Verden

100 dager med krig: Dette kan skje nå

Russiske styrker gjør framskritt i Donbas-regionen. Men det er ikke en voldsom framgang, mener Ukraina-forsker Tor Bukkvoll: – Russland prøver med desperasjon å oppnå noe de kan selge inn som en seier.

Ukraina-krigen har vart i 100 dager fredag denne uka. Her er ukrainske soldater som hjelper hverandre like ved fronten i Donbas 21. mai.

Idet krigen i Ukraina runder 100 dager fredag denne uka, har russiske styrker framgang i Donbas. Å ta kontroll over hele Donbas-regionen, som består av fylkene Luhansk og Donetsk, er et uttalt russisk mål. Nå kontrollerer Ukraina kun 5 prosent av Luhansk, sa guvernøren i Luhansk for noen dager siden. Russiske styrker kontrollerer nå det meste av byen Sievjerodonetsk i Luhansk. De setter nå alt inn på denne byen, og om Russland tar den, vil det være en viktig symbolsk seier. Samtidig har USA nå varslet at de sender mer avanserte rakettsystemer til Ukraina.

Hva betyr dette for krigen?

– Desperasjon

– Det er litt overdrevet hvor militært viktig disse russiske framskrittene er, de politiske signalene er nok det viktigste med det. Hvis russiske styrker klarer å ta Sievjerodonetsk, kan de hevde at de har full kontroll over Luhansk fylke, og da kan de med en viss grad av troverdighet hevde at i de er i ferd med å oppnå målet de har satt seg, sier sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til Dagsavisen.

Russland har lidd store tap så langt. Her  president Vladimir Putin.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sa senest denne uka at å ta kontroll over Donbas-regionen er Russlands fremste prioritet i Ukraina. Lavrov sier målet er å presse ukrainske styrker ut av Donetsk og Luhansk. Russland anerkjente de separatiststyrte delene av Luhansk og Donetsk som selvstendige stater like før de invaderte Ukraina 24. februar.

– Russland opplever en større framgang i Donbas enn de har gjort tidligere i krigen, men det er ikke snakk om en lang framrykning eller en voldsom framgang. De oppnår framgang her og der, taper litt – det skifter fra dag til dag. Hvis dette er starten på en større offensiv, er det skummelt for Ukraina, men hvis det er dette Russland har igjen av ressurser, er det ikke så betydningsfullt, sier Bukkvoll.

Han påpeker at selv om de har kontroll på veldig mye av Luhansk, mangler en del i Donetsk, og de har ikke kontroll over større byer.

Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Bukkvoll oppsummerer situasjonen etter snart 100 dager med krig slik:

– Russland har gått på et gigantisk tap sammenlignet med hva de hadde som mål. Russland prøver med desperasjon å oppnå noe lederne kan selge inn som en seier. De kan oppnå en del, men utviklingen videre avhenger av om Ukraina klarer å gjennomføre en effektiv større motoffensiv som planlegges. Til det trenger Ukraina mer våpen og tid til å trene opp flere soldater.

Store tap på begge sider

Begge sider i krigen har nå mistet mange soldater. Mellom 50 og 100 ukrainske soldater dør nå hver dag i kamper i øst, ifølge president Volodymyr Zelenskyj.

– Russland har hatt store tap, og man ser at de er desperate etter folk. Ukraina skjøt nylig ned et russisk fly der piloten er 63 år, det er et tegn på at de sliter med mannskap – de må hente inn det de kan få tak i. Men Ukraina har også hatt store tap, og da trenger Russland tilsvarende mindre innsats, sier Bukkvoll, og legger til:

– Men den store forskjellen er at Ukraina har mobilisert mange og bygger opp nye avdelinger på trygge områder som kan sendes til kampområdene, og som delvis er trent på vestlige våpen. Hvis Russland skal eskalere innsatsen må de mobilisere langt flere. Så langt har de brukt de som var inne da krigen startet eller nye som er rekruttert inn med penger. Dersom de skal begynne å tvinge inn folk, får de soldater som er dårligere trent og som ikke har trent sammen.

Enn så lenge har Russland kalt det en «spesialoperasjon». Om det skal kalles inn styrker i det brede lag, må man innrømme at det er en krig.

– Det sitter veldig langt inne for Putin å gjøre, hvis ikke hadde han gjort det allerede. Fram til nå har mange av soldatene vært unge menn fra provinsene i etniske republikker. Det er i stor grad soldater fra de lavere klasser som har dødd, bortsett fra offiserer. Hvis det blir en større mobilisering, må de hente barna til middelklassen og eliten, grupper som er mer tilbøyelige til å protestere.

USA sender raketter

Ukraina har fått stadig sterkere og flere våpen fra vestlige land, og USAs president Joe Biden bekreftet tirsdag at USA vil sende rakettsystemer med middels rekkevidde (80 kilometer). Ukrainas regjering har forsikret USA om at de ikke skal bruke våpnene til å rette angrep inn mot Russland, sier en høytstående tjenesteperson i USA til The Washington Post. Dette er viktig fordi det kan eskalere konfliktnivået betraktelig. USA sender ikke sine langtrekkende rakettsystemer. Administrasjonen i USA har søkt å finne måter å hjelpe Ukraina på uten å gå for langt i å provosere Russland.

– Vi søker ikke krig mellom Nato og Russland, skriver Biden i et essay i The New York Times.

USAs president Joe Biden bekreftet tirsdag at USA vil sende rakettsystemer med middels rekkevidde til Ukraina.

Tor Bukkvoll sier slike våpen kan ha betydning.

– Disse rakettene kan ha en ganske stor effekt. Ukraina har ønsket seg så langtrekkende og nøyaktige raketter som mulig, slik at de kan stå så langt unna russiske artilleri at de kan skyte på dem uten at motstanderens våpen kan treffe dem igjen. Det vil slite på moralen på russisk side, sier Bukkvoll.

Selv om USA avstår fra å gi de mest langtrekkende systemene, vil leveringen provosere Kreml. Russland viseforsvarsminister Sergej Ryakbkov sier Russland anser USAs militærhjelp som «ekstremt negativ».

Like etter at Bidens essay ble publisert, varslet Russlands forsvarsdepartement at de har satt i gang en øvelse i Ivanovo, nærmere 30 mil nordøst for Moskva, der våpensystemer som kan avfyre atomvåpen av typen RS-24 Yars, som kan bære flere atomstridshoder, er del av øvelsen. Yars-systemet ble også brukt i en øvelse i to øvelser i starten av februar, før Russland angrep Ukraina, skriver NTB.

– Jeg tror ikke Russland vil bruke strategiske atomvåpen (de kraftigste, red.anm.), de vil ikke ødelegge en hel verden. Men de kan bruke taktiske atomvåpen på slagmarken i Ukraina, men det er uklart hvor egnet det vil være militært sett, og det vil dessuten være en helt ekstrem eskalering. Det vil da være det første landet siden andre verdenskrig til å ta i bruk atomvåpen, sier Bukkvoll.

Venter større motoffensiv

Selv om Russland anser Sievjerodonetsk som viktig og satser stort på å få kontroll der, mener tankesmia Institute for the Study of War (ISW) det er en feilvurdering. Den mener det som skjer med byene Kherson og Kharkiv er viktigere. President Volodymyr Zelenskyj sa i sin tale tirsdag kveld at Ukraina gjør framskritt i Kherson og Kharkiv.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var nylig på besøk i Kharkiv.

Kherson er viktig fordi det er det eneste landområdet Russland kontrollerer på vestbredden av Dnipro-elva, skriver ISW. Hvis Russland styrkes der, vil det være et område å drive krigen videre fra, mens hvis Ukraina tar det tilbake, vil det betydelig styrke forsvarsevnen mot nye russiske offensiver.

ISW sier ukrainske styrker har prioritert ned Sievjerodonetsk og tilsynelatende trekker seg tilbake der.

Russland har mål om å ta kontroll over hele Donbas. Kartet viser områdene slik de var før krigen.

Tor Bukkvoll sier det er helt usannsynlig at Ukraina er klar for å inngå kompromisser på landområdene i Donbas, selv om Russland gjør framskritt der. President Zelenskyj sa tirsdag denne uka at Ukraina må vente på å få mer våpen før landets styrker kan frigjøre deler av landet som er blitt erobret av Russland, fordi en forhastet motoffensiv vil innebære store tap.

– Rådgiveren til Zelenskyj har sagt at han tror Ukraina kan innlede en større motoffensiv i slutten av juni, sier Bukkvoll.

Det er utfallet av denne offensiven som kan gi en pekepinn om hvor krigen bærer videre, mener han. Mange har snakket lenge om at krigen i Ukraina kan bli langvarig.

– Det er mulig den blir det, men da vil det i så fall være mindre intenst enn det er nå. Ukraina kan ikke fortsette å miste 100 soldater om dagen over flere år. Veldig mye avhenger nå av den varslede ukrainske motoffensiven.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen