Nyheter

Tilsynsrapporter avdekker et titalls lovbrudd i Osloskolen: Byråd og skoledirektør kalles inn på teppet i rådhuset

Utdanningsetaten i Oslo kommune greier ikke å gi verken elever eller lærere i osloskolen en skolehverdag som oppfyller lovens krav til et trygt og godt arbeidsmiljø. Det bekrefter rapporter fra flere tilsynsmyndigheter.

Sunniva Holmås Eidsvoll og Marte Gerhardsen skal møte i kultur- og utdanningsutvalget onsdag.

– Vi vet det er en direkte sammenheng mellom elevenes læringsmiljø og at de uttrykker frustrasjon gjennom vold. Derfor er det også helt naturlig å se problemene med vold og trusler mot ansatte i osloskolen i sammenheng med hvordan Utdanningsetaten, gjennom sine systemer, ivaretar elevenes læringsmiljø, sier Kjerstin Owren, mobbeombud i Oslo kommune.

Hun påpeker at elevenes opplevelse av utenforskap spiller en betydelig rolle i mange saker:

– Stigmatisering, mobbing, utestengelser og lav motivasjon vil ofte være en del av bildet. Situasjoner som involverer vold og trusler har ikke oppstått i et vakuum, fremholder Owren.

Mobbeombud

Sikkerhetsnett med store hull

For en uke siden skrev Dagsavisen at vold og trusler mot ansatte i osloskolen gjør at Utdanningsetaten i Oslo kommune nå har fått kniven på strupen:

Dersom ikke etaten oppfyller Arbeidstilsynets krav om å sikre skoleansatte mot vold og trusler på arbeidsplassen innen 15. mars 2022, vil tilsynet gi etaten 20.000 kroner i bot per virkedag.

For få dager siden kom en ny endelig tilsynsrapport fra Statsforvalteren i Oslo og Viken. I løpet av de siste 18 månedene er det ført tilsyn med hvordan Oslo kommune og Utdanningsetaten følger opp elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Tilsynet har skjedd på to nivåer.

For det første har Statsforvalteren besøkt fire utvalgte skoler og undersøkt om Oslo kommune oppfyller plikten den har til å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø (Opplæringsloven § 9A).

For det andre har man undersøkt om kommunen på et mer overordnet nivå har en lovpålagt internkontroll for å sikre at varslingsplikten og undersøkelsesplikten i skolemiljøsaker oppfylles. (Kommuneloven § 25.1).

Resultatene fra tilsynene er nedslående. Flere titalls lovbrudd er avdekket for hvert av de to tilsynsområdene.

Følger ikke med, følger ikke opp

Rapporten fra Fyrstikkalleen skole, som ble publisert senest den 9. november i år, avdekker alene 13 lovbrudd som kommunen har fått frist på seg til å rette innen den 10. januar 2022.

I rapporten om kommunes internkontroll fra september i år, peker Statsforvalteren på ni konkrete lovbrudd der Oslo kommune svikter i arbeidet med elevenes skolemiljø. Noen av lovbruddene som beskrives i Norges største etat dreier seg blant annet om at:

  • «Oslo kommune og skolen iverksetter og gjennomfører ikke alltid undersøkelser så raskt som saken tilsier» og «følger ikke i tilstrekkelig grad opp om iverksatte tiltak har tilstrekkelig effekt».
  • Oslo kommune har heller ikke «gjort alle som jobber på skolen tilstrekkelig kjent med hvem de skal varsle til hos skoleeier i alvorlige tilfeller», og følger ikke «tilstrekkelig med på om varslinger og undersøkelser gjøres i tråd med loven.»

Tilsynsrapporten viser også at det er uklare og forvirrende ansvarslinjer internt i Utdanningsetaten. Omorganiseringen som ble iverksatt i august 2020 pekes på som en viktig årsak.

I sum oppsummerer rapporten at kommunen har mangelfulle rutiner for oppfølging av mobbesaker både ute på skolene og internt i etaten. (Se nederst i saken).

Statsforvalteren har pålagt kommunen å rette lovbruddene innen 31. mars 2022.

Må møte i komiteen

På toppen av dette gjennomførte kommunerevisjonen i Oslo i 2020 et tilsyn på mobbing og vold i osloskolen, der Slemdal skole og Veitvet skole ble sammenlignet.

