Når kan Sara kjøpe seg bolig - og til hvilken pris?

– Det oppleves som en umulighet, uansett. Jeg har fast jobb, sparer i BSU, har egenkapital og alt en skal, men jeg ser på en måte ingen vei inn på boligmarkedet de neste … ganske mange årene, sier Sara Andersen Vågenes (26).

Hun jobber i miljøorganisasjonen Fremtiden i våre hender, bor i kollektiv, og ut fra inntekten sin kunne hun lånt omtrent to millioner. Hun er på sitt femte år i Oslo, og ønsker å bli i byen og å kjøpe noe her. Av de mange annonsene hun har sett på, har hun bare funnet én eller to boliger hun kanskje kunne hatt råd til.

Jeg har fast jobb, sparer i BSU, har egenkapital og alt en skal, men jeg ser på en måte ingen vei inn på boligmarkedet

—  Sara Andersen Vågenes (26)

– Det har vært hybler på 16–18 kvadratmeter, gjerne med do på gangen, eller de krevde oppussing.

Hun har foreldre som kanskje kunne stilt som kausjonister, men utover det ser hun ingen tilgjengelige hjelpemidler for å komme seg inn på boligmarkedet.

Historien er velkjent. I januar 2021 kunne en sykepleier kjøpe én av 40 boliger i Oslo. Det utgjør 2,5 prosent av de tilgjengelige boligene og er en nedgang fra 3,1 prosent året før. Tross rapporter om korona-fraflytting fra byen har boligprisveksten i Oslo vært voldsom under pandemien.

– I 2020 har boligprisene økt stort sett over hele landet. Om en går tilbake i tid er det veldig ulikt hvordan prisene har økt, og Oslo er i en særstilling, med veldig stor økning sammenlignet med resten av landet, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand.

– I 2020 har boligprisene økt stort sett over hele landet.

—   Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom

Heldigvis for Sara så sier politikere fra høyre til venstre at de ønsker at nordmenn skal eie i stedet for å leie. Ifølge meningsmålingene tyder mye på at det vil bli regjeringsskifte etter valget i høst, men hva vil så den rødgrønne opposisjonen gjøre med boligmarkedet?

Saras inngangsbillett?

De rødgrønne partiene ønsker, som alle andre partier, at nordmenn skal eie heller enn å leie. De ønsker å utjevne sosiale forskjeller i boligmarkedet, og mener at boligpolitikk er velferdspolitikk. Det skal bli lettere for førstegangsetablerere å komme seg inn på boligmarkedet.

Så hva skal faktisk bli annerledes nå? De rødgrønne er uenige om BSU. Status i dag er at unge voksne som allerede har kjøpt bolig ikke lenger får skattefradrag gjennom BSU. Ap vil fryse BSU-ordningen på 25.000 kroner i året og 300.000 kroner totalt, og begrense ordningen til å gjelde førstegangs boligkjøp (slik er ordningen i dag). Sp ønsker å styrke BSU-ordningen og forbeholde den førstegangsetablerere. SV vil avvikle ordningen.

Det fremste, kortsiktige grepet de rødgrønne foreslår for å få flere unge inn på boligmarkedet er et i direkte kontrast til sittende regjering: å gjeninnføre startlån for unge gjennom Husbanken. I dag har unge i praksis ingen støtteordninger for å finansiere mellomlegget mellom det kommersielle banker kan låne ut, og det et boligkjøp koster. Å gjeninnføre startlån for unge kan løse det problemet, og både Ap, Sp og SV fastslår i sine partiprogrammer at de ønsker å hjelpe unge inn på boligmarkedet på denne måten.

[ Slik vinner du budrunden – uten å blakke deg mer enn nødvendig ]

– Et kortsiktig tiltak som startlån, er det ment å hjelpe personer som Sara, som kan låne omtrent to millioner kroner og har oppspart egenkapital – eller er det ment å hjelpe de som tjener én mill., men ikke har spart opp egenkapital ennå?

– Det er nettopp for folk som Sara, for vanlige lønnsmottakere, svarer SVs Kari Elisabeth Kaski, som ønsker at «arbeidsfolk», på lik linje med alle andre skal få kunne bo i byen der de jobber.

– Tiltak som startlån skal kunne hjelpe henne fra når?

– Det er et eksempel på noe vi veldig raskt kan få på plass. Vi har hatt det tidligere, det er tatt bort av dagens regjering. Det går raskt å få opp igjen. Jeg kan selvsagt ikke love noe konkret tidspunkt, men det er en av de første tingene som er mulig å få på plass, sier Kaski.

– Så ganske snart etter at de rødgrønne har kommet inn i regjeringskontorene, så kan Sara kjøpe bolig?

– Ja.

Saken fortsetter under videoen!

Er det virkelig så enkelt og greit som det? Siri Gaasemyr Staalesen i Ap understreker at Ap i hvert år siden 2014 har foreslått en økning på inntil 8 milliarder i Husbankens utlånsramme, og at en styrking av Husbanken og startlånsordningen kan komme raskt på plass dersom de rødgrønne inntar regjeringskontorene. Men hun er ikke like kategorisk som Kaski.

– Innretningen for en ny startlånsordning skal jo eventuelt forhandles fram til høsten. Den kan benyttes til å bistå unge eller enslige som mangler egenkapital. Løsningen er ikke å gi unge høyere gjeldsgrad. Allerede i dag får unge låne opptil fem ganger inntekt, mot tre ganger inntekt for bare få år siden. Vi må gjøre det enklere å komme inn på boligmarkedet på flere måter, sier Staalesen, og disse måtene kommer vi tilbake til.

[ Slik lever Tone (48) i et mikrohus på hjul ]

Det inngangsbilletten koster

Med den boligprisveksten som er, så er det sånn at for hvert år Sara sparer så mye hun kan, jo lenger unna er hun å realisere boligdrømmen i Oslo.

– Prisveksten fortsetter bare. Om jeg får låne penger i Husbanken, eller mer penger i banken, er det bare enda en måte å sette meg i veldig stor gjeld, som jeg ikke har sjans til å betale tilbake før om enormt mange år, fordi prisene får vokse helt av seg selv, sier hun.

Dessuten må hun betjene lånet.

– Det hadde jo spist opp veldig store deler av inntekten min. Det hadde jo vært mulig, men det ville også gjort meg ekstremt sårbar dersom renten økte, hadde jeg ikke hatt lønn igjen å leve av. Jo mer man låner, jo mer sårbar blir man også. Det føles feil å være heldig ved å få lov til å låne 3,5 millioner.

Der er forbrukerøkonom Tvetenstrand enig.

– Uansett hvordan man bidrar i form av mer lån, må det betjenes og tilbakebetales. Så hvis Sara i utgangspunktet kunne få låne 2 millioner, skal hun få 1,7 mill. i tillegg fra staten med lav rente? Det er fortsatt et lån som skal tilbakebetales, som kommer i tillegg til de andre utgiftene. Å ha den utlånsforskriften en har, som er med på å dempe gjeldsveksten, tror jeg er veldig fornuftig, sier Tvetenstrand.

Prisveksten fortsetter bare. Om jeg får låne penger i Husbanken, eller mer penger i banken, er det bare enda en måte å sette meg i veldig stor gjeld.

—  Sara Andersen Vågenes

[ Slik vil Ap skape en mer helhetlig boligpolitikk ]

De andre måtene

Inngangsbilletten er altså én ting, en annen er å sørge for at mennesker kan kjøpe seg inn til et levelig prisnivå. Her blir regnestykket langt mer komplisert, og enigheten blant de rødgrønne mindre unison.

Det mest sentrale, overordnede grepet for å dempe prisstigningen og å gjøre boligmarkedet mer tilgjengelig for førstegangskjøpere er, ikke overraskende, å bygge flere boliger. Alle partier ønsker mer bygging, og de rødgrønne har flere forslag for hvordan det skal gjøres mer av. Det er viktig for mange av de rødgrønne partiene å unngå at for mange av disse boligene havner «boligspekulanter» i hende, for: om alle nybygde boliger kjøpes opp av personer som allerede eier en bolig, kan en fort være like langt, påpeker Staalesen, som forteller om likheten mellom de rødgrønne.

– Vi har funnet sammen i å endre plan- og bygningsloven slik at kommunene i planvedtak kan pålegge utbygger at for eksempel ti prosent av boligene i et boligprosjekt skal bygges som «leie til eie-leiligheter», nevner Staalesen som hypotetisk eksempel.

– Vi mener det er en veldig viktig politisk sak å gi flere mulighet til å komme inn i boligmarkedet med alternativer til den rene eiemodellen, sier Staalesen, som også understreker rødgrønt samarbeid for å bedre regelverket som skal hindre hyblifisering av boligsameier.

I sine partiprogrammer tar alle de rødgrønne partiene, med unntak av Mdg, til orde for mer leie-til-eie.

Kaski peker på styrking av Husbanken som en åpenbar fellesnevner blant partiene.

– Vi vil at Husbanken skal ta mye større del av det boligsosiale arbeidet: Mer boligsosial bygging, og ved å gi for eksempel startlån til også unge førstegangsetablerere, ikke bare de mest vanskeligstilte. Det er vi enige i, i tillegg til at kommuner og det offentlige skal ta en større rolle i boligbygging gjennom Husbanken.

Ap ønsker å utvide Husbankens mandat, særlig rettet inn mot leiemarkedet og en «tredje boligsektor». (defineres på ulike måter, men ofte som «ikke-kommersiell», journ.anm.) Den tredje sektoren er viktig også for SV, Rødt og Mdg, men er ikke foreslått i Sps program. Sps Greni mener at en i første runde skal prøve med de foreslåtte virkemidler, men at de vil være villig til å se på andre tiltak dersom de ikke lykkes.

Sps hovedgrep vil være å bedre tilrettelegge for dem som ønsker å bo mindre urbant, både for å hindre avfolking av distriktene, men også for å lette presset på byene, og dempe prisveksten.

Uansett så kan det ta lang tid å få Sara inn på boligmarkedet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen