– De statlige ytelsene strekker ikke til for folk i Oslo. Så det må definitivt ses på, og Ap må ta disse spørsmålene på stort alvor, sier Rina Mariann Hansen (Ap), byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo.
Hun viser til at minstesatsene som gis til uføretrygdede og mottakere av arbeidsavklaringspenger er for lave, og overfor Dagsavisen gjør hun det klart at de må økes.
– Når man får innvilget uføretrygd, er det fordi man ikke kan jobbe. Ytelsen må være stor nok til at man har nok til livsopphold, og det er den ikke i dag.
Hun gir dermed et annet svar på dette spørsmålet enn det arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) ga i Debatten på NRK denne uka.
Programleder Fredrik Solvang spurte blant annet om Ap vil heve minstesatsen til uføretrygdede til et nivå som ligger over EUs fattigdomsgrense. Svaret var nei.
Hansen som har ansvaret for sosial- og velferdspolitikken i Norges største by, mener derimot at det er åpenbart at det må gjøres.
– En stor andel av dem som mottar sosialhjelp i Oslo, får det som en supplerende støtte til statlige ytelser. Det betyr at de statlige ytelsene ikke strekker til.
Rop om hjelp
De siste årene har det kommet mange rop om hjelp fra uføretrygdede, minstepensjonister og personer som mottar arbeidsavklaringspenger. Gang på gang har de forsøkt å nå fram til politikerne med sitt budskap om at minstesatsene må settes opp. Med økte priser og dyrtid har situasjonen forverret seg ytterligere for denne gruppen.
En hovedårsak til at mange ikke klarer seg, er at boutgiftene spiser opp det meste av trygda – og det er særlig et stort problem i storbyer som Oslo, der det er dyrt å bo.
Mange ser seg derfor tvunget til å søke om økonomisk sosialhjelp, som er en midlertidig ytelse og blir omtalt som velferdsstatens siste økonomiske sikkerhetsnett.
Men det er mange som ikke orker belastningen det er å søke om denne formen for nødhjelp.
Byråden i Oslo mener det må være bedre at satsene på de statlige trygdeytelsene settes opp til et nivå som gjør at folk har nok til å klare seg.
– Det paradoksale er at alt er offentlige penger. Både sosialhjelpen og de statlige ytelsene må ses i sammenheng, sier Hansen.
[ Ber om julehjelp på Finn: – I perioder stresser jeg så mye at jeg ikke spiser ]
Matkøene øker
Hansen ser med stor bekymring på at stadig flere av Oslos innbyggere oppsøker organisasjonene som deler ut mat.
Frelsesarmeen fortalte nylig til Dagsavisen at de gjennom året har sett en kraftig økning i antallet personer som tar kontakt fordi de ikke har råd til mat.
Før jul deler Frelsesarmeen ut en større matkasse til folk som ber om det, og i midten av november hadde 660 husstander i Oslo allerede søkt om å få en slik kasse. Det er like mange som de delte ut totalt før jul i fjor.
– Så vi vet jo at dette tallet kommer til å øke ganske grasalt, uttalte Irene Mathisen, som er leder på Slumstasjonen.
I Oslo lever det rundt 90.000 personer i en husholdning med vedvarende lavinntekt. Det er enorme forskjeller mellom bydelene, og Oslo ligger langt over landsgjennomsnittet når det gjelder andelen barn som vokser opp i fattige familier.
Oslo kommune har ikke hatt en overordnet strategi for å bekjempe ulikhet, men den kommer neste år.
Hansen mener kommunen har gjort mye bra for dem som har lite penger. Hun viser blant annet til at de har hevet barnetilleggene i sosialhjelpen og justert satsene med prisstigningen.
Selv om det nå kommer mange rapporter som tyder på at stadig flere sliter tungt økonomisk, har ikke Oslo kommune sett en kraftig økning når det gjelder søknader om økonomisk sosialhjelp.
Men Hansen ser ikke det som et godt tegn – fordi det ikke nødvendigvis sier noe om hvor mange det er som sliter.
Det har riktignok vært en viss økning den siste tida, som i hovedsak skyldes at mange ukrainske flyktninger har bosatt seg i Oslo, men de siste årene har antallet som søker sosialhjelp gått ned.
– Det er vanskelig å si om det er reelt eller om det er fordi folk ikke ønsker å oppsøke Nav, sier Hansen.
[ Kan de ikke flytte til Sveits, som alle andre som synes de ikke har det godt nok her i landet? ]
– Et samfunnsproblem
Tidligere i år fortalte Hansen til Avisa Oslo at nesten 50.000 innbyggere i Oslo mellom 20 og 66 år verken har registrerte jobber, er i utdanning eller mottar noen form for Nav-støtte.
Kommunen har satt i gang et arbeid for å finne disse personene og de er særlig opptatt av å nå ut til unge. Dette har de gjort for å få mer kunnskap om hvorfor så mange ikke oppsøker Nav.
– Det er et stort samfunnsproblem at en betydelig andel av befolkningen ikke er i arbeid, utdanning og heller ikke mottar ytelser, sier Hansen.
De har satt inn mest ressurser i bydelene der levekårsutfordringene er størst. Hansen forteller at utekontakter jobber sammen med Nav for å nå ut med informasjon om hjelpeapparatet som finnes.
– Vi håper å få kunnskap om hvorfor folk ikke oppsøker Nav og ikke minst bidra til at de kan komme i jobb eller utdanning.
Målet er at alle som trenger hjelp, skal få det, og Hansen oppfordrer derfor alle som er i en vanskelig økonomisk situasjon eller som sliter med å finne seg jobb, til å ta kontakt med Nav.
– Det er kanskje et rart politisk mål at flere bør søke hjelp hos Nav. Men om folk trenger mer varig økonomisk sikring, ønsker vi at flere gjør det.
[ – Krise følger krise, og regjeringen følger opp med forbauselse i stedet for handling ]
Aps fall og kritikken
Arbeiderpartiet har den siste tida sett at oppslutningen har falt dramatisk, og i en av meningsmålingene var den nede på litt over 15 prosent.
Kritikken har haglet fra alle kanter, og partiet har også fått stryk for måten de har møtt dem som sitter nederst ved bordet og som ikke vet hvordan de skal komme seg ut av det økonomiske uføret.
På spørsmål om Hansen er skuffet over egen regjering og om hun har savnet et mer offensivt Ap når det gjelder å sette inn kraftfulle tiltak som hjelper dem som har minst, svarer hun:
– Jeg tenker at regjeringen bare har sittet i ett år. De har levert et budsjett i en vanskelig tid, og de kunne åpenbart ikke innføre alt i det første. Men vi må se på disse tingene framover.
Og så legger hun til:
– Vi må alltid være et parti som skjønner hva som rører seg i samfunnet. Samfunnets sikkerhetsnett og vern av velferdsstaten, må være noe av det viktigste for Ap – alltid. Når vi er nede på 15 prosent, har vi skuffet mange. Vi må helt åpenbart gjøre noe med det.
[ Fattig i verdens rikeste land ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
