Halvparten i matkøen er barnefamilier: – Flere ganger har det kommet over 750

På tross av regnværet en onsdag formiddag i mai, har godt over 650 personer stilt seg i kø for å få utdelt gratis mat på Fattighuset i Oslo. Allerede sju om morgenen møter flere opp for å sikre seg en kølapp til matutdelingen som åpner fire timer senere.

De siste i køen får bare med seg ett brød, én større pakke egg og fire bokser brus. De frivillige beklager, det var alt de hadde den igjen dagen. Mange spør om de kan få to pakker egg, men det er det ikke nok til.

– I gjennomsnitt pleide det å være rundt 200–300 i matkøen. Under pandemien var vi oppe i 600-700, og etter at flyktningene fra Ukraina kom til Norge er det igjen 600–700 to ganger i uka. Flere ganger har det kommet over 750, sier styremedlem i Fattighuset, Desiré Sander.

Frivillige Lena Kristoffersen rekker ut en pakke med egg, pakket inn i kommunens grønne avfallsposer. «Spasiba» svarer personen på ukrainsk i den andre enden. Også denne onsdagen er det mange ukrainske flyktninger, med og uten barn, i køen.

[ Flyktningbosetting: Vil vurdere permanente endringer ]

Løft for barnefamilier

Da byrådet nylig la fram det reviderte budsjettet for Oslo kommune, foreslo de å sette av 22,8 millioner til økt sosialhjelp for å styrke økonomien til de fattigste barnefamiliene.

Pengene kommer delvis som følge av en endring på Stortinget. I lang tid har flere partier kjempet for at barnefamilier som mottar økonomisk sosialhjelp, ikke skal få avkortet barnetrygden. I fjorårets budsjettforhandlinger med regjeringen fikk SV gjennomslag for dette, og resultatet er at kommunene som tidligere har avkortet barnetrygden nå blir kompensert med flere millioner.

Oslo var en av de kommunene som ikke avkortet barnetrygden. Til gjengjeld var de økonomiske tilleggene barnefamilier med økonomisk sosialhjelp fikk lavere enn statens. Nå skal Oslo etter planen kompenseres med 33,7 millioner og kommunen kan dermed øke tilleggene til de fattigste barnefamiliene.

For eksempel foreslår byrådet å øke de veiledende satsene for barnetillegget for barn i alderen 0–5 år med 1.565 kr.

Likevel er det ikke nødvendigvis et en-til-en forhold mellom statens kompensasjon og det nye barnetillegget.

[ Tillitsbombe blant ungdom i Oslo: – Betydelige klasseforskjeller ]

Rina Mariann Hansen (Ap) er byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester. Hun sier de ønsker å utjevne forskjeller og sikre barn og unge gode leve- og oppvekstvilkår.

– Det vi forslår i revidert budsjett er et viktig løft for barnefamiliene, som vil få mer å rutte med når vi de veiledende satsene for barnetillegg økes, sier hun.

Hansen sier de har fulgt med på situasjonen for barnefamilier som mottar sosialhjelp, og sett at det har vært et behov for å øke satsene.

Tidligere hadde Oslo en regel om at familier bare får tillegg for inntil tre barn. Nå foreslår også byrådet at NAV-kontorene heller skal gjøre en individuell vurdering for familier med mer enn tre barn.

Se økningen her:

[ Flyktningenes første 17. mai: – De lurer på om de får se kongen ]

Prioriterer barna

På Fattighuset i Oslo er flere av barnefamiliene i køen sosialhjelpsmottakere. I likhet med de ukrainske flyktningene som flere aviser har skrevet om, opplever de at pengene de får av kommunen ikke er nok til å betale for mat, strøm og husleie.

Desiré Sander mener økningen byrådet foreslår nå er et steg i riktig retning.

– Bare noen få hundrelapper kan hjelpe. Man får litt mer til å kjøpe mat. Det er litt ekstra, men det vil ikke få folk ut av fattigdommen. Det er dyrt å ha barn. Alt av barneklær og alt som har med barn å gjøre. Vi ser mye barnefamilier her, nesten halvparten i køen er barnefamilier, sier hun.

De andre frivillige nikker. Det sier køen nesten alltid består av halvparten barnefamilier. Desiré har vært styremedlem i fattighuset siden november, og vært frivillig i litt over fire år. Hver onsdag og fredag deler de ut mat fra 11–13 på dagen. Utdelingen av kølappene starter kl. 09.

– Foreldre har ikke råd til å prioritere seg selv. Alt eller mesteparten går til barna, husleie og strøm. De har lite eller ingenting til seg selv, og det gjør dem ikke noe, men det burde ikke være sånn. Det er mange som har sagt nei til barna sine til forskjellige aktiviteter fordi de ikke har råd til å ta dem med. Det finnes mange gode tilbud her i byen, men det er få plasser og mangel, sier hun.

[ Flere studentfamilier er avhengig av sosialhjelp. SV er bekymret for utviklingen ]

Blir værende

I 2021 mottok 19.523 husholdninger sosialhjelp i Oslo. Hver husholdning mottok i snitt utbetaling i 5,3 måneder.

I motsetning til inntekt fra arbeid gir ikke sosialhjelp rett til feriepenger, sykepenger eller pensjon. Inntekt fra sosialhjelp gir heller ikke mulighet til å ta opp boliglån i privat bank eller i Husbanken.

På landsbasis tilhørte 115.000 barn i 2020 en husholdning med vedvarende lav inntekt ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er en andel på 11,7 prosent av alle barn og en like stor andel som året før.

Professor i sosialpolitikk ved OsloMet, Kjetil van der Wel, forklarte for Dagsavisen i 2020 at reglene for hvor mye familiene får er så strenge fordi sosialhjelp er ment å være en minsteytelse som skal gi bistand til personer og familier i et midlertidig knipetak.

– Ytelsen holdes lav fordi man ønsker å motivere stønadsmottakerne til å komme i jobb – det skal lønne seg å jobbe, sa han.

Han pekte på at problemet oppstår fordi sosialhjelpen ofte blir en arbeidsledighetstrygd for dem som ikke har andre rettigheter.

– Mange av dem blir langtidsmottakere av sosialhjelp fordi de er utestengt fra arbeidsmarkedet på grunn av helseproblemer, manglende kvalifikasjoner eller diskriminering. For disse familiene og husholdningene er risikoen stor for at barn vokser opp i fattigdom.

Selv om familiene i snitt mottar sosialhjelp i 5,3 måneder, peker Kjetil van der Wel på at mange av disse ofte havner tilbake på sosialhjelp. Situasjonen blir derfor permanent over flere år, selv om de har arbeid eller mister sosialhjelpen i kortere perioder.

– Om vi skal få bukt med barnefattigdommen må arbeidslivet bli mer inkluderende, og familier tilbys tilstrekkelige og forutsigbare ytelser, sa van der Wel.

Også Desiré Sander på Fattighuset mener arbeidslivet må bli mer inkluderende.

– Det er mange som vil jobbe som ikke har muligheten til det. Vi har mange uføre som ikke er hundre prosent ufør, og som kan jobbe delvis. Tilrettelagte arbeidsplasser for dem er kjempeviktig. Det finnes noen tilbud rundt omkring, men det er mange som ikke får den hjelpen de trenger. Det er veldig vanskelig å få godkjent at man er ufør i helsevesenet, og folk blir gående på sosialhjelp i veldig mange år, sier hun.

[ Flere partier vil øke sosialhjelpen – regjeringen stritter imot ]

Saken fortsetter under videoen

Vil øke mer

I disse dager forhandler regjeringens budsjettpartner SV om det reviderte nasjonalbudsjett. Å øke sosialhjelpen og barnetrygden er høyt på ønskelista deres.

– SV sier de jobber for å øke sosialhjelpen og barnetrygden i budsjettforhandlingene. Hvis de får økt satsene utover det Oslo nå foreslår, risikerer da Oslo at satsene i Oslo igjen blir lavere enn statens?

– Dette er det for tidlig å si noe om, svarer byråd i Oslo Rina Mariann Hansen (Ap).

Desiré Sander på Fattighuset håper SV får økt støtten enda mer.

– Det er kjempeviktig. Alle monner drar. Noen få hundrelapper i måneden utgjør en stor forskjell for de som ikke har fra før av, sier hun.

I Bergen kommune har de høyere satser for flere av tilleggene til barnefamilier. Rina Mariann Hansen sier at Oslo på sin side har en rekke ordninger som kommer barnefamilier til gode.

– Det er også naturlig å se sosialhjelpa i sammenheng med dem, for eksempel har Oslo gratis AKS for alle 1. og 2.-klassinger, og for 3. og 4.-klassinger i levekårsutsatte bydeler. Og i revidert budsjett foreslår vi også å utvide denne ordningen, slik at alle tredjeklassinger i Osloskolen får et gratis tilbud fra høsten 2022. Bydelene har også mange gratis eller rimelige fritids- og aktiviteter og det er god tilgang på utlån av diverse utstyr. Det er dyrt å bo i Oslo og vi er nok den kommunen som har de høyest tilskuddene til boutgifter til sosialhjelpsmottakere.

Desiré Sander mener det er bedre om familiene hadde fått lov til å velge selv hva de vil bruke pengene på.

– Det er klart det er viktig med gratis utlån av utstyr og lignende, men det er greit at foreldre skal få lov til å velge selv hva de vil bruke pengene på, og råde over dem selv, sier hun.

---

Barnefamilier som mottar sosialhjelp i Oslo

• 74 prosent av husholdningene hadde ikke barn, mens 26 prosent hadde det.
• Den vanligste familietypen med barn var en enslig forsørger med ett barn. Til sammen utgjorde disse 8 prosent av husholdningene. Det var vanligst å ha barn i alderen 11—17 år.
• 8 prosent av husholdningen hadde to barn og av dem var det også flest enslige
• 4 prosent av husholdningen hadde tre barn, og 2 prosent av husholdningene hadde fire barn.
• Under 1 prosent av husholdningene som mottok sosialhjelp i 2021, hadde seks eller flere barn.

Kilde: Velferdsetaten i Oslo

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen