Ingen garanti for å bli medlem

– Et unikt og historisk skritt, tvitret Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj etter at det EU-toppmøtet i Brussel torsdag kveld godkjente Ukraina som kandidatland til medlemskap i EU.

EU-toppmøtet i Brussel fulgte opp EU-kommisjonens anbefaling, og godkjente dermed både Ukraina og Moldova som kandidatland.

Hva innebærer det i praksis?

– Boost

Å bli gitt status som kandidatland betyr langt ifra at veien er banet for medlemskap. Det er altså ikke selve medlemskapet EU nå har bestemt seg for. Å bli kandidatland innebærer at det innledes forhandlinger mellom EU og det aktuelle landet for å vurdere om det oppfyller kravene for å bli med i EU, noe som krever politiske, demokratiske og økonomiske reformer.

At Ukraina nå blir kandidatland, skjer etter en hasteprosess som følger av krigen. Det tar gjerne år å bli kandidatland etter at man har søkt, men nå har det gått raskt. Ukraina søkte om EU-medlemskap 28. februar, bare fire dager etter Russlands invasjon. President Zelenskyj har sagt at det vil være en uvurderlig moralsk støtte for Ukraina dersom landet blir godtatt som kandidatland.

Ukrainas representant til EU, Vsevolod Tsjentsov, sier til BBC at det vil være en psykologisk boost for Ukraina å bli kandidatland, men innrømmer at en ordentlig integreringsprosess først kan starte når krigen er over.

Også Georgia ønsker å bli et av EUs kandidatland, men kom ikke med sammen med Ukraina og Moldova i denne omgang. Georgia har fått beskjed om at landet må iverksette flere reformer før det kan skje.

Georgias president Salomé Zurabisjvili har tvitret at Georgia er klare for å jobbe for å få kandidatstatus innen noen måneder.

Både Moldova og Georgia leverte sin EU-søknad 3. mars 2022 – som en reaksjon på den russiske invasjonen i Ukraina noen dager tidligere.

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, sier alle de tre landene er en del av den «europeiske familien», og at beslutningen styrker dem alle.

– Det styrer Ukraina, Moldova og Georgia, imøte med russisk imperialisme. Og det styrker EU. Fordi det viser overfor verden at vi er samlet i møte med eksterne trusler.

[ https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2022/06/15/eu-kan-sette-dora-pa-glott/ ]

Venter i årevis

Når Ukraina og Moldova nå blir kandidatland, blir de med i en klubb av land som allerede har den statusen – og mange av dem har hatt den i mange år. Fra før av er Republikken Nord-Makedonia, Montenegro, Serbia, Albania og Tyrkia kandidatland. Tyrkia har vært kandidatland helt siden 1999, og Nord-Makedonia ble kandidatland i 2005. Montenegro fikk kandidatstatus i 2010, Serbia i 2012, Albania i 2014.

Den lange prosessen har skapt frustrasjon hos flere av kandidatlandene. Dette kom igjen fram torsdag, da Albanias statsminister Edi Rama kalte prosessen som Albania og Nord-Makedonia har opplevd for en skam.

– Det er en fin ting å gi Ukraina kandidatstatus, men jeg håper det ukrainske folket ikke kommer til å ha noen illusjoner om det, sa han, ifølge NTB.

Bulgaria har blokkert prosessen som følge av konflikter knyttet til nasjonal identitet, historie og språk. Men Bulgarias nasjonalforsamling vedtok fredag å oppheve landets veto mot EU-forhandlinger med Nord-Makedonia og Albania, som begge ønsker å bli medlem i unionen.

Tysklands statsminister Olaf Scholz kom samtidig med signaler om at han vil presse på for at prosessen for Balkan-landene går raskere.

– I nesten 20 år har landene og innbyggerne i landene på Vest-Balkan ventet på en mulighet til å bli medlemmer av EU, sa Scholz.

Han viste til at Nord-Makedonia blant annet har skiftet navn i håp om å bli medlem.

Falskt håp?

For å bli medlem må kandidatlandene oppfylle en rekke kriterier for å operere under godkjente reguleringer og standarder i EU. Forhandlingene pågår i mange år, og deles inn i temaer. Hver av disse områdeforhandlingene kan konkludere kun dersom alle EU-land er enige. Når alle disse områdene er ferdigforhandlet, må alle land godkjenne at landet blir medlem. Men det er mange skjær i sjøen. En del EU-land er skeptiske til en videre EU-utvidelse i seg selv, mens enkelte har spesielle innvendinger mot enkeltland, av ulike grunner.

Flere hadde advart om at det å gi Ukraina kandidatstatus kan gi landet falske forhåpninger. Frankrikes president Emmanuel Macron sa i mai at det kan ta flere tiår før Ukraina er EU-medlem.

Ukrainas representant til EU, Vsevolod Tsjentsov, påpeker at det er gjort mye arbeid siden EU og Ukraina signerte en tilknytningsavtale i 2014, men at det vil være logisk at Ukraina utfører større reformer først nå situasjonen på bakken har blitt mer stabil.

– Vi starter ikke fra scratch, sier han til BBC.

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen fastslo i forrige uke at Ukraina må utpeke dommere til en forfatningsdomstol, ansette en direktør for byrået som skal etterforske korrupsjon, samt iverksette en større innsats mot såkalte oligarker. Det trengs også en lov som beskytter rettighetene til landets minoriteter, ifølge EU-lederen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen