Nyheter
HVORFOR ANERKJENNER IKKE NORGE EU SIN FATTIGDOMSGRENSE?
I undersøkelser fremheves det at Norge er et av de beste landene å bo i, samtidig som vi presenteres som et av verdens rikeste land
Annonse
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Norge fremstilles også som en av de mest lojale landene til å underkaste seg EUs direktiver og forordninger. Hvorfor aksepterer/ anerkjenner ikke Norge da EUs fattigdomsgrense, noe som blant annet berører om lag 65 000 minstepensjonister?
I følge EUs fattigdomsgrense, er den satt til 221.300 kroner i året for enslige.
NAV sine satser på minstepensjon etter trygdeoppgjøret 2018 er:
Lav sats: Kr 153 514.-
Annonse
Ordinær sats: Kr 177 675.-
Høy stats: Kr 186 968.-
Særskilte sats enslige; Kr 194 192.-
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (Høyre), mente pensjonister fikk et meget godt trygdeoppgjør i 2018, med en økning på «hele» 3,47 %. Gjennomsnittlig lønnsøkning ved mellomoppgjøret i 2018 var på ca 2,8% for arbeidstakere.
Annonse
Men prosenter er ikke det samme som kroner. I kroner utgjorde økningen i 2018 for minstepensjonister kr. 4 289 på lav sats, kr. 4 964 på ordinær sats, kr 5224 på høy sats, og kr 5 426 på særskilt sats.
Så lave lønnsøkninger kompenseres på langt nær alle kuttene som parallelt skjer i velferdsordninger, skatter og avgifter som økes (eiendomsskatt, sukkeravgifter osv), økte strømpriser for å tilfredsstille kraftspekulanter, økte transportutgifter ved sentraliseringer av velferdstjenester, samt oppblomstring av haugevis med bomstasjoner osv. Kort sagt, pensjonistenes kjøpekraftsutvikling følger ikke den generelle lønns- og prisstigningen i samfunnet.
Fremskrittspartiet-, Høyre-, Venstre- og Kristelig Folkeparti-regjeringen utviser med andre ord en skremmende holdning, og liten verdighet, ovenfor eldre (pensjonister), uføre og fattige - som henvises til å leve for langt mindre en EUs fattigdomsgrense. Samtidig som at denne utviklingen viser en kraftig nedbygging og demontering av den norske velferdsstaten.
Verst er Fremskrittspartiet – ved partileder/ finansminister Siv Jensen – som lovte en kraftig økning av minstepensjonene før valget i 2013. På snart 6 år med finansministerposten, har Fremskrittspartiet ennå ikke levert ovenfor minstepensjonistene.
