Mannshater! Furie! Den første norske kvinnen på en talerstol ble møtt med fyrop

– Det ville overrasket meg veldig, om folk skulle buet og kaste papirkuler på meg nå, ler Hege Duckert, som 8. mars holder foredrag om 140 års norsk kvinnehistorie. På Aasta Hansteens tid var det både komisk og direkte provoserende at en kvinne uttalte seg i det offentlige rom.

– Hun var den første norske kvinnen som holdt foredrag, og enkelte møtte fram bare for å se på henne, som om hun var et rart dyr på sirkus. «Tenk noe så latterlig, en kvinne som holder foredrag. La oss kaste noe på henne», liksom! Men grunnen til at Kirken mobiliserte så sterkt mot henne, var at hun snakket om boka si, «Kvinden skabt i Guds bilde», forteller Duckert.

I boka kom Hansteen med en oppsiktsvekkende påstand: Kvinner og menn er likeverdige.

«Tenk noe så latterlig, en kvinne som holder foredrag»

—  Hege Duckert

Digital kvinnedag

Det mest oppsiktsvekkende ved Duckerts foredrag i dagens koronasituasjon, er at det trolig skal skje fysisk, på Litteraturhuset i Fredrikstad. I fjor rakk vi akkurat å feire 8. mars før Norge stengte ned, og komiker Else Kåss Furuseth var av dem som sto på talerstolen på Youngstorget. I koronaåret 2021 mangler det i alle fall ikke på digitale 8. mars-tog, politiske møter eller foredrag om kvinnespørsmål.

Hege Duckert har allerede holdt flere digitale foredrag med utgangspunkt i sin nye bok «Norsk kvinnehistorie på 200 sider». Der namedropper hun viktige norske kvinner fra 1870-tallet fram til i dag, fra de var «forsørgede fruentimmer» som ikke engang var myndige, til dagens «skamløse» minoritetsjenter. Imellom der er det over 140 år med kamp for stemmerett, prevensjon, selvbestemt abort og barnehageplasser, men også for å få odelsrett, tilgang til alle yrker, og få drive idrett. Vi møter både Camilla Collett, Gro Harlem Brundtland, Grete Waitz og Kadra Yusuf. Og de første jentehopperne på 30-tallet, som fikk lyst til å prøve seg i Holmenkollen. Men det gikk jo ikke, fordi: «Ristingen i nedslaget kunne forskyve livmoren».

Det kunne også være livsfarlig: «Kvinnelik skal ikke dras ut av hoppbakken!» sa Skiforeningens formann, Finn Qvale, rundt 90 år før Maren Lundby ble første norske kvinnelige verdensmester.

[ Les også: Sigrid Bonde Tusvik om 8. mars ]

Stygge mannshatere

Men Duckerts bok handler altså særlig om kunstneren og debattanten Aasta Hansteen. Hun ble grundig latterliggjort etter sin foredragsturné. De lo av stemmen hennes, og fremstilte henne som en kortvokst, sint og stygg mannshater, en furie som slo etter folk med paraplyen sin.

– Selv Camilla Collett syns det ble mye armer og bein med Aasta Hansteen, og sa til henne at hun burde vise tydeligere at hun «først og fremst var kvinne», sier Duckert.

– Denne arven etter Aasta Hansteen er interessant, jeg mener den har preget kvinner i offentligheten i årevis etterpå: «Det er greit at du mener noe, men husk å kle deg pent og se bra ut», sier Duckert, som har inntrykk av en del unge jenter i dag syns det er stigmatiserende å bli kalt feminister.

– Jeg leste en sak der en ung jente skrev: «Jeg har ikke pleid å kalle meg feminist, for jeg har ikke lyst til å fremstå som vanskelig».

Norge hang etter

I dag er Norge uansett på likestillingstoppen i verden. Slik har det ikke alltid vært. På 50- og 60-tallet hang Norge for eksempel langt etter Sverige og Danmark når det gjaldt barnehageplasser.

– Det overrasket meg at Norge hang så langt etter, og hvor tydelig det var at det skyldtes politikken som ble ført fra 30-tallet av. Det var villet politikk at husmorsamfunnet sto så sterkt i Norge, blant annet gjennom skattelovgivning og fagbevegelsens ideal om at det bare skulle være en hovedforsørger i familien. Men når vi først begynte å ta tak i barnehageutbyggingen og likestillingspolitikken, gikk det fort, mener Duckert.

Alenemødrenes skytshelgen

Forfatter og dramatiker Liv Gulbrandsen er også av dem som skal holde foredrag om kvinnehistorie 8. mars. Foredraget «Brev til de strevsomme mødre» strømmes direkte fra Nasjonalbiblioteket, og handler om Katti Anker Møller (1868-1945), som for 100 år siden i år fikk oversatt en britisk leges pamflett om prevensjon. Den holdt hun foredrag om i 1919, der hun blant annet forklarte hvordan man setter inn et pessar.

– Det skapte jo stor furore! Folk syns det var helt hårreisende, sier Gulbrandsen, som omtaler Katti Anker Møller «norske alenemødres skytshelgen». Møller kjempet for ugifte mødre og barn født utenfor ekteskap, og sto bak de Castbergske barnelover, som sikret barn arverett etter sine fedre, og sørget for at fedre måtte betale barnebidrag.

– Hun har hatt stor betydning for hvordan jeg tenker, og for friheter i mitt eget liv. Jeg har vært hovedforsørger i store deler av mitt voksne liv, jeg har helt frivillig og lykkelig vært både ugift og alenemor. Men det at jeg har kunnet være så lykkelig, skyldes Katti Anker Møller, sier Gulbrandsen.

Sterke reaksjoner

Hun mener likevel at selv om de formelle rettighetene i dag er plass, kan reaksjonene på feministiske utspill vekke like sterke reaksjoner i 2021.

– Enhver feminist som uttaler seg høylytt i offentligheten i dag, kan risikere å møte like sterke reaksjoner som det Katti Anki Møller fikk i sin tid, med tanke på de menneskene som operer på nettet i dag. Man kan se den samme brutaliteten, uthengingen og de kraftige, sosiale sanksjonene. Jeg snakker av erfaring, sier Gulbrandsen.

– Dette gjelder egentlig kvinner i offentligheten generelt: De må ha ekstraordinært mot, og tåle hets. Når jeg ser en kvinne bli høylytt i offentligheten, tenker jeg: «Det der er ei modig dame!», sier Gulbrandsen.