Verden

Sveriges regjering falt da den ville slippe fri leiemarkedet - hvordan kunne det bli en så omstridt sak?

Stridens kjerne i regjeringskrisa i Sverige handler om regulering av leieboligmarkedet. Den svenske regjeringen ville ha en boligpolitikk mer lik den norske.

Sist mandag ble Sveriges statsminister, Stefan Löfven, historisk etter at et flertall i Riksdagen stemte for mistillit mot ham og regjeringen. Bakgrunnen for mistillitsforslaget finnes i Sveriges store leieboligmarked.

Det svenske leiemarkedet er noe helt annet enn det norske. Forskjellen er slående: Mens 36,4 prosent av svenskene leide boligen sin i 2019, gjaldt det bare 19,7 prosent i Norge, ifølge tall fra det europeiske statistikkbyrået Eurostat.

63,6 prosent av svenskene eier boligen sin, mot hele 80 prosent i Norge. Forskjellene er resultat av helt ulik boligpolitikk i nabolandene.

Da Stefan Löfvens regjering kom på plass i januar 2019 var fjerning av noen av de strenge offentlige reguleringene av leieprisene en sentral del av avtalen regjeringen inngikk med støttepartiene Centerpartiet og Liberalerna.

Men da regjeringen foreslo å gå inn for fri fastsettelse av husleie i nybygde boliger, i tråd med avtalen, ble det dråpen som fikk begeret til å renne over for Vänsterpartiet som Löfvens skjøre regjeringssamarbeid også har vært avhengig av støtte fra.

Vänsterpartiet er sterkt imot et frislipp av leieprisene og mistilliten sist mandag var et faktum da også Vänsterpartiet stemte for, sammen med resten av partiene på høyresiden.

Statsminister Stefan Löfven (S) og hans regjering måtte gå etter en mistillitsavstemning sist uke.

Boliger for alle

Jardar Sørvoll er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet ved OsloMet. Han forklarer hvorfor debatten rundt leiemarkedet er så betent i Sverige.

– Den konkrete situasjonen i Norge og Sverige er ganske ulik. Vi har hatt et deregulert leiemarked lenge, mens markedspris på leieboliger lenge har vært et fyord i Sverige, spesielt på venstresiden i politikken. Socialdemokraterna (Löfvens parti) ville jo heller ikke ha markedspris i utgangspunktet. Sverige har også en mye sterkere leieboerbevegelse som tradisjonelt har vært motstandere av markedsfrislipp. Svenskene har også en mye større offentlig utleiesektor, sier Sørvoll.

Mange flere leier bolig i Sverige, og den regulerte delen av markedet har bred støtte, bekrefter Mari Mamre, som er stipendiat i boligøkonomi.

– Målet med reguleringene er at unge mennesker og den jevne leietaker skal ha mulighet til å leie bolig. Frykten ved et frislipp, som nå ble foreslått, er at prisene vil øke, og at man vil miste kontrollen på leiemarkedet. En del leiligheter blir for eksempel mer attraktive for store investorer som kjøper dem, og leier dem ut for en mye høyere pris, sier hun.

I Norge har politikerne prioritert eierlinja. Men også her går debatten om hvordan man skal sikre at folk med helt vanlige inntekter skal ha råd til å skaffe seg bolig. Nylig har boligbyggekonsernet Obos vært i hardt vær og blant annet blitt anklaget for ikke å bygge for folk flest.

Mamre sier det finnes likheter mellom det som diskuteres i Norge og Sverige, men understreker også forskjellene.

– Debattene i de to landene går på litt ulike premisser. Men alle typer reguleringer vil ha en slik kostnad. Spørsmålet er om kostnadene er større enn gevinsten. I Norge har vi ikke regulerte priser på leieboliger, og vi satser mer på at folk skal eie. Det er en glidende overgang mellom de to, sier hun.

– De fleste vil eie

Lange ventelister og økt press på leieboligmarkedet er blant argumentene for dereguleringen som ble foreslått i Sverige. Mamre tror svenskene hadde gjort lurt i å legge mer vekt på at folk skal kunne kjøpe sin egen bolig, slik som i Norge.

– Det er ganske veletablert at de har mange problemer med dette i Sverige. En satsing på leieboliger kan også skape både vinnere og tapere, og eierlinja i Norge har hatt bred støtte av en grunn. Leiemarkedet kan bidra til fleksibilitet for folk i ulike livsfaser, men Sverige er nok også i ferd med å oppdage at de fleste helst vil eie selv, sier Mamre.

Den sterke boligprisveksten de siste åra i Norge, og spesielt i Oslo, gjør at nyutdannede og folk i helt vanlige yrker har store vanskeligheter med å komme seg inn på boligmarkedet i hovedstaden.

Leiemarkedet er også viktig her til lands, understreker Jardar Sørvoll.

– I Norge har færre opponert sterkt mot et deregulert leiemarked. En del har nok vært redd for at sterke reguleringer kan redusere tilbudet av leieboliger. Selv om Norge er det store eierlandet i Vest-Europa, så har også vi vært opptatt av at vi skal ha et utleiemarked av en viss størrelse, sier han, og viser til at det er blitt innført flere ordninger som skal gjøre det gunstig å leie ut deler av egen bolig.

– Underutviklet leietilbud i Norge

Den store forskjellen til Sverige er at det der er et mye større offentlig utleiemarked. Den debatten går nå også i Norge, særlig blant partiene på venstresiden. Sørvoll mener politikerne må se på boligpolitikken i sammenheng med andre ting.

– Boligpolitikken eksisterer ikke i et vakuum. Arbeidslivspolitikken, for eksempel andelen med fast ansettelse og anstendig lønn, er nok mye viktigere for folks bosituasjon enn nye politiske boligreguleringer, sier han.

For noen er det også mer gunstig å leie bolig. I en mer kortsiktig kontekst kan det være både billigere og mer praktisk. Norge kunne godt vært bedre her, mener Sørvoll.

– Dilemmaet i Norge er at vi ikke vil at folk skal leie så lenge. Det kan virke negativt på fordelingen av kapital hvis mange ikke får anledning til å spare i egen bolig. Samtidig er det en kjensgjerning at en del likevel er leieboere over tid, og da er det viktig at disse personene får et best mulig tilbud. Jeg vil si at leiemarkedspolitikken i Norge generelt er underutviklet. Vi burde satse mer på profesjonell utleie, både med offentlige og private aktører. Større byråkratiske utleiere kan for eksempel gi mer objektive spilleregler for fordeling av boligene. Diskriminering, som for eksempel ved at noen ikke får leie fordi de har et fremmed navn eller utenlandsk utseende, kan da unngås, forteller han.

En tredje boligsektor?

Kan løsningene på dilemmaene finnes i en tredje boligsektor, en mellomting mellom kommunale boliger og det private markedet?

I Oslo har det rødgrønne byrådet foreslått å etablere en ikke-kommersiell tredje boligsektor med mål om å tilby rimeligere boliger til dem som ikke kommer seg inn på det private boligmarkedet, men som heller ikke kvalifiserer til å få kommunal bolig. Lignende konsepter diskuteres nå i storbyer i hele verden, forteller Mari Mamre.

– New York og Sydney er eksempler. Det har også blitt iverksatt en del tiltak. Man ser at når prisene når et visst nivå, så flykter de unge ut av storbyene. Noe av det mest problematiske med dette er at de urbane stedene trenger nyutdannede mennesker, sier Mari Mamre.

Akkurat hvordan en tredje boligsektor kan se ut har ikke byrådet i Oslo konkludert på, men et forsøk med leie til eie skal prøves ut. Det innebærer at husleien i praksis blir nedbetaling på boligen, og at leietaker dermed kan kjøpe boligen på sikt.

Jardar Sørvoll tror ideen med en tredje sektor er god, men mener politikerne burde se på andre ting først.

– En kan spørre seg om vi ikke bør prioritere utfordringene som finnes i det kommunale boligmarkedet i stedet. En større tredje boligsektor vil bli veldig kostbart, og kommunen har heller ikke flust av tomter tilgjengelig. Sånn sett kan flere kommunale utleieboliger være et godt bidrag til det boligsosiale arbeidet rettet mot de mest vanskeligstilte i Oslo, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om mistillitsavstemningen mot Sveriges regjering

  • Det ble sist mandag flertall for et mistillitsforslag mot Stefan Löfvens rødgrønne regjering i Sverige.
  • Sverigedemokraterna fremmet forslaget. I tillegg stemte Vänsterpartiet, Moderaterna og Kristdemokraterna for, av ulike grunner.
  • Partiene har til sammen 181 representanter i forsamlingen. Det kreves 175 for å få flertall.
  • 109 representanter stemte imot, 51 avsto, mens 8 var fraværende. Forsamlingen har totalt 349 seter.
  • Statsminister Stefan Löfven har en uke på seg til å avgjøre om han vil gå av eller skrive ut nyvalg. Går regjeringen av, er det duket for nye regjeringsforhandlinger med utgangspunkt i dagens sammensetning av Riksdagen, noe som kan bli vanskelig.
  • Striden sto i utgangspunktet om regulering av leieboligmarkedet. Et forslag som regjeringen jobber med, går inn for fri fastsettelse av husleie i. nybygde boliger. Markedet er i dag regulert, og leien fastsettes basert på boligens bruksverdi, ikke markedsverdi.
  • Vänsterpartiet stilte regjeringen et ultimatum om å droppe forslaget eller forhandle fram forbedringer. Da det ikke ble oppfylt, varslet partiet mistillit. Et kompromissforslag som Löfven la fram søndag, ble avvist

Kilde: TT, AFP, januaravtalen

---

Mer fra Dagsavisen