Rødt vil ha med Ap og Sp på konkrete løsninger: – Folk trenger å se at regjeringsskifte gir ny retning

«Mulighetene til å eie egen bolig har vært sentral i norsk boligpolitikk for alle regjeringer siden andre verdenskrig. Denne muligheten er i dag under press», skrev Ap-leder Jonas Gahr Støre i et debattinnlegg i Dagsavisen i midten av juli.

Støres utsagn om at bolig skal være et hjem, ikke et spekulasjonsobjekt, resonnerer i Rødt, men de vil nå ha svar på hvilke konkrete tiltak velgerne kan vente seg dersom det blir rødgrønn valgseier i september.

– Støre hadde en god beskrivelse av problemene i boligmarkedet. Nå vil vi ha Ap og Sp med på konkrete løsninger. Vi utfordrer de to partiene fordi forslagene kan gjennomføres etter valget dersom de støtter dem. Det vil være et viktig steg for sosial boligpolitikk. Folk som stemmer for en ny regjering trenger også å se at det gir en ny retning, sier Seher Aydar, Rødts andrekandidat i Oslo.

Venstresida vil ta grep i boligpolitikken, for å gjøre markedet mer tilgjengelig for førstegangskjøpere, og bedre vilkårene for leietakere. I fjor vinter fremmet Ap 30 boligpolitiske tiltak som ble nedstemt i Stortinget. Dagsavisen har tidligere i sommer satt søkelyset på hvilke konkrete boligpolitiske tiltak folk kan forvente av de rødgrønne, dersom de havner i regjering. Aydar går sammen med Rødts Akershus-kandidat Stein Stugu med fem tiltak som de mener vil gjøre det lettere både for unge og andre med vanlig inntekt å få en god bolig.

– Dere vil ha konkrete løfter på bordet før valget?

– Ja, jeg vil vite om Ap og Sp er enig i disse tiltakene, så vi kan sette i gang. Vi trenger ikke gjennomføre alle tiltakene, men kan starte med ett og ett, sier Aydar, som mener:

– Det er noe grunnleggende galt med boligpolitikken når folk med vanlige inntekter ikke har råd til å skaffe seg en bolig i pressområder som Oslo og Akershus. Da trenger vi å iverksette flere konkrete tiltak for at alle skal ha stabilt bosted, til en rimelig pris. Det gjelder både lovverk, kommunenes handlingsrom og krav til nye utbyggingsavtaler.

[ Hva vil de rødgrønne partiene gjøre for førstegangskjøpere? (+)  ]

Dette er Rødts foreslåtte tiltak:

Rødt regner SV som sin nærmeste allierte i boligpolitikken, og utfordrer særlig Sp og Ap fordi de er de største rødgrønne partiene, og de vil ha størst innflytelse på hva som gjennomføres i regjering. Dagsavisen har tatt med Rødts forslag til partienes boligpolitiske talspersoner, Siri Gåsemyr Staalesen (Ap) og Heidi Greni (Sp), og de svarer her.

Ja, jeg vil vite om Ap og Sp er enig i disse tiltakene, så vi kan sette i gang. Vi trenger ikke gjennomføre alle tiltakene, men kan starte med ett og ett.

—  Seher Aydar, Rødt

Endre plan- og bygningsloven

Tiltak 1) Endre plan- og bygningsloven slik at det igjen kan legges inn krav i utbyggingsavtaler om at en andel av boligene som bygges skal være til permanent pris under markedspris (tredje boligsektor/ideell boligsektor)?

Ap mener: Vi vil endre loven slik at kommunene kan fastsette disposisjonsform. Det vil kunne gi flere veier inn i boligmarkedet. Da kan politikerne pålegge alle utbyggere å bygge en viss andel leiligheter som kan tilbys som leie til eie-prosjekt. Vi vil ikke bygge opp en separat boligsektor med lavere boligpriser. Vi vet av erfaring at det skaper to boligmarkeder der de som bor i boliger kjøpt under markedspris ikke vil kunne fritt velge hva de vil kjøpe som sin neste bolig. En ny boligsektor slik Rødt beskriver den vil føre til at beboerne «låses» inn i denne boligmodellen. Skal vanlige folk kunne eie egen bolig må vi først og fremst bygge flere boliger. Og vi må satse på god infrastruktur rundt de store byene slik at folk kan bo lengre unna arbeidsplassen men likevel komme seg raskt og miljøvennlig på jobb.

Sp mener: Er vi sikker på at det ikke er mulig å stille slike krav innenfor dagens lovgiving?

Aydar fra Rødt svarer:

– Det finnes muligheter innafor dagens lovverk også. Så er spørsmålet om Sp støtter det. Det viktige er at det igjen skal bli juridisk mulig å legge inn krav i utbyggingsavtaler om boliger til permanent lav pris. Denne retten ble fjernet rundt 2003. Hvis det er nok med forskrift er det ok, men vi tror loven også må endres.

Greni sier videre at Sp ikke har tatt stilling til dette:

– Vårt primære mål er å gi flest mulig muligheten til å bo i en bolig de eier selv, og at færrest mulig skal bli avhengig av å bo i kommunal bolig.

[ Denne blokka skulle endre Oslos boligmarked (+)  ]

Kommunale boligkjøp til kostpris

Tiltak 2) Kommuner har i dag rett til å kjøpe 10 prosent av boligene i et utbyggingsområdene. Boligen bør kjøpes til kostpris, ikke markedspris slik det er i dag. Andelen kan gjerne også heves, særlig i pressområder. (Kostpris er de kostnadene du har hatt i forbindelse med kjøp av tomten og for å få bygget ferdigstilt).

Ap mener: En slik endring vil slå ulikt ut i ulike deler av landet. I noen deler av landet er det dyrere å bygge en bolig enn hva du får solgt den for, og andre steder er profitten stor. Dette kan stoppe viktige utbygginger. Arbeiderpartiet vil legge frem en melding om en helhetlig politikk, der kommunene vil få en styrket rolle i arbeidet med å utjevne forskjeller i boligmarkedet. Vi ønsker at kommunene skal legge til rette for kommunale tomter og rimelige boliger for førstegangsetablerere og studentboliger. Vi vil utrede en statlig rentekompensasjonsordning for kommunale tomtekjøp, som skal legge til rette for boligbygging, gjerne med nye eieformer. I tillegg vil vi legge til rette for at kommunene i samarbeid med aktører som boligbyggelagene kan bygge boliger til folk med begrenset egenkapital.

Sp mener: Dette er vi åpne for å utrede, men ser noen åpenbare utfordringer. Hvordan skal man styre utbygginger i regi av boligbyggelag hvor medlemmer har forkjøpsrett? Hvordan hindre at kommunen «kjøper billig» og selger til markedspris året etter? Vil et slikt krav bremse utbygging ved at noen prosjekter blir ulønnsomme?

[ Byrådspartiene stopper ikke utkastelse av barnefamilie ]

Husbank-støtte til kavere kommunale leiepriser

Tiltak 3) At Husbanken kan gi støtte til de kommunene som ønsker og ser behovet for å senke leieprisene i kommunale boliger slik at de blir til å leve og bo med, i stedet for dagens markedsbaserte priser (gjengs leie), som altfor mange kommuner bruker?

Ap mener: Vi er klare for å ta et krafttak i leiemarkedet. Det trengs. Men det er ikke her vi skal begynne. Vi vil bla. styrke leietakeres rettigheter ved å revidere husleieloven, gjøre det enklere å føre tilsyn og kontroll. Vi vil også styrke kommunenes økonomi og da kan de prioritere boligpolitikk mer enn i dag. Men Rødts forslag kan gjøre det enda vanskeligere for folk å komme seg fra kommunal bolig til privat leiemarked eller selveier. Vi vil helst at færrest mulig skal bo i kommunal bolig i mange 10-år. Det skal være en midlertidig løsning.

Sp mener: Kommunen har mulighet til dette i dag. Er skeptisk til at Husbanken skal gi støtte til å redusere under gjengs leie. Vi må ikke bidra til å drive leiepriser under kostpris for private. Flere må settes i stand til å kjøpe egen bolig, målet er at færrest mulig må bo i kommunal bolig over lenge tid.

[ 172 utkastelser fra kommunale boliger i året (+)  ]

Nye krav for offentlig eiendomssalg

Tiltak 4) Endre det kravet som i dag ligger på statlige aktører som Statens Vegvesen, BaneNor, m.fl., om å selge eiendom til høyest mulig pris, og i stedet (eller som forutsetning) kreve at de også skal tas boligpolitiske hensyn ved salg?

Ap mener: Vi deler intensjonen om at statlig aktører skal ta større samfunnsansvar og har lansert flere forslag som skal bidra til dette. Dette forslaget vil derimot i liten grad vil bidra til at flere kommer inn på boligmarkedet. For oss er det viktigere å styrke Husbankens arbeid med boligpolitikken. Vi vil blant annet øke utlånsrammene til Husbanken slik at flere kan få startlån. Husbanken skal kunne brukes som virkemiddel også for førstegangsetablerere.

Sp mener: Vurdere om andre offentlige aktører kan gjenbruke arealet. Samtidig så er det jo slik vi finansierer mange nye tiltak.

[ – Bolig er det minst sosialdemokratiske ved Norge ]

Progressiv dokumentavgift

Tiltak 5) Dokumentavgiften på omsetning av boliger skal gjøres progressiv. Legge til rette for at deler av tiltakene kan finansieres ved å øke dokumentavgiften til mer enn 2,5 % ved omsetning av boliger til mer enn 10 millioner? En slik avgiftsøkning vil neppe øke prisen, og kan som eksempel øremerkes til bidrag nevnt over som har til hensikt å dempe skadevirkningene ved dagens markedsbaserte boligpolitikk. Da kan økte inntekter fra dokumentavgift skal øremerkes til en inkluderende og sosial boligpolitikk.

Ap mener: Arbeiderpartiet har ingen planer om endring i dokumentavgiften.

Sp mener: Etter min mening bør den reduseres til kostpris, dette er en ren fiskal avgift. At dette finansieres med en økning for boliger over 10 millioner er jeg åpen for å diskutere.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!