Innenriks

Kreftforeningen: 200 000 kvinner har ikke tatt livmorhalsprøve på ti år

Kreftforeningen mener at spesielt unge kvinner må bli flinkere til å sjekke seg.

Denne helgen skriver Dagsavisen om 45 år gamle Anett, som har hatt livmorhalskreft tre ganger.

– Første gang var jeg 31 år, sier hun.

Anett Thorsen passer på å være aktiv så mye hun kan. Det er ingen selvfølge at kroppen spiller på lag, sier hun.

I fjor fikk 345 kvinner livmorhalskreft.

– Dette er en pasientgruppe som vi egentlig kan unngå å ha.

Det sier Trine Hveem, distriktsledet i Kreftforeningen, om hva som skiller pasienter med livmorhalskreft fra andre kreftpasienter.

– Og det gjør vi ved å øke oppmerksomheten rundt det at vi kvinner mellom 25 og 69 år må følge livmorhalsprogrammet. Og at vi går til legen når vi får påminnelse om livmorhalsprøve fra Kreftregisteret.

Yngst og eldst tester minst

Ved å ta livmorhalsprøven kan man tidlig se om det er celleforandringer. Hveem erfarer imidlertid at det er mange kvinner som ikke følger programmet.

Kreftforeningen, distriktsleder Trine Hveem.

– 30 prosent av kvinner tar ikke livmorhalsprøven som anbefalt. I antall er det rundt 400.000, og halvparten av dem har ikke sjekket seg på ti år eller mer, forteller hun.

Ifølge Kreftforeningen er livmorhalskreft noe som i stor grad rammer unge kvinner. I 2020 var det 29 kvinner under 30 år, 67 kvinner mellom 30 og 40 år, som fikk diagnosen.

– Det vi ser er at det har vært lavere deltakelse blant den yngste og den eldste delen av denne gruppa. De som er 25 år har kanskje ikke tenkt på denne type kvinnehelsespørsmål enda, men det er viktig at de begynner å sjekke seg, sier hun.

Spesielt siden framskreden livmorhalskreft kan påvirke mulighetene for å få barn, er det viktig at kreftformen oppdages tidlig, mener Hveem.

– Men det er også viktig å si at selv om du skulle oppdage celleforandringer, så er ikke det ensbetydende med at du har kreft eller må fjerne livmoren. Men da oppdager man det, slik at man får rett behandling til rett tid, og ikke havner i en situasjon der man må gjøre noe som får betydning for ønsket om å få barn.

Viktig med åpenhet

Ved kreftformer som brystkreft kalles man inn til mammografi når man nærmer seg 50 år. Da får man tildelt en time, og går på denne.

– Vi har vært opptatt av om man kanskje skal innrette det på den måten. Men det er lagt opp til at man får en påminnelse, og så må man selv kontakte lege og sette opp time. Akkurat det kan gjøre at kanskje noen glemmer det. De er midt i livet, er studenter, er egentlig ikke «tuned in» på den typen temaer. Så går årene, og så opplever man kanskje at det er for seint.

Hveem tror at åpenhet er viktig i de tilfellene hvor kvinner kvier seg for å gå til en gynekologisk undersøkelse.

– Da er det viktig at man snakker om det, og har en åpenhet rundt dette. Vi kvinner kan være litt ambassadører for hverandre. «Er det lenge siden du har gått og sjekka deg?». At vi minner hverandre litt på dette.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Dersom man skulle bli ramma av livmorhalskreft, må man ha med seg den samme type åpenheten videre, mener hun. Spesielt om man har barn.

– Det kan være vanskelig å snakke om dette. Da er det viktig å få frem at vi har kreftkoordinatorer i kommunene. Det er et lavterskeltilbud som også kan hjelpe til i ulike situasjoner. Eller så kan man snakke med fastlegen, så man får kartlagt om det er barn og unge som for eksempel trenger ekstra oppfølging, sier Hveem, og utdyper:

– Når alvorlig sykdom rammer, rammer det ikke bare pasienten, men også de som står rundt. Det å få litt hjelp til å sortere hva som er viktig, og være åpne med tanke på skole og barnehage. Sette lærere inn i hva som skjer. Det kommer sannsynligvis være dager som er ekstra vanskelige og belastende for familien, og da påvirker jo dette barna og hvordan de har det.

Dagsavisen har tidligere også skrevet om Treffpunkt, som finnes flere steder i landet, som er et tilbud til barn og unge som har foreldre med alvorlig sykdom.

– Da er dette et møtested der man kan komme sammen med andre og snakke om det som er vanskelig, men også det som er bra.


Mer fra Dagsavisen