I slutten av mai mobiliserte Russland store styrker til en offensiv mot industriregionen Donbas øst i Ukraina, og den siste tiden har russiske styrker tatt storbyene Sievjerodonetsk og Lysytsjansk. Men den neste tiden kan store vestlige våpenleveransene snu situasjonen på bakken.
– Russland har ikke veldig god tid, for det strømmer jevnlig på med vestlige våpen til de ukrainske styrkene. De vil nok tenke at det er lurt for at de tar så mye av Donbas de klarer før ukrainerne blir enda mer forsynt med vestlige våpen, sier forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forsvarsinstitutt (FFI) til Dagsavisen.
USA har alene støttet Ukraina militært med flere hundre millioner dollar, og europeiske land har også sendt våpen i stor skala.
[ Bistanden til Ukraina: – Det mest verdifulle er å gi penger ]
Flere scenarioer
Ukraina har også fått stor støtte av andre vestlige land, enten militært eller økonomisk. Forrige uke fastslo president Volodymyr Zelenskyj at det vestlige artilleriet har begynt å fungere til det fulle. Han sa at nøyaktigheten som våpnene gir, er akkurat det de trenger. Ifølge presidenten skades russernes offensiv av de ukrainske angrepene mot logistiske mål på russernes side.
Mens Russland er på offensiven i Øst-Ukraina, har Ukraina planlagt en offensiv mot Kherson-regionen i sør. Bare timer etter at Zelenskyj nylig ba USA om mer avanserte rakettutskytingssystemer, sendte USA våpen for ytterligere 400 millioner dollar.
De vestlige våpenleveransene til Ukraina kan føre til flere mulige scenarioer, ifølge Bukkvoll.
- Ukraina kan med vestlig våpenhjelp bli så sterke at de klarer å begrense den russiske offensiven i Donbas.
– Da kan man derfra finne fram til en forhandlingsløsning. Zelenskyj var inne på det for en god stund siden, at Ukraina med en motoffensiv kan kunne gå tilbake til den posisjonen som var 23. februar. Da hadde Russland riktignok bare kontroll over en tredel av Donbas, men man kunne tenke seg at Russland klarer Donbas og ikke mer, og at det blir en forhandlingsløsning basert på det, sier FFI-forskeren.
- De vestlige våpenleveransene er ikke nok, og Russland klarer å holde på både Kherson og Donbas og ha styrker til overs.
– Da kan man se for seg at den russiske appetitten stiger, sier Bukkvoll.
- Den ukrainske motoffensiven blir for sterk, og Russland klarer ikke å holde på Donbas.
Som et kappløp
De sofistikerte HIMARS-systemene som USA har sendt Ukraina, gjør at de klarer å angripe mål bak Russlands linjer. Rakettene har en rekkevidde på rundt 80 kilometer, og Ukraina hadde allerede benyttet seg av åtte systemer. Nå har de fått ytterligere fire.
– Når ukrainerne får tilstrekkelig mengde med de vestlige våpnene og ammunisjon, kan det skje at de begynner å ta føringen og kan diktere det videre forløpet av krigen vil foreløpig, kanskje allerede til høsten. Det er et kappløp mellom Russland og Ukraina. For Russland er det nå viktig å beholde dette initiativet selv. Klarer Ukraina å ta over, kan de velge hvor de vil angripe og på den måten utnytte russernes svakheter og begynne å ta tilbake sitt eget territorium, sier Palle Ydstebø, hovedlærer landmakt ved krigsskolen, til Dagsavisen.
Da Russland satte i gang offensiven mot Donbas i midten av april, var målet å omringe og drepe titusener av ukrainske soldater. Ikke bare har de mislyktes med den strategien, men Russland har også slitt med å omringe og ta ut selv mindre ukrainske styrker, skriver Financial Times. Det er ventet at russerne vil møte enda hardere motstand når de beveger seg lengre mot vest.
[ Ingen garanti for å bli EU-medlem ]
Har allerede betydning
Oleksij Arestovytsj, som er rådgiver for president Zelenskyj, sier til de har lyktes med å bremse den russiske offensiven, men at det har kostet opp mot 200 dødsfall daglig, skriver Financial Times.
Hovedoppgavene var å ta ut fiendens hovedstyrker, påføre dem tap og kjøpe tid mens de ventet på tilførselen av vestlige våpen, sier Arestovytsj.
Siden HIMARS-rakettene kan festes på lettpansrede kjøretøy, er de svært mobile. Den siste forsendelsen fra USA er den 15. i rekken, og det er hittil innvilget militærbistand på over sju milliarder dollar.
– Ukrainerne har brukt HIMARS-systemene de siste ukene til å angripe mål i de russiske styrkenes bakre områder, særlig kommandoplasser, ammunisjonslagre og kommunikasjonslinjer. Det reduserer russernes muligheter til å planlegge og understøtte nye operasjoner. Det vil egentlig først gi seg utslag når russerne vil prøve å angripe videre, for eksempel ut av Donbas, sier Ydstebø.
[ Ukraina vinner informasjonskrigen, men ikke alt som påstås er sant ]
Ikke avgjørende alene
Ydstebø viser til at det er mange andre faktorer som spiller inn enn våpen i seg selv.
– Hvis du ser det sammen med andre leveranser av vanlig artilleri, med ukrainernes egne kampavdelinger, og at de blir satt inn i et helhetlig kampsystem, så vil de være med på å kunne endre forløpet av krigen. Det viktige her er ikke våpnene i seg selv, men deres plass i et kampsystem.
[ 100 dager med krig: Dette kan skje nå ]
Han sier at de nye våpnene for første gang har gitt Ukraina kapasiteter til å støtte sine egne offensiver med langtrekkende presisjonsild.
– På samme måten som man snakker om å redusere kraften på russiske angrep, vil dette redusere kraften i det russiske forsvaret. Særlig hvis de klarer å ødelegge tilstrekkelige deler av den russiske artilleriammunisjonen, så vil det redusere Russlands muligheter til å stå imot en ukrainsk offensiv.
I Donbas hadde det vært krig i flere år før Vladimir Putin og Russland invaderte Ukraina 24. februar i år. Krigføringen i Øst-Ukraina strekker seg tilbake til 2014, og over 14.000 personer hadde allerede blitt drept da krigen i februar brøt ut for fullt.
Russiskstøttede opprørere kriget i over åtte år for å få kontroll over fylkene Donetsk og Luhansk, som utgjør Donbas-regionen. En tredel av regionen har blitt okkupert russiskstøttede opprørere som Russland har erklært som uavhengige republikker.
