Nyheter

Rødgrønn uenighet om «bolighai»-politikk: – Vi vet det blir tøffe dragkamper

De rødgrønne vil ta politikken tilbake til boligmarkedet, men er uenige i hvor langt de skal gå. SV mener at Ap og Sp ikke er villig til å gjøre de store grepene.

– I etterkrigstiden var det et politisk mål at boligpolitikken skulle virke utjevnende. Du skulle kunne stå utenfor et hus og ikke kunne se om det tilhørte direktøren eller arbeideren. Nå er boligmarkedet en driver for forskjeller, sier fagsjef Hannah Gitmark i Tankesmien Agenda.

«Folk flest» er langt unna å kunne komme seg inn på boligmarkedet. I dag har en sykepleier råd til 2,5 prosent av Oslos boliger, ifølge Eiendom Norge. Det er den laveste andelen siden finanskrisen i 2008. Ifølge SSB ble forskjellene innad i boligmarkedet også fordoblet mellom 2009 og 2016.

– Vil bruke flere verktøy

De rødgrønne partiene sier de vil ta grep for å gjøre flere til boligeiere, for å gjøre boligmarkedet mer rettferdig.

– En rødgrønn regjering vil bruke langt flere verktøy enn dagens politiske flertall gjør, sier SVs Kari Elisabeth Kaski til Dagsavisen.

De driver bare på med symptombehandling, og er ikke villig til å ta de store grepene for å få gjort noe med at prisveksten er så sterk.

—  Kari Elisabeth Kaski (SV).

Til tross for at hun opplever at både Sp og Ap deler deres problembeskrivelse av boligmarkedet, er det uenighet om løsningene.

– De driver bare på med symptombehandling, og er ikke villig til å ta de store grepene for å få gjort noe med at prisveksten er så sterk. Vi vet at det blir tøffe dragkamper knyttet til skatter på bolig, sier Kaski.

Kari Elisabeth Kaski (SV)

SV, MDG og Rødts partiprogrammer viser at de ønsker å gå etter boligspekulanter, på flere og ulike vis.

Felles for dem er et ønske om økt beskatning av sekundærboliger. Det skal redusere prisøkningen. Senterpartiet omtaler ikke økt beskatning i sitt partiprogram. I en Dagsavisen-kronikk tidligere i juli gjentok partileder Jonas Gahr Støre Ap-programmets formulering om at «Bolig skal være et sted å bo, ikke et spekulasjonsobjekt». Ap legger imidlertid ikke økt beskatning inn i potten.

Vil bygge mer

– Hvor mye mindre attraktivt skal det bli å spekulere i bolig?

– Det er en rekke grep vi vil ta for å støtte dem som vil kjøpe bolig for å bo i boligen selv. Først og fremst vil vi bygge nok boliger og med det sikre en moderat prisvekst, vi vil revitalisere borettslagsmodellen som er en god modell for å hindre økt grad av fremleie og hyblifisering. Og vi må tette smutthullene i regelverket som gjør at store boligspekulanter kan minimere skatteregningen, sier boligpolitisk talsperson Siri Gåsemyr Staalesen i Ap.

Siri Gåsemyr Staalsen (Ap).

Sp er fornøyd med grep som allerede er tatt:

– Nå har vi fått økt beskatning på sekundærboliger, det mener Sp er helt riktig, sier stortingsrepresentant Heidi Greni om den innførte endringen, som gjør at sekundærboliger skal beskattes ut fra 90 prosent av boligens verdi i stedet for 30.

– Så dere vil ikke gå etter utleiegiganter som Thon Eiendom?

– Sp prioriterer primærboliger, og det gjør vi med den fastsettelsen og skatteskjerpinga som er. Den gjør det mindre lønnsomt å være boligspekulant, svarer Greni.

– Det er fremdeles lønnsomt?

– Det er det. Vi skal ikke legge til rette for at ingen vil utvikle boligeiendommer i Oslo. Da har vi et problem, mener Greni.

Men rødgrønne partier et stykke til venstre for Senterpartiet mener at andelen private utbyggere skal være lavere enn hva den er i dag. Ap ønsker å utvide Husbankens mandat, særlig rettet inn mot leiemarkedet og en «tredje boligsektor».

Den tredje sektoren er også viktig for SV, Rødt og MDG, mens Sp anser det som et alternativ for senere. Styrking av Husbanken, som formidler lån og gir statlig støtte til oppføring av bygg, er en åpenbar fellesnevner blant de rødgrønne partiene.

De rødgrønne har funnet sammen i å endre plan- og bygningsloven, ifølge Staalesen i Ap.

Å endre denne loven virker kanskje som et kjedelig og teknisk tiltak, men er kjempeviktig, ifølge Hannah Gitmark. Hensikten er å gi kommuner mulighet til å pålegge utbyggere at en viss andel av nybygg skal gå til formål som utjevner forskjeller. Det kan for eksempel være en leie-til-eie-ordning, der leietakere etter en tid kan få kjøpe leiligheten.

Slik kan kommunen sørge for at fordelingen av det som bygges blir bedre enn i dag, ifølge Gitmark. Hun viser til at dette er en lov mange andre europeiske byer og land har hatt lenge.

De rødgrønne partiene er veldig positive til leie-til-eie-ordningen. I tillegg mener de, ifølge partiprogrammene, at økt tilrettelegging for bebyggelse i distriktene er et sentralt verktøy for å redusere presset i byer som Oslo. Samtidig stemte stortingsflertallet, både til høyre og venstre, rett før sommerferien ned et Sp-forslag om å åpne for mer spredt boligbygging.

Bringer politikken tilbake

De rødgrønne er uenige i hvor langt de ønsker å gå, men møtes i ønsket om at politikken skal gjøre «comeback» på boligmarkedet.

– Vi mener at det er fellesskapet som skal ta ansvar og løse oppgavene, og at det ikke skal overlates til enkeltmennesket. Vi mener at politikk er å ville, og vi vil bruke politikk aktivt for at flere skal få mulighet til å eie egen bolig. Ikke som regjeringen nå, som mener at markedet skal styre alene, sier Staalesen.

– Jeg mener at vi må ta mer ansvar for aktiv boligpolitikk.

Sånn skiller de rødgrønne seg nå også fra Stoltenberg II-regjeringen. Norge har lenge hatt et av de minst regulerte boligmarkedene i Europa, ifølge analyser fra Prognosesenteret. Sånn var det også under forrige regjering, og sånn har det vært siden Kåre Willochs Høyre-regjering deregulerte boligmarkedet på ’80-tallet, ifølge Gitmark.

– Etter at systemet ble endret på 1980-tallet har de fleste regjeringer ført en politikk der markedet stort sett har fått være i fred, sier Gitmark.

Vi mener at det er fellesskapet som skal ta ansvar og løse oppgavene, og at det ikke skal overlates til enkeltmennesket.

—  Siri Gåsemyr Staalesen (Ap).

I dag ser man imidlertid tydelig at forskjellene har økt kraftig siden 80-tallet, noe som også er blitt tydelig i boligmarkedet. Dette har endret de rødgrønnes holdning til styring av boligmarkedet, mener Gitmark.

Sosial utjevning i boligtilgangen forklares av kriser – fram til nå

Da de rødgrønne tapte stortingsvalget i 2013, kunne en sykepleier kjøpe 10,6 av boligene i Oslo. I 2021, etter åtte år med borgerlig styring, er andelen nede i 2,5 prosent. Tallene varierte også under de rødgrønne.

I 2005 tok de rødgrønne over for Bondevik II-regjeringen. Da kunne en sykepleier kjøpe 13,1 av boligene i hovedstaden. Allerede året etter var tallet nede i 4,3 prosent. Så 1,9. 1,6. Først i 2009 spratt andelen opp til 19,1 prosent, godt hjulpet av finanskrisen. Sånn fortsatte stigningen til et toppunkt, med 24,5 prosent i 2010, før andelen gradvis sank ned til 10,6 prosent i 2013. Etter to år med økning så sank andelen igjen i 2016, og i 2021 er andelen altså helt nede i 2,5 prosent.

Økningen i sykepleieres mulighet til å kjøpe seg bolig sammenfaller med boligprisfall. Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand peker på oljekrisen som slo inn i 2014 som forklaring på den andre prisnedgangen. Selv om oljekrisens prisfall rammet ulike landsdeler forskjellig. Koronakrisen har igjen ført med seg prisøkning de fleste steder i landet.

De siste 16 årene har bydd på kraftige svingninger, men hele landskapet har endret seg siden Willochs høyreregjering deregulerte boligmarkedet på 1980-tallet.

Gitmark er optimistisk til at noe vil endre seg nå, og viser til at alle opposisjonspartiene til venstre for regjeringen nå har løftet denne saken høyt.

– Undersøkelser viser også at denne saken er viktig for mange velgere, og det er derfor bra at vi nå ser et tydelig løfte om endring fra opposisjonspartiene, og tilsvarende merkelig at regjeringen fortsatt stikker hodet i sanden og later som om det ikke er et problem i det norske boligmarkedet I dag, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen