– Nå er spørsmålet hvor redde russerne er. Jeg tviler på at det er særlig entusiasme for dette. På internett har man allerede sett en økning på søket «Hvordan komme seg ut av Russland». Det er tillyst demonstrasjoner i mange russiske byer kl. 19 onsdag kveld. Mange russere er redde. Mange har skjønt tegningen av Ukraina-krigen og at det ikke går så bra der. Spørsmålet nå er hvor mange som vil protestere, og hvor mange som vil prøve å komme seg unna en innkalling, sier sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt til Dagsavisen.
Han forsker spesielt på russisk og ukrainsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Russlands president Vladimir Putin kunngjorde onsdag i en direktesendt tale en delvis mobilisering, som ifølge landets forsvarsminister innebærer at 300.000 reservister kan bli innkalt. Den «delvise mobiliseringen» skal kun gjelde de som har vært i militæret og derfor er i reservestyrkene. Det er altså ikke en allmenn mobilisering som kan gjelde hele befolkningen. Mobiliseringen begynner allerede onsdag.
– Det nye er tvang
Myndighetene i Russland har vært nøye med å kalle det som skjer i Ukraina for en «spesialoperasjon». På grunn av folkeopinionen har Putin vært svært tilbakeholden med å involvere store deler av befolkningen, ikke minst middelklassen i byene. Mange av dem som har deltatt i krigen fram til nå kommer fra periferien.
– Det viktigste som skiller det som skjer nå fra før, er bruken av tvang. De som er der nå var enten inne i militæret allerede, eller de er blitt lokket med penger. Så har man sett at det ikke holdt, og at man må tvinge folk. Men de skal få lønn. De som mobiliseres nå skal bli behandlet som kontraktsoldater, altså at de skal få bedre lønn enn det som er vanlig for soldater, sier Bukkvoll.
– Nå vil en større del av befolkningen bli involvert i krigen i Ukraina. Hva vil det bety for folkeopinionen?
– Putin har fram til nå framstilt dette som noe man har gjort litt på si. Dette vil endre dette bildet. Mest sannsynlig vil de begynne med dem som avtjente militærtjeneste sist, som har det mest friskt i minne, og er sprekest. Problemet er at menn i den alderen er noen av de viktigste personene i den russiske økonomien, og har viktige jobber. Å ta ut dem fra produksjonslivet kan ha betydelige konsekvenser, sier Bukkvoll.
Han tror også at man nå ikke bare kan hente folk fra periferien.
– Det spørs hvor mange som er igjen. Jeg tror det er fare for at de ikke bare kan hente fra mindre steder, men også må rekruttere fra større byer og middelklassens barn. Men hvordan folk vil reagere er veldig vanskelig å spå. Det var jo demonstrasjoner da krigen begynte, og så døde det ut. Jeg tror mange av dem som står i fare for å bli innkalt, først og fremst vil lure seg unna.
En 30 år gammel russisk mann som heter Evgeny, har bodd i Storbritannia en stund. Han sier til BBC at han nå er bekymret for at faren på 55 vil bli innkalt.
– Jeg er i dypt sjokk nå, og er veldig sint og trist på grunn av mobiliseringen. Jeg snakker med moren min og prøver å finne ut om noen fra vår familie, en av mine brødre eller faren min, må gå i krigen. Moren min sa: «Du forlot Russland akkurat i tide», forteller han til BBC.
Han forteller at venner i Russland prøver å finne ut om de kan forlate Russland i dag eller i morgen.
Bukkvoll sier det er usikkert hvor kjapt mobiliseringen av de 300.000 soldatene vil skje.
– Putin sa i talen at de skal få oppfriskning av kunnskapen, og ikke sendes rett til fronten, så det kan ta litt tid. Men det er veldig usikkert i hvor stor grad det russiske vernepliktsverket er i stand til å håndtere mobiliseringen, for mange av dem som skal trene dem opp er allerede i Ukraina. Spørsmålet er hvor mye Ukraina klarer å få til på bakken i mellomtiden. Jeg tror ikke det blir for Ukraina klarer å gjenta det man så i Kharkiv, men de går fremdeles framover. Man kan også tenke seg at stridsmoralen øker hos russiske styrker, når de vet at de får mer hjelp og avløsning. Dette vil kunne forlenge krigen, sier Bukkvoll.
[ Russere trekker fram særlig to følelser knyttet til det som skjer i Ukraina ]
Atomvåpen?
Putins tale ble holdt dagen etter at de okkuperte territoriene i Kherson og Zaporizjzja og de russiskstøttede separatistene i Donetsk og Luhansk hevdet at de skal holde folkeavstemninger om å slutte seg til Russland 23.–27. september. Vestlige land har varslet at de ikke vil anerkjenne resultatet av disse folkeavstemningene. Men hvis områdene blir annektert, vil Putin kunne hevde at Ukraina angriper russisk territorium når de forsøker å gjenerobrer områder øst i Ukraina.
Tre kilder nær Kreml sier at folkeavstemningene skal ha til hensikt å avskrekke ukrainske styrker fra å gå videre i Donetsk og Luhansk, fordi de ikke «vil risikere å gå inn i russisk territorium», skriver den russiske regimekritiske avisen Meduza, som holder til i Riga i Latvia.
– Jeg er ikke så bekymret for folkeavstemningene som for mobiliseringen av soldater vi nå ser. Argumentet om at «Ukraina angriper russisk territorium» når de forsøker å gjenerobre områder øst i Ukraina faller på sin egen urimelighet, sier Tor Bukkvoll.
– Men kan det ikke brukes som en unnskyldning for å bruke atomvåpen, fordi Russland da er «truet»?
– Gjennom krigen har det hele tiden vært fare for eskalering gjennom to hovedscenarioer: massemobilisering og atomvåpen. Nå ser vi det ene. Bruk av atomvåpen kan ikke utelukkes, men jeg tviler på det. Jeg mener det fortsatt er lite sannsynlig med bruk av atomvåpen. Både fordi det er så ekstremt, men også fordi det er så uklart hvordan slår ut. Om Putin bruker taktiske atomvåpen i krigsområdet vil han også sette egne styrker for fare. Jeg tror han kvier seg fryktelig for det, sier Bukkvoll.
Saken fortsetter under videoen.
Putin sa dette i talen:
– Til dem som tillater seg selv å komme med slike uttalelser om Russland, vil jeg minne om at landet vårt også har ulike ødeleggelsesmidler. Når vårt lands territorielle integritet er truet, vil vi helt klart bruke alle midler vi har til å beskytte Russland og vårt folk. Dette er ingen bløff.
Tor Bukkvoll tror imidlertid forsiktige signaler fra India og Kina kan virke inn.
– Han har fått noen indirekte advarsler fra Kinas president Xi Jinping og Indias statsminister Narendra Modi. Det virker som de har signalisert at det er grenser for hvor mye de kan støtte Russland, sier Bukkvoll.
Indias statsminister Narendra Modi ba Putin om å slutte å krige da de to møttes i Usbekistan i forrige uke.
– Eksellense, jeg vet at nå er ikke tiden for krig, sa Modi til Putin under et TV-sendt møte mellom de to statslederne.
– Jeg kjenner til ditt ståsted i konflikten i Ukraina, og dine bekymringer. Vi gjør det vi kan for å avslutte dette så snart som mulig, sa Putin.
Kinas utenriksdepartement oppfordret onsdag alle parter til dialog for å finne en løsning som tar hensyn til alle parters bekymring for egen sikkerhet, ifølge Reuters.
[ Forsvarsekspert: – Helt utelukket at Russland vil klare å ta hele Ukraina ]
– Splittelse
Spørsmålet nå er også hva personene høyt i systemet i Kreml mener om mobiliseringen. En del har bedt om det lenge, men er alle enige?
– Dette vet vi jo ikke. Men ifølge russiske kilder som Meduza har snakket med, er det folk i det russiske sikkerhetsrådet som mener at det er feil med massemobilisering. Det er delte meninger i ledelsen. Spørsmålet er om de tør å gjøre noe med det. Det er et system basert på frykt. Hvis du prøver å velte Putin, risikerer du mye, sier Bukkvoll.
Han tror imidlertid faren for en større omveltning i Russland der regimet faller sammen er aller størst dersom krigen går dårlig på sikt.
– Hvis mobiliseringen vi nå ser fører til at det går bedre i krigen for Russland er det enklest for mange i Kreml å være for det. Men hvis det som nå skjer er at man sender flere unge menn i døden i et prosjekt som ser ut til å være tapt likevel, er det den verst tenkelige utviklingen for Putin. Det verste som kan skje for Putin er at det sakte, men sikkert går dårligere i krigen, og man pøser på med soldater til noe ingen tror fører til seier. Da må noen på et tidspunkt si at man må stoppe, at man ikke kan bruke opp en generasjon med unge menn for ingenting, sier han.
Han ramser opp en rekke grunner til at det ikke ligger godt an for Russland:
– Mange har ikke lyst, de har mistet utstyr, moralen er elendig etter den siste ukrainske motoffensiven. Men man kan heller ikke utelukke at dette bedrer moralen blant de russiske styrkene som er i Ukraina noe, sier Bukkvoll.
– Hva med faren for at dette eskalerer utover Ukraina?
– Hvis man bruker atomvåpen er det jo helt klart en eskalering utover Ukraina, selv om man bruker taktiske atomvåpen inne i Ukraina. Det tror jeg skal mye til, som sagt. Men noe annet som kan føre til krig med Nato, er om Russland angriper våpenleveranser fra Vesten før de når Ukraina, for eksempel ved å bombe i Polen. Hvis Russland ikke får resultater på bakken i Ukraina, kan det være de vurderer det, men det er klar over at dette er ekstremt risikabelt.
– Hvordan kan og vil Ukraina og vestlige land reagere på eskaleringen fra Russland?
– Ukraina gjør allerede så mye de kan, de sloss med det de har. Det kan tenkes dette kan føre til enda mer våpenleveranser fra Vesten.
– Hvor viktig blir de neste dagene som signal på hva som skjer videre i Russland?
– Jeg tror de blir ganske vesentlige. Hvis det blir store demonstrasjoner, vil enda flere i ledelsen tvile på at dette er smart. Men hvis eventuelle protester blir et blaff, slik man så i starten, kan det gå tilbake til sånn som det var.
[ - Russerne har trukket seg tilbake fordi de har fått bank ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