Tilsynet avdekket flere avvik og dokumenterte at det var stor forskjell mellom de to skolene på henholdsvis østkanten og vestkanten av byen. Ifølge rapporten var det stor forskjell i skolenes forebygging og håndtering av mobbing og vold, og i hvilken grad dette var en del av skolens systematiske arbeid.

Onsdag denne uken må direktør for Utdanningsetaten, Marte Gerhardsen møte i kultur- og utdanningsutvalget for å redegjøre om innholdet i Statsforvalterens tilsynsrapport knyttet til internkontroll av elevenes skolemiljø i Oslo. Også skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll vil være til stede for å forklare seg om saken og svare på spørsmål.

Vi ser alltid alvorlig på bruddene vi finner.

—  Anita Rolland Frølich Fuglesang, Statsforvalteren i Oslo og Viken

– Ikke systematisk nok

Anita Rolland Frølich Fuglesang er seksjonssjef hos Statsforvalteren i Oslo og Viken. Hun kommenterer de omfattende lovbruddene til Oslo kommune slik:

– Vi ser alltid alvorlig på bruddene vi finner. Samtidig er det slik at vi finner veldig mange av de samme regelverksbruddene i alle kommuner vi er ute på tilsyn i. Dette gjelder for eksempel plikten til å undersøke en mulig mobbesak. Det er et mønster at ikke skolemiljøsaker blir undersøkt godt nok. I omtrent ti av ti tilsyn er det regelverksbrudd, sier Fuglesang til Dagsavisen.

– Vil du si at det jobbes tilstrekkelig godt med elevenes skolemiljø i Osloskolen?

– Resultatene i tilsynsrapporten viser regelverksbrudd som dokumenterer at arbeidet ikke har vært godt nok på alle områder, fastslår Fuglesang.

Hun mener Oslo kommune har et internkontrollsystem på plass, men sier at enkelte deler av det må justeres for at det skal oppfylle regelverket på skolemiljøområdet. Dette gjelder særlig varsling og undersøkelser av det psykososiale skolemiljøet.

– Hvor er manglene størst?

– Det dreier seg om å følge opp hvordan skolene praktiserer undersøkelsesplikten og varslingsplikten, og hvordan man følger opp når det blir varslet til skoleeier, sier seksjonssjef Anita Rolland Frølich Fuglesang hos Statsforvalteren.

På spørsmål om hvilke lovbrudd Statsforvalterens vurderer som mest alvorlig, svarer hun:

– Vi ser alvorlig på alle brudd, men skal jeg trekke fram ett vil jeg si undersøkelsesplikten. Det vil si hva som ligger bak elevens opplevelser og hvorfor eleven ikke har det bra. I dag skjer denne type undersøkelser ikke systematisk nok i Oslo.

Har meldt bekymring

Oslos mobbeombud, Kjerstin Owren har tidligere meldt bekymring til både Utdanningsetaten og bystyret i Oslo om mangler i systemene som skal sikre elevenes rettigheter i hovedstadsskolen:

– Det er ikke nok å rette pekefingeren mot den enkelte skole eller lærer når noe skjer, og tro at utfordringene løses med å tilby dem et standardisert kurs. Eller, enda verre, å peke på elevene og si at hendelsene skyldes at de har en diagnose eller har det vanskelig hjemme. Å hjelpe elever ut av negative roller angår alle skolens ansatte og krever forskningsbaserte tiltak og kontinuerlig oppfølging. Tilsynsrapportene fra og Statsforvalteren i Oslo og Viken peker på at dette er vi ikke alltid gode nok på her i Oslo, sier Kjerstin Owren til Dagsavisen.

Hun mener foreldreklager til Statsforvalteren og henvendelser til ombudet indikerer et behov for å ettergå ansvarslinjene i kommunen enda tydeligere.

– Rektor har ansvaret for elevenes læringsmiljø, men det er Oslo kommune som har det overordnede ansvaret for at skolens praksis er i tråd med både regelverk og verdigrunnlaget, fastslår Owren.

Mobbeombudet har i sine årsmeldinger for både 2018, 2019 og 2020 påpekt viktigheten av å ha gode systemer for å fremme tilhørighet og mestring, og ikke bare motvirke mobbing og vold.

– Ombudet har ved flere anledninger sagt ifra om at kommunens systemer for å sikre elevene et godt læringsmiljø, ikke er gode nok. Det gjelder også privatskolene. Elevenes læringsmiljø – spesielt opplevelsen av faglig og sosialt utenforskap, kan få store konsekvenser og forsterker vold- og trusselproblematikken. Kommunen plikter rommer både det akutte behovet og det langsiktige arbeidet, understreker Kjerstin Owren overfor Dagsavisen.

– Gjøres mye godt arbeid

Dagsavisen har bedt direktør for Utdanningsetaten, Marte Gerhardsen, svare på hvor alvorlig hun ser på alle lovbruddene som avdekkes i Statsforvalterens rapporter. I en e-post til Dagsavisen svarer sjefen for Osloskolen:

– Vi tar tilsynet på alvor, og jobber videre med å utvikle gode rutiner, veiledninger og maler, e-læring og støtte til skolene. Vi må også sørge for at dette er kjent og blir tatt i bruk i hele Osloskolen, skriver Gerhardsen.

På spørsmål om direktøren erkjenner at bruddene i realiteten avdekker at Oslo-elever ikke er sikret et skolemiljø i tråd med loven, peker direktøren på skolenes ansvar:

– Tilsynet viser at Oslo kommune har en internkontroll på aktivitetspliktens område, men at kontrollen har noen mangler. Som flere tilsyn innen skolemiljø også viser, er det omfattende plikter for ansatte og ledelsen på skolene i regelverket. Skolene gjør mye godt arbeid, men det er krevende å oppfylle alle kravene, spesielt alle detaljene i kravene til dokumentasjon, svarer Gerhardsen.

Vi må stadig utvikle oss.

—  Marte Gerhardsen, direktør Utdanningsetaten

Dagsavisen har bedt direktøren peke på hva hun mener er årsaken til alle bruddene Statsforvalteren har avdekket. Til dette skriver Gerhardsen:

– Det gjøres mye godt arbeid, men arbeidet med elevenes psykososiale skolemiljø er et kontinuerlig kvalitetsutviklingsarbeid, og vi må stadig utvikle oss på dette området. Regelverket stiller høye krav til oss som skoleeier, og det er noen områder vi har mangler, konstaterer Marte Gerhardsen i Utdanningsetaten.

– Er det noen grunn til å ta selvkritikk? Kunne noe vært gjort annerledes?

– Tilsynet er både ønsket og velkomment, og vi setter pris på å få et eksternt blikk på våre systemer og rutiner og hva vi kan forbedre. Vi har vært åpne om at det var mangler på dette området i Osloskolen. Vi har hatt dialog om dette med vår byrådsavdeling våren 2020, og med statsforvalteren siden høsten 2020, skriver Marte Gerhardsen i sin e-post.

Selv om Utdanningsetaten og Oslo kommune nå blir stilt til ansvar for omfattende regelbrudd og avvik både i Arbeidstilsynet og hos Statsforvalteren, er direktør Marte Gerhardsen krystallklar når hun blir spurt om etaten vil rekke å lukke alle avvik innen fristen:

– Ja, skriver hun i sin e-post.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Avdekkede lovbrudd:

  • Oslo kommune har ikke gjort alle som arbeider på skolen tilstrekkelig kjent med hvem de skal varsle til hos skoleeier i alvorlige tilfeller eller i saker der ansatte har mistanke om eller kjennskap til at en elev blir krenket av en i ledelsen på skolen.
  • Oslo kommune har ikke en rutine som i tilstrekkelig grad sikrer at de ansatte dokumenterer hva som er gjort for å oppfylle plikten til å varsle i den enkelte saken.
  • Oslo kommune har ikke tilstrekkelige rutiner for at skolen og skoleeier gjennomfører undersøkelser som med rimelighet kan forventes.
  • Oslo kommune har ikke gjort det tydelig hvem som skal iverksette og gjennomføre undersøkelser i skolemiljøsaker, dersom noen i skolens ledelse krenker.
  • Oslo kommune og skolen iverksetter og gjennomfører ikke alltid undersøkelser så raskt som saken tilsier.
  • Oslo kommune har ikke tilstrekkelige rutiner for å dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle plikten til å undersøke i den enkelte sak.
  • Oslo kommune følger ikke i tilstrekkelig grad med på om varslingene og undersøkelsene gjennomføres i henhold til regelverket.
  • Oslo kommune setter ikke inn tilstrekkelige tiltak for å endre praksis på undersøkelsesplikten på tidspunktet for tilsynet.
  • Oslo kommune følger ikke i tilstrekkelig grad opp om iverksatte tiltak har tilstrekkelig effekt for å sikre regeletterlevelse.

Kilde: Tilsynsrapport for internkontroll, Statsforvalteren i Oslo og Viken

---