Byhistorie

Husokkupasjonen i Skippergata

Vinteren 1981-1982 okkuperte ungdommer bygården Skippergata 6. Drømmen var et selvstyrt ungdomshus, men da gradestokken trakk ned mot tjue minus var husokkupasjonen langt fra idyll.

Ungdom bærer møbler inn i Skippergata 6/6b som ble okkupert av Ung-Mob 9. oktober 1981 og revet 26. mars 1982. I bakgrunnen ses Oslo havnelager
Ungdom bærer møbler inn i Skippergata 6/6b som ble okkupert av Ung-Mob 9. oktober 1981 og revet 26. mars 1982. I bakgrunnen ses Oslo havnelager.

9. oktober 1981 tok to hundre ungdommer over Skippergata 6/6b. Husokkupasjonen kom ikke uventet, selv om bare noen få visste i forkant hvilket hus som skulle tas. Bakgrunnen var krav fra Ung-Mob til kommunen om et selvstyrt aktivitetshus. Ung-Mob, eller Ungdomsgruppa mot bøteterror, ble stiftet i juni 1981 i Slottsparken som protest mot bøtene etter ungdomsopptøyene natt til 1. mai dette året. Inspirert av selvstyrte ungdomshus i europeiske byer som Zürich, Amsterdam, Berlin og København ville de skape et slikt fristed. «Det er ikke forbudt å være ungdom» skrev Ung-Mob om okkupasjonen av Skippergata: «Politikerne har i årtier preika om at ungdommen i byen trenger ‘Et sted å være’, men så seint som dem jobber ville vi ha fått pensjonisthus isteden. Derfor tok vi saken i egne hender, og nå er det sjølstyrte ungdomshuset et faktum». Planen var øvingslokaler og studio, film og fotogruppe, trykkeri, verksteder, kafé og senter for ungdom.

Den gamle bygården i Skippergata 6 var fra 1870-tallet, og lå like ved havnelageret. Gården lå i «Grunnlinje-traseen» og sto tom og forfalt i tretti år i påvente motorvei. Dette var stedet Rigmor Johnsen ble drept i 1957, drapet Fredrik Fasting Torgersen kjempet for å bli frikjent fra. Nå ble bygården hjem for ungdom på jakt etter et sted å bo. Femti rom skulle ryddes, vaskes og pusses opp. Okkupasjonen ble langt fra noen idyll. Taket var fuktskadd, loftet invadert av duer og flere vinduer knust. Vinteren 1981–1982 ble spesielt kald og uten innlagt vann eller fungerende doer, og begrenset mulighet for oppvarming, ble husokkupasjonen tøff for mange. Helserådets konklusjon var at huset ikke var egnet til bolig.

«Huset er vårt» ble det malt på den ene ytterveggen, og en stor, rød knyttneve på veggen mot kai-anlegget. Allmøtet skulle være husets øverste organ. Slagordet var «All makt til ingen». Det ble raskt konflikt mellom politiske aktivister og ungdom som trengte huset for å bo og være trygge. Mange var pønkere, gatebarn og rusmisbrukere. Kommunen ønsket å flytte ungdommene til Skippergata 3, men 20. oktober bestemte husokkupantene seg for å forbli i nummer 6. Jula 1982 var spesielt kald og soveposene frøys fast i gulvet. Beboerne skrev en ønskeliste til «Kjære Kongen, Regjeringen, Oslo kommune, Albert og alle dere andre» med en bønn om å se deres situasjon.

Hei
Du må ha et aktivt abonnement for å lese videre

5 uker - 5 kroner

KJØP

Powered by Labrador CMS