tre ganger: – Jeg hadde ingen symptomer (+) ]
Vil ikke ha overbehandling
Selv om man vet at livmorhalskreft forårsakes av HPV-virus, vet man ikke hvilke celleforandringer som utvikler seg til kreft. Det er en sjanse helsemyndighetene ikke vil ta, og de fleste med alvorlig celleforandring får behandling. Først tas en biopsi, og så fjernes en liten del av livmortappen gjennom et inngrep som kalles konisering.
Jo mer man fjerner, jo kortere blir livmortappen. Når livmortappen kortes ned, øker risikoen for spontanabort og tidlig fødsel. I dag fjernes mindre enn man gjorde tidligere, og risikoen er noe lavere.
Av denne grunnen ønsker man ikke å behandle tilfeller der det er liten risiko for å utvikle kreft. Kvinner under 25 år har lav risiko for å utvikle livmorhalskreft, og anbefales ikke å ta celleprøve. Men, kvinner under 25 år med symptomer anbefales å oppsøke lege.
[ Behandlingstilbud for spiseforstyrrelser i fare: – Blir helt rasert ]
Dette er symptomene:
- Blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet
- Blodig, illeluktende utflod
- Uregelmessig menstruasjon
- Blødning etter menopausen (etter overgangsalderen)
- Smerter i underlivet og/eller i korsryggen
Flere av disse symptomene kan også skyldes andre ting som hormoner og p-piller. Symptomene kan variere fra kvinne til kvinne, og celleforandringer gir vanligvis ingen symptomer.
[ Oslo universitetssykehus planlegger kutt tilsvarende rundt 500 årsverk ]
Viktig å teste seg
Etter at Maren Walvik Johnsen (28) fortalte sin historie, ble mange redde for at også deres prøve var feiltolket. Mange fryktet at så mange som halvparten av alle celleprøver som tas feiltolkes. Det stemmer ikke.
Jordmor Kjersti Pettersen fortalte BA at de har hatt en voldsom pågang av unge kvinner som vil ta ny celleprøve, og av kvinner under 25 år som vil teste seg. Hun mener det er viktig at alle som skal teste seg gjør det, men vil også berolige kvinner som har fulgt Livmorhalsprogrammet.
– Hvis man er over 25 år og ikke opplever symptomer eller endringer, skal man kunne stole på resultatet av celleprøven. Dersom man opplever endringer bør man likevel oppsøke lege, sier hun til avisen.
Også Kreftforeningen skriver på sine sider at de nå opplever at mange kvinner er redde og usikre på om de kan stole på svaret de får på celleprøven.
Selv om bare to sykehus i Norge har kunnet kvalitetssikre prøvene fram til nå, understreker de at over 700 kvinner blir reddet fra å utvikle livmorhalskreft gjennom Livmorhalsprogrammet hvert år. Andelen som har fått feiltolket prøvene er svært lav, selv om konsekvensene for dem det gjelder veldig alvorlig.
Nå gleder de seg over at screeningen vil bli enda bedre med HPV-test.
