Verden

Putin varsler «delvis mobilisering» – 300.000 reservister kalles inn

President Vladimir Putin har varslet delvis mobilisering i det som er en klar russisk opptrapping av krigen i Ukraina. Den omfatter 300.000 reservister. – Dette vil ta minst en måneds tid, sier oberstløytnant Palle Ydstebø.

– Jeg bløffer ikke, sa den russiske presidenten da han kunngjorde avgjørelsen i en TV-sendt tale onsdag morgen.

Like etter opplyste forsvarsminister Sergej Sjojgu i et TV-sendt intervju at 300.000 personer i reservestyrkene skal mobiliseres.

Han forsikret om at dette ikke skal gjelde vernepliktige og studenter, kun dem som har relevant kamperfaring.

– Vesten vil ødelegge Russland

I talen sa Putin at han er villig til å bruke alle tilgjengelige midler til å forsvare russiske territorier samtidig som han anklaget Vesten for å ville «svekke, splitte og i siste instans ødelegge Vårt Land».

– Til dem som tillater seg selv å komme med slike uttalelser om Russland, vil jeg minne om at landet vårt også har ulike ødeleggelsesmidler, sa Putin.

– Når vårt lands territorielle integritet er truet, vil vi helt klart bruke alle midler vi har til å beskytte Russland og vårt folk. Dette er ingen bløff, la han til.

Kapasitet

Oberstløytnant Palle Ydstebø, hovedlærer ved Krigsskolen mener det er en rekke kapasitetsspørsmål knyttet til denne varslede mobiliseringen.

– I praksis betyr det at de kaller inn 300.000 soldater av deler av den totale styrken Russland kan mobilisere, som i teorien er oppgitt til 2 millioner soldater. Det en lurer på er tilstanden på mobiliseringssystemet og på om tilgangen på soldatene gitt de rekrutteringsproblemene landet har hatt hittil, med tanke på tapet de har hatt i Ukraina, sier Palle Ydstebø til Dagsavisen.

Oberstløytnant/seksjonssjef Palle Ydstebø.

– For det første må soldatene trenes opp på nytt, selv om de har vært inne tidligere. Og de må settes sammen til militære avdelinger som kan utføre militære operasjoner. Dette arbeidet tar tid og vil neppe få noen effekt før om en måneds tid. Først da vil de ha soldater de kan sende til fronten, om alt går glatt.

Det vi ikke vet er hvorvidt russernes mobiliseringssystem er hundre prosent oppe og går eller om det er like mye plaget av korrupsjon og forfall som store deler av det russiske forsvaret ellers.

—  Palle Ydstebø, oberstløytnant

Palle Ydstebø sier de 300.00 soldatene antakelig kun være egnet til forsvarsoppdrag.

– Det vil ta lengre tid å trene opp avdelinger som kan brukes til angrepsoperasjoner og offensive operasjoner som kan, slik Putin har sagt, ta Dombas, sier Ydstebø, og peker på at det også er mye usikkerhet knyttet til tilstanden på russernes mobiliseringssystem.

– Det vi ikke vet er hvorvidt russernes mobiliseringssystem er hundre prosent oppe og går eller om det er like mye plaget av korrupsjon og forfall som store deler av det russiske forsvaret ellers, sier Ydstebø.

– Det vi alle fall vet er at en god del av de offiserene og befalet som de måtte trenge til å utdannet og sette opp disse styrkene der er allerede engasjert i Ukraina.

Hva tenker du at den delvise mobiliseringen vil bety for våpenbruk?

– Ikke så mye. Russland har brukt det de har av våpen unntatt atomvåpen så langt. Så jeg tror ikke vil vi se noen stor endring der. Vi vet heller ikke tilstanden på det materiellet som de skal settes opp med. Det har vært et gjennomgående problem med korrupsjon, vedlikehold av materiell som er på lager og en stor del kannibalisering – det vil si man har tatt fra materiell på lager for å reparere materiell i bruk. Sånn sett er det store mangler i materiellparken. Her kan de kunne komme til å trenge lang tid for å reparere materiellet for å få det operativt, sier Palle Ydstebø.

Atomtrussel

Putin anklaget i sin tale Vesten for å bedrive «kjernefysisk utpressing» hvorpå han viste til «uttalelser fra enkelte høytstående representanter i ledende Nato-land om muligheten for å bruke masseødeleggelsesvåpen mot Russland». Det er uklart hvilke uttalelser han viste til.

Den «delvise mobiliseringen» skal kun gjelde de som har vært i militæret og derfor er i reservestyrkene. Det er altså ikke en allmenn mobilisering som kan gjelde hele befolkningen. Mobiliseringen begynner allerede onsdag, skriver det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

Vil fortsatt «frigjøre» Donbas

I talen sier Putin at målet fortsatt er å «frigjøre» Donbas-regionen i Øst-Ukraina, og beskytte Russlands territorielle integritet.

– Avgjørelsen er tilpasset de truslene vi møtes av. Den skal beskytte moderlandet, dets suverenitet og territorielle integritet, og sørge for sikkerheten til folket vårt og folket i de frigjorte territoriene, hevdet Putin ifølge nyhetsbyrået AP.

Talen ble holdt dagen etter at de okkuperte territoriene i Kherson og Zaporizjzja og de russiskstøttede separatistene i Donetsk og Luhansk hevdet at de skal holde folkeavstemninger om å slutte seg til Russland 23.–27. september.

Vestlige land varslet allerede tirsdag kveld at de ikke vil anerkjenne resultatet av disse folkeavstemningene, men hvis områdene blir annektert, vil Putin kunne hevde at Ukraina angriper russisk territorium når de forsøker å gjenerobrer områder øst i Ukraina.

– Vi skal gjøre alt vi kan for å sikre trygge forhold for å holde folkeavstemning, sier Putin.

Ulike tapstall

Dette er den første TV-sendte talen til Putin siden 24. februar, da han talte i forbindelse med begynnelsen av invasjonen av Ukraina.

Forsvarsminister Sjojgu kom onsdag også med en oversikt over hvor mange soldater som er drept i det russerne omtaler som en militær spesialoperasjon i Ukraina. Han hevdet at 61.207 ukrainske soldater er drept, og 49.368 er såret, mens Russlands tap ble oppgitt å være langt mindre, 5.937 soldater.

Like etter kom den ukrainske forsvarsledelsen med sine tall. De hevder at 55.110 russiske soldater er drept etter at Russland invaderte landet 24. februar.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen