Lokalpolitikere i Oslo legger press på regjeringen: Krever høyere trygdeytelser

– Jeg blir veldig bekymra når de i vår bydel som mottar uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP), faktisk ikke får dekket kostnadene til livets opphold, sier Mari Morken (Ap), leder av bydelsutvalget i Alna.

De siste årene har det kommet mange rop om hjelp fra uføretrygdede, minstepensjonister og personer som mottar arbeidsavklaringspenger. Gang på gang har de forsøkt å nå fram til politikerne med sitt budskap om at minstesatsene må settes opp. Med økte priser og dyrtid har situasjonen forverret seg ytterligere for denne gruppen.

– Jeg er redd det blir en ond sirkel for mange når man ikke får nok til å klare seg i hverdagen. Dette er mennesker – som av ulike grunner – desperat må finne kreative løsninger for å få endene så vidt til å møtes, sier Morken.

Støtter byråden

Sist uke ble denne tematikken flombelyst i Debatten på NRK. Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) fikk spørsmål om regjeringen vil heve minstesatsen til trygdede til et nivå som ligger over EUs fattigdomsgrense. Svaret var nei.

Men Rina Mariann Hansen (Ap), byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo, mener de statlige trygdeytelsene må økes. I et intervju med Dagsavisen viste hun til at minstesatsene som gis til uføretrygdede og mottakere av arbeidsavklaringspenger er for lave.

– Når man får innvilget uføretrygd, er det fordi man ikke kan jobbe. Ytelsen må være stor nok til at man har nok til livsopphold, og det er den ikke i dag, sa Hansen.

Hun får nå støtte fra lokalpolitikerne i bydelene Grorud, Alna og Stovner. Disse bydelene har den høyeste andelen uføre i Oslo.

– Jeg mener i likhet med henne at når man mottar uføretrygd, så er det fordi man ikke har mulighet til å jobbe, sier Mari Morken.

[ Utfordrer egen regjering: Mener trygdeytelsene må økes ]

Dette er minstesatsen

Minstesatsen for arbeidsavklaringspenger (AAP) er i dag på 2 G for dem som er 25 år og eldre, som betyr en inntekt på snaut 223.000 kroner i året før skatt. For AAP-mottakere under 25 år, er minstesatsen to tredeler av 2 G, som tilsvarer rundt 148.000 kroner. Ifølge Nav er det nærmere 56.000 AAP-mottakere som får minstesats.

Når det gjelder uføretrygdede, er 87.500 personer registrert med minsteytelse, ifølge Nav. For en person som er gift eller har samboer, er minstesatsen for uføretrygdede på litt over 254.000 kroner i året før skatt, mens den for enslige er på rundt 276.000 i året.

På spørsmål fra Dagsavisen om det er aktuelt å heve minstesatsene, svarte arbeids- og inkluderingsminister Persen at de ikke har foreslått det i statsbudsjettet.

– Men det er en situasjon som kan endre seg. Og jeg kommer med en stortingsmelding til våren der vi skal følge opp evalueringen til pensjonsutvalget, og der er blant annet minstesatser et tema. Men det er viktig at vi ser på dette helhetlig, sa Persen.

[ Regjeringen sier nei til økt trygd til de fattigste før jul ]

Leder av bydelsutvalget i Stovner, Rashid Nawaz (Ap), skriver i en SMS til Dagsavisen at han er skuffet over at ministeren ikke vil gå inn for økt minstesats for uføre og mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP).

Lederen av bydelsutvalget i Grorud Anders Ø. Røberg-Larsen (Ap) sier han er enig i at regjeringen bør se på minstesatsene.

– Spesielt nå i den tiden vi er i med økte kostnader og mange som har det vanskelig økonomisk. Jeg tenker at det er noe regjeringen absolutt bør vurdere, sier Røberg-Larsen.

Han bekymrer seg for økte forskjeller.

– Det blir så store forskjeller mellom dem som går på stønader og dem som har jobb. Spesielt i Oslo, og byen blir veldig delt. Det er veldig tydelig i min bydel at man gjerne skulle hatt noe mer til de som har minst, sier han.

[ Halvparten i matkøen er barnefamilier: – Flere ganger har det kommet over 750 ]

Forventer mer

Da arbeids- og inkluderingsminister Persen (Ap) fikk spørsmål fra Dagsavisen om hva regjeringen gjør for å få ned fattigdommen i Norge, svarte hun:

– Det er en veldig krevende tid for veldig mange mennesker, og det rammer hardest de som har minst. Vår viktigste oppgave er å sørge for at folk har jobb og økonomi til å komme seg gjennom krisen, og at forskjellene ikke øker. Vi kan ikke løse dette bare ved å bruke mer penger. Det vil være negativt for folks økonomi, fordi renta vil øke mer enn nødvendig. Vi er nødt til å ha offensiv omfordeling og målrettede tiltak for de mest utsatte i samfunnet. Det gjør regjeringen nå.

[ Hvor lenge kan det være black week i Ap? ]

Mari Morken i bydel Alna understreker at mange uføretrygdede ikke har mulighet til å jobbe og at de må ha en ytelse de kan leve av. På spørsmål om hva hun mener om at arbeidsministeren og regjeringen foreløpig ikke vil øke de statlige trygdesatsene, svarer hun:

– Det virker som at hun deler mye av bekymringen, men fortsatt ikke vil øke satsene. Når ministeren deler bekymringen som jeg og byråden har, så håper jeg jo inderlig at partiet på landsbasis også ser at det ikke holder å bare dele bekymringen. Her må vi gjøre noe mer konkret, sier Morken.

Hun håper fortsatt at regjeringen vil snu.

– Jeg håper at regjeringen lytter til oss som er politikere i bydelene der mange er uføretrygda, og som ser hvordan dagens situasjon påvirker dem, sier hun og legger til:

– Vi trenger faktisk at noe gjøres for de menneskene som er i denne situasjonen. Uføretrygden er for dem som ikke er i stand til arbeide, da er det en forutsetning at satsene er nok til å kunne leve et vanlig liv, sier hun.

[ Høyre vil igjen kutte i barnetillegget til uføre: – Rammer dem som har det kjipest ]

[ – Jeg syns det utrolig provoserende å lese at man skyver renta foran seg ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen