Kun tilfeldigheter reddet ham fra Putins krig

– Jeg kunne vært med i denne krigen. I 2019 fikk jeg to jobbtilbud: Ett var fra et norsk selskap, et annet fra et ukrainsk. Kun tilfeldigheter gjør at jeg står i fredelige Oslo i dag, i stedet for å sitte i en skyttergrav i Ukraina, sier Egor (29) til Dagsavisen.

Han vil helst ikke at Dagsavisen bruker etternavnet hans. Egor er russisk statsborger, og i stridsdyktig alder. Han er med andre ord en av alle de russiske mennene Putins regime nå ønsker å kunne innrullere som soldater i angrepskrigen mot Ukraina.

Dagsavisen møter Egor på demonstrasjonen utenfor Russlands ambassade onsdag kveld. Demonstrasjonen ble arrangert av den norsk-russiske vennskapsforeningen SmåRådina, mot Putins planer om såkalt generell mobilisering. Det betyr at alle russiske menn nå kan innkalles som soldater.

– Krigen er kommet enda nærere i dag. Det føles slik det gjorde helt i starten av invasjonskrigen, på og like etter den 24. februar. Nå gjelder krigen også de russiske vennene mine, og familien min. Før demonstrerte vi utenfor ambassaden for å vise vår støtte til Ukraina. Nå demonstrerer vi for å vise vår støtte til Ukraina og til Russland. Nå er uskyldige folk i fare i begge land, sier Egor.

[ «Hvordan komme seg ut av Russland» trender på russiske søkemotorer. Spørsmålet er hvor mange som tør si noe, sier forsker om Putins siste tale ]

Demonstrasjon ved Russlands ambassade

Rundt femti personer hadde møtt fram på få timers varsel for å demonstrere mot mobiliseringsvarselet spesielt, og mot krigen generelt.

Blant dem var også Natalia Vorobieva, Marina Jensen og Evgeniya Khoroltseva. De har alle mannlige familiemedlemmer i Russland, menn som nå kan bli innkalt til å kjempe Putins krig.

– Hittil har familiemedlemmene mine i Russland vært rolige. «Slapp av, jeg er for lengst ferdig med militærtjenesten, jeg kommer selvsagt aldri til å dra i noen krig», har vært gjennomgangstonen. Putins tale onsdag morgen endrer alt. Jeg har to brødre. En av dem er 40 år. Nå har han valget mellom å skjule seg, eller forsøke å gå rettens vei for å unngå mobilisering. Det er mulig, men komplisert, og dessuten kan man havne i fengsel for å være pasifist, sier Evgeniya Khoroltseva, som også er med på å arrangere demonstrasjonen.

Prøver å flykte

I Vesten kan man lett få inntrykk av at russere flest knapt har fått med seg at russiske soldater dør i Ukraina. Det stemmer ikke, sier de tre kvinnene.

– Mange har panikk nå. Folk prøver å rømme Russland. Men grensene er stengt for menn i stridsdyktig alder, sier Natalia Vorobieva.

Vorobieva har også en bror som i «rett» alder for mobilisering hjemme i Russland.

– Folk er ikke dumme. Man kan kanskje klandre russerne for at de ikke har brydd seg nok tidlig nok. Krigen har vært noe man kunne følge på avstand. Nå forstår folk veldig godt at den angår dem selv. «Skal jeg måtte dø? For hva?» spør mennene seg. «For Putin, og dette fedrelandet han snakker om?» sier Evgeniya Khoroltseva.

[ Kommentar: Lars West Johnsen: Det skulle ikke kunne skje igjen. Men faren for full krig i Europa rykker nærmere ]

Forsvunnet fetter

Marina Jansen er bekymret for fetteren sin.

– Han skulle emigrere fra Russland, nå i oktober. Men nå er grensa stengt for alle under 45. Jeg får ikke tak i ham lenger. Det går rykter om at det russiske militæret henter med seg soldater i hytt og vær. På kjøpesentre, utenfor sykehus, de bare spør om legitimasjon, og finner «tilfeldigvis» akkurat det navnet på lista over soldater. Det kan være kun rykter. Folk er uansett redde, sier hun.

Hun hadde selv planer om å dra til Russland i overmorgen. Det blir det ingenting av nå.

– Jeg visste selvsagt at det var en risiko å dra dit. Men jeg har ikke sett moren min på tre år. Nå det helt uaktuelt. Jeg prøver å trøste mor med at Putins handlinger nå kan bety at krigen snart tar slutt. Men det er en veldig mager trøst. For hva slags slutt blir det? Et menneskeliv er ikke mye verdt for den mannen.

[ – Kun Putins død kan stoppe krigen, sa Ukrainas mest berømte forfatter i mars. Nå er boka hans med på oversikten over høstens mest interessante oversatte bøker (+) ]

1814 … 1941 … og nå

Også Natalia Vorobieva kjenner igjen følelsen fra tida like etter invasjonen 24. februar.

– Det er så uendelig trist. Så vondt at mange flere mennesker skal dø for en person. Jeg trodde ikke jeg kunne falle lenger ned, men dette føles som enda et slag rett i ansiktet, sier hun.

– Russland har benyttet seg av allmenn mobilisering kun tre ganger i historien. I 1814. I 1941. Og nå. Det sier litt om hva som foregår, sier Marina Jansen.

I 1814 var russiske soldater med på å vinne Napoleonskrigen over Frankrike, og i 1941 angrep Hitlers naziregime Sovjetunionen.

[ Britisk forfatter: – Jeg syns det er et passende bilde at elvene og strendene våre bokstavelig talt flommer over av dritt ]

Demonstrasjoner i Russland

Også i russiske byer har det vært gjennomført demonstrasjoner mot Putins mobiliseringsvarsel onsdag kveld. Det skjer selv om demonstranter i Russland risikerer svært streng straff.

Bilder og videoer delt på Twitter og Telegram viser demonstrasjoner i flere byer, særlig i Sibir. Det kommer også inn stadig flere rapporter om massearrestasjoner i de samme byene, og om bruk av vold mot demonstrantene.

[ Over tusen er pågrepet så langt, anslår menneskerettighetsorganisasjon ]

Den russiske organisasjonen «Vesna» ba onsdag morgen russere over hele Russland bli med på demonstrasjoner mot Putins mobiliseringsvarsel.

«Tusenvis av russiske menn – våre fedre, brødre og ektemenn – vil bli kastet i krigens kjøttkvern. Hva vil de dø for? Hvorfor vil mødre og barn måtte gråte? For Putins palass?» lød en av Vesnas meldinger på Twitter. «Du trenger ikke dø for Putin. Du trengs i Russland av dem som er glade i deg. For myndighetene er du kun kanonføde som kan sløses bort uten mål eller mening», skrev Vesna videre.

[ Victorias onkel satt i sovjetisk fengsel for å ha solgt Beatles-kassetter. Likevel hyller han Putin, Stalin og Sovjet. Hvorfor? (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen