Kommentar

Hva skjedde med: «Vi dreit oss ut?»

Kjære Vanessa, Synnøve og Pia. Kan dere ikke skrote den PR-planen, og gjøre det dere er aller best på? Vær ærlige.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

En god del av kritikerne til den nye skjønnhetssalongen på Frogner, har et ikke-eksisterende forhold til Rudjord, Skarbø og Tjelta. Sånn er det ikke for meg. Å følge med på at heltene mine har blitt sablet ned av det som har virka som «alle» den siste uka, har vært ambivalent. Spesielt siden jeg skrev om det selv.

Skjønnhetsklinikk som et «tilbud kvinner mangler»? Virkelig?

Tirsdag kveld, etter et enormt trykk med kritikk, skjedde det. Tjelta, Skarbø og Rudjord trakk seg fra skjønnhetsklinikken de hadde takka ja til å promotere. Sistnevnte skulle ha «blomsteransvaret», ifølge en nå slettet podkast-episode, så nå må de finne en annen som kan ta med liljer som kan stå ved siden av fillers-nålene.

Men jobben til damene er gjort: Få folk til å snakke om bedriften. Vinneren er lege Karim Sayed. Hvis han får byggetillatelse på Frogner da. For å være ærlig, håper jeg det går til helvete.

Apropos ærlighet.

Det spennende med denne saka, er at kjendis-trioen muligens hadde kommet helskinna gjennom dette, hvis ikke ordet «kvinnehelse» hadde blitt brukt. Og hvis ikke det hadde kommet fra tre smarte damer, som har vært åpen om temaer som myomer-knuter i livmoren, fødsler, ufrivillig barnløshet, PMS og fødselsdepresjon.

Ja. Tro det eller ei, dette er faktisk damer som har belyst kvinnehelse. Den ekte varianten. Gjennom ærlighet, åpenhet og sårbarhet.

Kritikken fra tilfeldige folk på sosiale medier er en ting. Det samme med aviskommentatorer. Det delte Rudjord på story, med et «hehe, dere er velkommen likevel!». Men tilbakemeldingene fra pod-lytterne, målgruppa, fansen? Kjendis-kollegaer de respekterer og ser opp til, som Live Nelvik, Christine Dancke, Kaveh Rashidi?

Den kritikken vet jeg at svei. Og da ble det også musestille.

De skjønte nok at de hadde driti seg ut, når deres egen gjeng følte seg tråkka på. Folk som meg selv, som har hørt på i årevis, grått og ledd og heiet på dem. Blitt kjent med Tjelta gjennom podkasten, vært med på jentetur i London, på sykehuset da Vanessa ble lagt inn der, i bilen til Synnøve da hun spilte inn episoden alene, gråtkvalt fordi bestevenninna gikk gjennom noe av det tøffeste man kan oppleve. Bryllup, begravelser, skilsmisser. Vi har vært med. Vi har stått sammen med dem.

Derfor følte vi også at vi sto der ved siden av dem og gliste på fronten til DN, med ordet «kvinnehelse» og «skjønnhetsklinikk» i samme tittel.

Mange hevdet at bruken av ordet kvinnehelse var et PR-stunt. Men jeg «kjenner» disse damene. I alle fall to av dem. Jeg vet at de hater å bli eldre, at de drømmer om ansiktsløft, at de ikke skjønner hvorfor det skal være så immari gærent å ønske seg det. Men det føltes nok ikke riktig å si rett ut at de støtter Botox, så de pynta litt på det og fikk det til å virke som et manglende tilbud for kvinner. Vel, vel. De skulle ha skjønt at de ikke kunne gå inn i en bedrift når de ikke kunne være ærlige om hvorfor.

Det er fint at de kommer med en beklagelse. At de innrømmer at bruken av kvinnehelse ble feil. Men å si at de trekker seg fra klinikken fordi de som jobber der skal få arbeidsro?

Det er nesten like feigt som å ikke møte opp på Dagsnytt 18, slette og blokkere negative kommentarer fra egen Instagram-profil, nekte å stille til noen intervjuer bortsett fra en felles uttalelse som ingen av dem har skrevet selv, og fjerne podkast-episoden hvor de lyver om at dette var deres idé.

For vi må ikke glemme, det har de gjort.

Når det har stormer som nå, og verden har fått tre felles fiender, vil alltid kritikken bli en blanding av saklig og ikke-saklig. Å drite disse damene ut for å være opptatt av eget utseende, eller spekulere i om de er intelligente eller ikke – det er anti-feminisme på sitt verste, og ikke til hjelp for noen.

Vi må derfor huske hva det er som kritiseres her. Det er ikke et personangrep, det er en reaksjon på at vi lever i et samfunn hvor kvinner blør uten å få helsehjelp, og samtidig forventes å bruke alle pengene våre på hvordan vi ser ut.

Samfunnet vårt er rett og slett føkka. Og jeg er glad for at vi har snakket så mye om det de siste dagene, og at folk til og med har brukt denne muligheten til å samle inn masse penger til faktisk kvinnehelse. Likevel er jeg skuffa over at Skarbø, Rudjord og Tjelta ikke har sagt noe. Ikke deltatt i debatt, forsøkt å gjøre seg forstått, eller bare sagt: Vi dreit oss ut. Det ble feil.

Kanskje er stillhet effektivt, kanskje fordufter kritikerne raskere. Men hva med integritet? Hva med å bruke den PR-strategien som har fått meg til å høre på Rudjord og Skarbø hver uke i fem år? Nemlig ærlighet. Sårbarhet. Noe ekte! Jeg krysser fingrene for torsdagens podkast-episode. Det kan bli den aller siste jeg hører på.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen