Verden

Ett år med pandemi har gitt tilbakeslag for kvinner

Koronapandemien har gitt tilbakeslag for kvinner på flere områder. Krisen kan slå tilbake framskrittene som er gjort for kvinner, frykter FN-topp.

Denne uka er det ett år siden pandemien for alvor slo inn i Norge, som skjedde samtidig med økt smittespredning og nedstengning i en rekke land i verden. Pandemien har vært dårlig nytt for kampen for likhet mellom kjønnene verden over, konkluderer Phumzile Mlambo-Ngcuka, lederen for FNs kvinneorganisasjon UN Women.

– Vi vet at covid-19 truer med å slå tilbake selv de begrensede og hardt tilkjempede framskrittene for kvinner, sa Mlambo-Ngcuka i forbindelse med publiseringen av en omfattende rapport som blant annet har undersøkt hvordan pandemien har virket på likestilling.

– Forsterket gapet

Noen av tilbakeslagene for kvinner under pandemien kan det ta lang tid å opprette igjen, mener generalsekretær Kaj-Martin Georgsen i organisasjonen Care Norge, som jobber med utvikling for kvinner internasjonalt. Han sier kvinner er blitt rammet på en rekke ulike områder det siste året.

– Kvinner rammes spesielt hardt av mangel på helsetjenester og prevensjon under pandemien. I tillegg er det flere jenter enn gutter som faller ut av skolen, og flere kvinner enn menn som faller ut av arbeidsmarkedet. Rapporter tyder på at flere kvinner enn før er blitt utsatt for vold i nære relasjoner under pandemien. Det er også flere kvinner enn menn som oppgir at de ikke har nok mat under pandemien, sier Georgsen til Dagsavisen.

Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i Care Norge.

Han mener pandemien har forsterket forskjeller som har vært der fra før, både mellom kjønn og sosioøkonomiske grupper. Det kan ta tid å rette opp dette etter pandemien.

– Vi har lenge hatt en positiv utvikling ved at flere jenter går på skole enn før. Men når flere skoler stenger, er det ofte jentene som må slutte for godt. Både det at flere jenter og kvinner faller ut av skole og jobb gir konsekvenser vi kommer til å se over lang tid, sier Georgsen.

Mer husarbeid

Undersøkelsen som lederen i UN Women kommenterte, ble laget for organisasjonene Focus 2030 og Women Deliver. Der svarer kvinner og menn i 17 land på spørsmål om likestilling, blant annet om ulike konsekvenser av pandemien.

Landene i undersøkelsen er fordelt på seks kontinenter, og står til sammen for mer enn halvparten av verdens befolkning: Argentina, Australia, Canada, Kina, Colombia, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, India, Japan, Kenya, Mexico, New Zealand, Sør-Afrika, Sveits, Tunisia og USA. Undersøkelsen ble foretatt midt i pandemien i fjor.

Disse 17 landene var med i en undersøkelse om likestilling fra Women Deliver og Focus 2030. Koronapandemien kan svekke fremskritt som er gjort for kvinner, frykter FN-topp.

Ulikhetene mellom kjønnene er mest tydelige under spørsmålet om hvorvidt man har gjort mer husarbeid enn før: 48 prosent av kvinnene sier de har gjort mer i huset enn før pandemien, mens 38 prosent av mennene sier det samme. Dette var særlig fremtredende i mellominntektsland som Kenya, Tunisia, Sør-Afrika, India, Colombia og Mexico.

I 13 av de 17 landene rapporterer kvinner dessuten mer emosjonelt stress og problemer med mental helse enn menn under pandemien. 37 prosent av kvinnene melder om dette i gjennomsnitt for alle landene, mens 27 prosent av mennene melder om dette.

– Betaler en høy pris

Foreløpige anslag av konsekvensene av covid-19-pandemien tyder på at jenter og kvinner vil betale en høy pris, heter det i rapporten. Den viser til at FN-organisasjonene UN Women og UNDP (FNs utviklingsprogram) tidligere har anslått at 47 millioner kvinner i 2021 vil komme inn under det som kalles ekstrem fattigdom, det vil si at de lever på mindre enn 1,9 dollar per dag. Dette fordi de er overrepresentert i sektorer som er økonomisk hardt rammet av pandemien. For eksempel har 72 prosent av dem som jobber som hushjelper mistet jobben, og av dem er 80 prosent kvinner, ifølge UN Women.

En kvinne fra Etiopia som jobbet som hushjelp i Beirut i Libanon var blant de mange som mistet jobben i fjor fordi arbeidsgiver ikke lenger kunne betale for dem. Dette på grunn av økonomisk krise som ble forverret med koronakrisen.

Dessuten er 70 prosent av helsearbeiderne i verden kvinner, ifølge FN, og er dermed i flertall blant dem som står i front i bekjempelsen av koronapandemien. Koronakrisen har også rammet kvinners tilgang til helsetjenester og deres generelle trygghet, ifølge anslag fra Guttmacher Institute.

Rapporten peker på at kvinner i liten grad er inkludert i covid-19-responsen i 30 land: De utgjør kun 24 prosent av medlemmene i ekspertkomiteer som har ansvaret for responsen på pandemien i de ulike landene.

Taper inntekt

Andre undersøkelser viser at kvinner også er hardest rammet økonomisk. I rapporten «She told us so» fra organisasjonen Care International ble 10.000 personer fra 38 land spurt om konsekvensene av pandemien. Rapporten viste følgende:

  • 55 prosent av de spurte kvinnene oppga at en av de største konsekvensene for dem i covid-19-pandemien var inntektstap. 34 prosent av mennene oppga det samme.
  • 41 prosent av kvinnene oppga at mangel på mat var en viktig konsekvens for dem av pandemien, mens 30 prosent av mennene sa det samme.

Dette samsvarer med bekymringen i FN om at kvinner rammes hardest av pandemien. Det skiller seg imidlertid fra funnene i undersøkelsen fra Focus 2030 og Women Deliver i de 17 landene. Der avdekkes ikke en betydelig forskjell mellom kjønnene i spørsmålet om økonomiske problemer: Med unntak av i Japan, der flere kvinner enn menn rapporterer at situasjonen har gitt dem uventede økonomiske problemer, svarer menn og kvinner ganske likt på dette spørsmålet i denne rapporten.

En forklaring på denne forskjellen kan være utvalget av land. Mens undersøkelsen i de 17 landene i stor grad også inkluderer høy- og mellominntektsland, ser Care-rapporten på situasjonen i lav- og mellominntektsland, inkludert mange av de fattigste landene i verden. Der kan de økonomiske konsekvensene kan ha slått enda skjevere ut mellom kjønnene.

Care-rapporten peker på at kvinner oftere jobber i den uformelle arbeidssektoren, som pandemien går hardest utover, og dessuten har mindre tilgang til arbeidsledighetspenger.

– Kvinner er i mange av jobbene som er utsatt for arbeidsledighet, som serviceyrker. Mange kvinner får heller ikke solgt varene sine når markeder blir stengt ned, og mister dermed inntekten sin, sier Georgsen.

Ifølge Cares rapport oppgir 27 prosent av kvinnene at konsekvensene av pandemien har gått utover deres mentale helse, mens ti prosent av mennene sier det samme. Kvinnene pekte spesielt på at de har fått en merbelastning med ubetalt arbeid, i tillegg til at de var bekymret for inntekt, mat og helsehjelp.

– Blitt bedre

Koronapandemien kom i året da det var 25 år siden den historiske Beijing-konferansen om kvinner i 1995. Da ble verdens land for første gang enige om en overordnet handlingsplan for kvinner og likestilling.

Undersøkelsen fra Focus 2030 og Women Deliver viser at 80 prosent (blant både kvinner og menn) i de 17 landene mener at likhet mellom kjønnene er et viktig mål å jobbe mot.

60 prosent mener det er blitt mer likhet mellom kjønnene de siste 25 år. Men i alle de 17 landene, bortsett fra i Kina, er det flere menn enn kvinner som mener dette.

– Rapporten viser at folk rundt omkring i verden mener likhet mellom kjønnene er en viktig sak i vår tid, og at den er blitt mer prekær på grunn av covid-19, sier UN Women-sjef Phumzile Mlambo-Ngcuka.

Mer fra Dagsavisen