Bøker

De gamle er eldst, også i høst

Verdenslansering av to nye Cormac McCarthy-romaner kan bli et mulig høydepunkt på høstens lange liste over oversatte bøker. Han har følge av et stjernelag voksne kvinner. Inkludert selveste Dolly Parton.

«USAs viktigste nålevende forfatter», kalles han av forlaget og bokhandlerne. Cormac McCarthy (f. 1933) har skrevet totalt ti romaner siden debuten med «The Orchard Keeper»/«Frukthagen» i 1965. Den foreløpig siste het «The Road»/«Veien», og kom i 2006.

89 år gamle Cormac McCarthy er aktuell med to romaner i høst. Her er han fotografert da «Veien» ble film i 2009.

«Veien» ble også til en dystopisk science fiction-film med Viggo Mortensen i hovedrollen i 2009, mens romaner som «All the Pretty Horses»(1992)/«Alle de vakre hestene» ble filmatisert i 2000, og «No Country for Old Men»(2005)/«Ikke et land for gamle menn» i 2007. Flere av bøkene har vunnet høythengende priser.

Etter seksten års stillhet, og med en forfatter som i sommer rundet 89 år, var det kanskje ikke å forvente at det skulle komme flere bøker fra Cormac McCarthy. Men i oktober – og igjen i november – gjør det det likevel. Først «The Passenger», som McCarthys faste norske oversetter Knut Ofstad enkelt og greit har kalt «Passasjeren». Så «Stella Maris», med lik tittel på alle språk, i november.

Ifølge forlaget er handlingen i «Passasjeren» lagt til Mississippi i 1980. Et fly har styrtet i havet. Ni passasjerer er druknet. Den tiende, samt flyets svarte boks, er borte. En mann dukker ned og oppdager alt dette. Det blir starten på mye trøbbel for dykkeren, som også jages av farens spøkelse, og sorgen over en søster som bor på en psykiatrisk klinikk. I «Stella Maris» er vi i 1972, i Wisconsin, og får høre denne søsterens versjon av hvordan livet oppleves. Hun er en glitrende matematiker, og har lange, filosofiske samtaler med terapeuten sin. Men broren, dykkeren, vil hun ikke snakke om...

Marilynne Robinson sier takk for besøket til daværende president Barack Obama etter hans besøk hos henne i 2015.

En annen, like sentral, amerikansk forfatter er Marilynne Robinson (f. 1943). I likhet med McCarthy, figurerer Robinson stadig på listene over verdige kandidater til Nobels litteraturpris.

Nå foreligger de to første bindene i hennes prisvinnende hovedverk, «Gilead»-suiten på fire bøker, på norsk. I bøkene møter vi en aldrende landsens pastor, og får følge hans tanker om livet slik han planla det målt opp mot livet slik det ble. Det handler om Gud, om bånd mellom generasjoner, om synd og tilgivelse og livet på landbygda i USA. Blant mye annet. Første bind, «Gilead» (2004), kom på norsk allerede i 2007, men gis nå ut på ny med nytt omslag. Andre bind, «Hjem», er ute i norsk oversettelse for første gang, mens bind tre og fire, «Lila» og «Jack», kommer til våren.

Kerstin Ekman (f. 1935), som er en av Sveriges mest prisbelønte forfattere, har fått en fantastisk mottakelse av romanen som kom i norsk oversettelse på sensommeren: «Løpe ulv», alias «Löpa varg». Den handler om en pensjonert skogvokter i 70-åra. En dag møter han en ulv. Det får konsekvenser, i en roman som også handler om et livslangt ekteskap, og om naturen – særlig skogen – og hvordan vi forholder oss til den. En liten bok, med stort innhold.

Franske Annie Ernaux, aktuell med «Den unge mannen», begeistret publikum da hun besøkte Oslo nylig.

«Den unge mannen» av fransk litteraturs grande dame, Annie Ernaux (f. 1940), er også en rimelig tynn flis. I den nyskrevne boka forteller forfatteren om et forhold hun hadde til en tretti år yngre mann på 1990-tallet, da hun selv var i slutten av femtiåra. Slik kom hun seg blant annet over skrivesperren som plaget henne, forklarer hun i boka. Den 82 år gamle forfatteren av bøker som «Årene» og «Hendelsen» møtte mange begeistrede lesere da hun nylig besøkte Norge.

Ung gutt, voksen kvinne er konstellasjonen i britiske Ian McEwans (f. 1948) nyeste roman, «Leksjoner». Men hos McEwan er fortelleren en unge gutten, som elleve år gammel sendes på kostskole. Han savner mamma. Det vet pianolærerinnen hans å benytte seg av... Flere år senere tenker den nå voksne mannen tilbake på hendelsene. Hva skjedde, overgrep eller kjærlighet?

Fransk-senegalesiske David Diop har skrevet «Slaveporten».

I fransk-senegalesiske David Diops (f. 1966) nye roman, «Slaveporten», er vi i Senegal på 1700-tallet. Vakre Maram blir solgt som slave, men flykter. En fransk botaniker prøver å finne henne, i en fortelling om kjærlighet og frihet, med menneskehandel som mørkt bakteppe. For sin forrige roman, «Om natten er alt blod svart», fikk Diop den internasjonale Bookerprisen.

Ungarske Agota Kristofs (1935–2011) trilogi om Tvillingene har truffet mange lesere hjemme. Romanen «I går» var den siste hun ga ut, i 1995. Boka handler om en fabrikkarbeider som drømmer om å bli forfatter. En dag endrer alt seg for ham, idet en kvinne han kjente som barn entrer livet hans. Romanen handler om umulig kjærlighet, men også om livet som flyktning – trygg, men uten det helt store framtidshåpet.

Overlevelse tross forfølgelse står sentralt i russiske Maria Stepanovas (f. 1972) bok, «Til minne om minnet». I det forlaget kaller «en familiekrønike, memoar, essay, reiseskildring og historisk dokumentar» tar hun for seg historien til familien, som mot dårlige odds overlevde 1900-tallets mange runder med jødeforfølgelser, med særlig utgangspunkt i gjenstander, brev, dagbøker og andre ting slekta har tatt vare på.

Dagbøker er stikkord også for Andrej Kurkov (f. 1961). Han er Ukrainas kanskje mest kjente romanforfatter, særlig kjent for «Døden og pingvinen» (1996). Høstens «Dagbok frå ein invasjon» er imidlertid uten pingviner – men med et desto større alvor, idet Kurkov skildrer den russiske invasjonen av Ukraina fra allerede før den begynte.

Fra Ukraina kommer også Victoria Belim, som flyttet til USA i tenåra og nå bor i Brussel. I «Røde sirener» forteller hun sin families historie, med utgangspunkt i Putins invasjon av Krim-halvøya i 2014. Hvor ble det egentlig av grand-grandonkelen, han som forsvant på 1930-tallet, og har det relevans i dag? er ett av spørsmålene Belim stiller.

Solvej Balle (f. 1962) er dansk, men har lagt handlingen i sin roman, «Om utregning av romfang» til Frankrike. Romanen handler om en kvinne som er fanget i samme døgn, som går på repeat dag etter dag, samme hva hun gjør. Boka er den første i en serie på sju, og nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Amerikanske Jennifer Egan (f. 1962) fikk sitt internasjonale gjennombrudd med «Bølle på døra», alias «A Visit from the Goon Squad», fra 2011. I høstens roman, «Sukkertøyhuset» («The Candy House»), er hun tilbake i samme litterære univers, med flere av personene fra «Bølle...» i ymse biroller. Som sist handler det om hvordan liv påvirker hverandre, og hvilken rolle kulturen og hendelsene rundt oss spiller oppi det hele. Hva gjør internetts deletvang med oss, er ett sentralt spørsmål, i en roman som leker med mange ulike sjangere.

Franske Édouard Louis (f. 1992) fortsetter sin selvbiografiske litterære løpebane med «Forandre seg: Metode», en bok som starter der «Farvel til Eddy Bellegueule». Stikkord her er den bratte klassereisen Louis selv har foretatt, og hva en slik reise koster av brente bruer. Høstens andre bok signert den franske forfatteren, «Dialog», er basert på en scenesamtale mellom ham og filmregissøren Ken Loach. Også der handler det om arbeiderklassen og politikk, og om kunst som en mulig vei fram.

Den norske tradisjonen, der bøker av norske forfattere dominerer høsten, mens oversatte bøker, samt krim, spares til våren, er med andre ord i ferd med å rakne. Samtidig fortsetter forlagene den gledelige trenden med å (gjen-)utgi godt voksne, særlig kvinnelige forfatteres bøker, ofte i fjongt designede serier.

I høst samles trendene (oversatt, krim, voksen kvinne) i en bok signert et av amerikansk popkulturs største ikoner: den evigunge, uendelig populære countrystjerna Dolly Parton (f. 1946). I samarbeid med krimforfatter James Patterson har hun skrevet det forlaget kaller «en storslagen, romantisk spenningsroman om en ung sangerinnes store drømmer, farlige fortid og mot til å ofre alt for å overleve». Boka heter «Run, Rose, run» også i norsk oversettelse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen