Nyheter

Fødetilbudet i Norge var presset også før pandemien: – Vi trenger mer ressurser i hele landet

For mange fødende kvinner har føde- og barselstilbudet blitt forverret som følge av pandemien, og kampanjen #jegføderikkealene har satt tydelig preg i offentligheten. Men fagfolk Dagsavisen har snakket med understreker at tilbudet var presset også før pandemien.

For Mathilde (31) ble fødselen noe helt annet enn hun drømte om. Nå ber hun og fagfolk om en styrking av føde- og barseltilbudet til kvinner.

– Det er leit. Jeg følte at jeg ikke fikk den kontakten jeg ønsket med datteren min i begynnelsen. Det var så mye annet å bekymre seg over, at selv om jeg selvfølgelig var glad, så tok bekymringen litt over.

Det sier Mathilde Okkenhaug Pilskog (31) til Dagsavisen. 20. april 2020 fødte hun sitt første barn. Opplevelsen ble ikke som hun håpet. Hun ble overlatt til seg selv, og barnets far fikk ikke delta.

I februar i år skrev hun om opplevelsen i et Facebook-innlegg som ble delt av svært mange. Dagsavisen publiserte også innlegget «Jeg fødte alene».

«Pappaen og jeg fikk vårt første felles øyeblikk med datteren vår i døra på Ullevål sykehus. Vi ble overvåket av en sikkerhetsvakt som passet på at vi overholdt koronaregler,» skrev Pilskog.

Ullevål sykehus har besvart innlegget, og presisert at Pilskog fødte da Norge var helt stengt ned, og at sykehuset har tillatt at ledsager kunne være med på fødsel etter dette.

#Jegføderikkealene

Den siste tida har kampanjen #jegføderikkealene fått mye oppmerksomhet. Kampanjen er en protest mot begrensningene som har vært satt for partners deltakelse i fødeprosessen. Men det er ikke kun dette som har bidratt til å bygge engasjementet. For mange fødende kvinner har tilbudet blitt forverret som følge av pandemien. En av årets 8.mars-paroler i Oslo er «Forsvarlig føde- og barseltilbud i hele landet».

– Hva synes du er det viktigste med et godt fødetilbud?

– At mor kjenner trygghet og at hun er ivaretatt, sett og respektert under fødsel, sier Pilskog.

Hun forteller Dagsavisen om hvordan hun opplevde å være mye alene i forbindelse med fødselen.

Pilskog viser forståelse for smittevernreglene, men opplever det likevel som problematisk at partneren ikke fikk være med under hele fødselen.

– Den tryggheten og kjærligheten fra de rundt deg som man faktisk trenger for å produsere rier, er ikke til stede når man blir plassert på et rom alene.

Kampanjen #jegføderikkealene har bidratt til å sette søkelyset på barsel- og fødetilbudet til kvinner generelt, noe som har fått mye oppmerksomhet de senere årene, blant annet gjennom Bunadsgeriljaen og Barselopprøret. Lav jordmorbemanning, sentralisering av fødetilbud, og sviktende barseltilbud har vært tema under 8.mars-markeringer de siste årene. Fagfolk Dagsavisen har snakket med understreker at tilbudet var presset også før pandemien.

Fastlege Kari Løvendahl Mogstad mener helsepersonell spiller en viktig rolle i å trygge fødende kvinner og partner.

Medisinsk sett forsvarlig

Fastlege Kari Løvendahl Mogstad møter mange fødekvinner som forteller om ensomhet, savn og en følelse av usikkerhet, skrev hun i Dagsavisen nylig.

– Å føde et barn er det mest naturlige i hele verden, men likevel også det mest dramatiske for mange, sier Mogstad til Dagsavisen.

Hun mener det norske føde- og barselstilbudet i utgangspunktet er forsvarlig, medisinsk sett.

– Med det sagt synes jeg ikke det er et bra føde- og barselstilbud i landet. Jeg bekymrer meg over den konstante nedskaleringen av tilbudet. Behovet kvinner har for å bli tatt vare på, fordi de er i en sårbar situasjon, blir nedskalert, sier hun.

Trenger nok folk på jobb

Jordmødrene Janicke Jordbakke og Jenny Jonsson, som står bak podkasten «Jordmorpodden» mener fødetilbudet i Norge er av svært høy kvalitet. Skal man se det fra et internasjonalt perspektiv er vi heldige, mener de. De jobber begge ved en føde- og barselavdeling på et sykehus, og i en kommunal svangerskapsomsorg.

– Så klart er det områder som kan forbedres, som at pasientsikkerheten bør være lik i hele landet, men et trygt fødetilbud, det har vi, sier Jonsson.

Hun forteller at fordi Norge stiller krav til høy pasientsikkerhet og nok kompetanse på fødeavdelingene, er det viktig å ha nok folk på jobb.

Jordmødrene Janicke Jordbakke og Jenny Johnson mener fødetilbudet i Norge er av svært høy kvalitet.

– Fødeavdelingen er som en akuttavdeling, vi må hele tiden ha høy beredskap, fordi det er vanskelig å planlegge. De fødende kommer når de kommer, sier Jonsson.

Jordbakke understreker at det lenge har vært en kampsak at fødeavdelingen skal bli bemannet som en akuttavdeling. Både Jordbakke og Jonsson mener at bemanningen på fødeavdelingen var for lav også før pandemien.

– Vi trenger mer ressurser til nok helsepersonell i hele landet. En vanlig fødsel krever mer tid og ressurser i dag, enn det gjorde for noen år siden. Det er fordi vi vet mer, og dermed må overvåke mer under fødsel. Dessuten er det krav til en-til-en omsorg i aktiv fødsel, i tillegg til at vi må dokumentere alt vi gjør, sier Jordbakke.

Økt bekymring etter pandemien

– Hva mener dere er det viktigste med et godt fødetilbud?

– Det er trygghet. Med mange streker under svaret, svarer Jordbakke.

Jordbakke og Jonsson møter daglig flere kvinner som er naturlig spente og bekymret for graviditet og fødsel. Etter pandemien ble bekymringene større, forklarer de.

– Bekymringen er preget av uvitenheten, og følelsen av at pandemien er utenfor vår kontroll, slik også svangerskap er, sier Jordbakke.

– Når man vet hva man kan forvente, tåler man mer, legger Jonsson til.

Flere av kvinnene jordmødrene møter gruer seg mye i forkant av fødsel, men når de kommer på barselmøter kan mange likevel fortelle om gode opplevelser, forteller de.

– Vi som helsepersonell forstår uroen. Spesielt i begynnelsen av pandemien, for noen ganger lurte vi like mye som dem. Det var så mye vi ikke visste, sier Jordbakke.

Håper vaksinasjon vil hjelpe

I begynnelsen av pandemien var tiltakene på fødeavdelingene svært strenge. Det var fordi det var mye usikkerhet rundt hva viruset innebar. Nå synes jordmødrene det har gått seg til, og at tiltakene ikke skifter like ofte.

– Tiltakene skifter jo i takt med smittetrykket i området. Jeg skjønner at det er vanskelig å forstå hvorfor det er stor forskjell på fødeavdelingene rundt om i landet, men det handler om smittetrykket i området man bor i. Vi er glade for at det nå skal ses nærmere på at smitteverntiltakene på de forskjellige fødestedene ikke er forstrenge, sier Jonsson.

De håper at vaksinasjonen kan bidra til å forbedre føde- og barselstilbudet rundt om i landet.

– Vi kan jo håpe at alle jordmødre, barnepleiere og leger blir vaksinert raskt, slik at det blir lettere å åpne opp for at partner og søsken kan delta, slik det var før, sier Johnson.

– Da kan vi også være flere mennesker på samme avdeling, til samme tid. Det er det handler om, legger Jordbakke til.

Alle gravide, fødende og nybakte foreldre er forskjellige, og har ulike behov. Derfor vil opplevelsene av denne allerede sårbare tiden i livet, være individuell, understreker de.

Mange føler seg utrygge

I likhet med Pilskog, Jordbakke og Jonsson, mener også Mogstad at det viktigste med et godt fødetilbud er at kvinnen føler seg trygg. Der mener hun helsepersonell spiller en viktig rolle.

– Pandemien kan vi ikke gjøre noe med, og vi må dessverre alle bare tåle de konsekvensene den gir. Men uavhengig av pandemien, er det mange fødekvinner som føler seg utrygge.

Hun tror en løsning kan være å invitere kvinne og partner til samtale før fødsel, for å trygge dem begge.

– En utrygg partner kan også gjøre en kvinne utrygg. Det er viktig at de spiller på lag, sier Mogstad.

Det første møtet

Den forelskelsen og morsfølelsen som mange nybakte mødre får allerede på sykehuset, fikk ikke Mathilde Pilskog.

Det første møtet mellom Pilskog, kjæresten hennes og deres nyfødte barn, ble på parkeringsplassen utenfor sykehuset. Hun beskriver for Dagsavisen at det var hektisk og kaldt rundt dem.

– I kommentaren din i Dagsavisen skriver du at den største opplevelsen hittil i ditt og din partners liv, ble tatt fra dere. Hvordan var det?

– Det er det jeg synes er mest forferdelig i dag. Det å ikke få dele et sånt øyeblikk sammen, som vi har sett frem til i mange måneder, er ganske ille. Vi får ikke tatt igjen det første møtet, svarer Pilskog.

Hun mener imidlertid det ikke kun er smittevernregler som gjorde opplevelsen hennes vanskelig.

– Man kan si at pandemien har vært utenfor vår kontroll, men jeg tenker at det også har mye med bemanning å gjøre, sier Pilskog.