Nyheter

Vil ha boligpolitikk øverst på agendaen før valget: – Problemet som potensielt kan knekke det norske samfunnet

Presset på boligmarkedet har store politiske ringvirkninger. Dersom noe ikke skjer raskt, kan det få fatale konsekvenser, mener ekspert.

Boligpolitikk burde være den store saken i valgkampen, mener NTNU-ekspert.

– De siste årene har vi sett en enorm vekst i boligbehovet i Norge på grunn av flere ting, blant annet eldrebølgen, urbanisering, innvandring og miljøkrav. Vi får et veldig stort behov for å bygge boliger, sier førsteamanuensis ved fakultet for økonomi ved NTNU, Are Oust til Dagsavisen.

Av over 2,6 millioner boliger i Norge er i underkant av 300.000 bygd mellom 2011 og 2021, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 27.481 av dem er blitt bygd det siste året, og politikere diskuterer stadig hvordan presset på markedet skal senkes med en voksende befolkning. Likevel mener Oust at fremtiden ser vanskelig ut.

Burde vært en viktigere sak

Oust mener boligpolitikk ikke står høyt nok på den politiske agendaen før høstens stortingsvalg. Og selv om problemene er komplekse, har han en grunnleggende løsning:

– Konklusjonen er at vi må bygge flere boliger, men at store omveltninger og endringer i boligpolitikken er lite sannsynlig å få til. Vi må ta ubehaget med å bygge flere boliger. De siste 20 årene har vi ikke klart å bygge nok, og det ser vi på boligprisene.

Videre sier han at renten kommer til å doble seg én og kanskje to ganger i årene framover. Da vil det bli dyrere både å eie og å leie bolig.

– Dette er problemet som potensielt kan knekke det norske samfunnet, dersom vi ikke klarer å løse det. Det har så enorme fordelingseffekter, og påvirker så mange andre områder i samfunnet. Resultatet kan være at den norske modellen kollapser. Dette burde vært den viktigste valgkampsaken. Det kan ta 15 år før renten er normalisert, men 15 år er ingenting i boligmarkedet, sier NTNU-eksperten.

Må den tradisjonelle eierlinja utfordres?

Kun 19,7 prosent av befolkningen i Norge leier bolig, mens hele 80 prosent eier den selv. Det viser tall fra det europeiske statistikkbyrået Eurostat. Eierlinja har stått sterkt i Norge over lang tid. Men med økende priser på boligmarkedet, har flere tatt til orde for en styrket leiesektor.

– I Norge har vi de siste tiårene lagt oss på en linje der vi ikke har profesjonelt eierskap i boligmarkedet. Vi har i stor grad sekundærboliger, der boliger eies utenfor næring. Dette vil si at man eier mindre enn fem enheter for bolig- eller fritidsformål for utleie, og at man dermed ikke regnes for å drive en virksomhet. Det er det typiske bildet, og det er vanskelig å endre loven på dette området så lenge vi har denne strukturen, sier Oust.

Men selv om Norge skiller seg fra sine naboland, som har en mye større og mer omfattende leiesektor, er ikke dette veldig spesielt i internasjonal kontekst. Land som Sverige, Danmark og Tyskland, der henholdsvis 36, 39 og 49 prosent er leietakere, er på mange måter unntakene. I andre deler av verden, som for eksempel i Asia og Øst-Europa, er det mye vanligere å eie bolig, påpeker Oust.

– Dette er et veldig politisk område. Den store andelen som eier bolig i Norge, stemmer jo også ved norske valg. Det er kanskje den mektigste «koalisjonen» i samfunnet. Flere ser i tillegg for seg at de snart skal bli eiere, og mange blir derfor berørt dersom det kommer for mange reguleringer på markedet. For mange vil det på et vis bety tap av både penger og rettigheter.

Forskeren ser likevel for seg at en større kommunal utleiesektor kan være realistisk, og i tillegg bedre bosituasjonen for mange. Men dette avhenger av at sektoren holder tritt med det totale boligbehovet, som stiger hele tiden. Hvilke typer boliger som trengs, endrer seg også i takt med sammensetningen i befolkningen.

– En del av problemet er også at denne sektoren er litt liten. Boligsosialt sett er nok noen grupper i samfunnet så sårbare at de har behov for en mer omfattende kommunal utleiesektor.

Hvilke tiltak kan settes inn?

Mangelen på boliger er størst i de store byene, og spesielt i Oslo. Her har byrådet foreslått å etablere en ikke-kommersiell tredje boligsektor. Dette skal tilby rimeligere boliger til dem som ikke kommer seg inn på det private boligmarkedet, men som heller ikke kvalifiserer til å få kommunal bolig.

Aktivitetskollektivet «Reduser husleia», med nesten 29.000 følgere på Instagram, er blant dem som stiller seg bak dette forslaget. De vil også utvide utleiesektoren i Norge.

– Vi vil ha en stor leiesektor, der folk kan leie trygt gjennom hele livet sitt. Da blir ikke banklån og det hver enkelt person arver like viktig som i dag. Bolig skal ikke være et investeringsobjekt, men bør i langt større grad være kollektivt eid av for eksempel borettslag som ikke er ute etter å tjene penger. Vi ønsker et system der du betaler for å bo, men der prisene er regulert ut fra det som er hensiktsmessig, sier Sigrid Elise Høeg i Reduser husleia.

Høeg mener utleiemarkedet får for lite oppmerksomhet. Hun trekker fram lovbrudd, rike såkalte «bolighaier», og at boliger blir brukt til spekulasjon og investeringer som problemer det må gjøres noe med.

– Jeg tror ikke på å løse ting gjennom idealisme. Det må omfattende grep til, og det har vi gjort i Norge før. Det er derfor min foreldregenerasjon sitter med fancy boliger i Oslo i dag.

Are Oust ved NTNU mener vi trenger organisasjoner og andre aktører som ser og retter oppmerksomheten mot problemene på boligmarkedet. Men en tredje boligsektor har han liten tro på, blant annet fordi det krever så enorme investeringer fra det offentlige.

– Ønsket om en tredje boligsektor, som egentlig ikke er til de aller mest vanskeligstilte, men til andre som av ulike grunner vil ha støtte til å bo, er veldig komplisert. Det er vanskelig å få det til å gå rundt økonomisk, da det vil kreve store summer fra det offentlige for å kunne gi en slik rabatt. Driftskostnadene for dette ser ut til å være høyere enn hos private utleiere, sier han.

En ny husleielov

I forkant av stortingsvalget har også flere partier på rødgrønn side etterlyst en ny husleielov. I Oslo sentrum leier 76,9 prosent av innbyggerne boligen de bor i, og Reduser husleia har gjennom sin Instagram-konto forsøkt å belyse hvordan flere leieboere i hovedstaden lever i dårlige forhold.

– Det vi virkelig trenger på leiemarkedet er en ny husleielov. Loven som ligger der i dag gir utleier altfor mange rettigheter. Her må vi ha på plass en ny lov som virkelig taler leietakernes sak og beskytter deres rettigheter, sa Ap-politiker Agnes Nærland Viljugrein i en debatt arrangert av Vårt Oslo.

Are Oust advarer på sin side mot å innføre for inngripende reguleringer. Han sier forskningen på dette er ensidig, og at den tydelig viser at omfattende inngrep vil gå utover tilbudssiden.

– Det å innføre husleiereguleringer vil da være ekstremt ødeleggende for leiemarkedet. Relativt sett har leieprisene økt lite i Norge over tid. Markedet fungerer egentlig som det skal, selv om utleierne ikke alltid er snille og forholdene for leieboere ofte er dårlige. Leiemarkedet blir også rammet av mangelen på boliger, noe som går utover mange unge mennesker. Vi må innse at leietakerne er de store taperne her. Utopiske tanker om å gjøre noe med fordelinger fører nok ingen vei. Tar vi penger fra utleiere, stopper leiemarkedet opp og det blir fullstendig krise, sier han.

Dagsavisen har i flere saker sett på boligpolitikken i Norge. Rødt har tidligere utfordret både Arbeiderpartiet og Senterpartiet på fem konkrete forslag for å synliggjøre at boligpolitikken vil ta en ny og tydelig retning dersom de rødgrønne vinner valget til høsten. SV har også kritisert de to største partiene på rødgrønn side for å ikke være villig til å ta de store grepene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen