Å fjerne hjelpemidler vil gjøre eksamen mindre relevant og mer stressende, mener innleggsforfatterne. Bildet er fra eksamen i norsk på Åssiden videregående skole i 2023.

Debatt

La oss få bruke hjelpemidler på norskeksamen!

Vi legger mye arbeid i å ta gode notater, men hva er poenget hvis vi ikke får bruke de når det gjelder som mest?

Publisert Sist oppdatert

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Betül Hazar er elev i 10. klasse ved Haugenstua skole.

Kjære kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun:

Vi skriver dette som elever i 10. klasse fordi vi er bekymret og kritiske til Utdanningsdirektoratet (Udir) sitt forslag om å fjerne alle hjelpemidler på skriftlig eksamen i norsk, også de papirbaserte

Vi elevene, som sitter i klasserommene og kjenner skolen best, mener dette er feil vei å gå. Uten hjelpemidler frykter vi at norsk blir et puggefag, ikke et fag der vi får vise ferdighetene vi har utviklet over tid. 

Det er vi elever som faktisk kjenner på hvordan det er å gjennomføre en fem timers eksamen, ikke de som bestemmer hvordan den skal se ut – så vi ber deg lytte til oss.

Elevene i tiende klasse har nettopp vært gjennom en ny eksamensform, der kunstig intelligens og andre språkmodeller har endret rammene. Det innebar at vi i år ikke fikk et forberedelsesmateriell med tekster eller et gitt tema, slik praksis har vært tidligere. 

Mange av oss var bekymret. Likevel ble opplevelsen litt lettere å håndtere fordi vi hadde med oss hjelpemidler som lærebøker og egne notater vi hadde jobbet med over tid. 

Det å vite at man har med seg støtteverktøy senker stressnivået og gir trygghet, selv når eksamensformen er ny og krevende. 

Vi legger mye arbeid i å ta gode notater og utvikle strategier for skriving, men hva er da poenget med alt dette, hvis vi ikke får bruke det når det gjelder som mest?

Eksamen skal måle kompetanse, ikke hukommelse. Den ønskede eksamenen måler hva vi klarer å pugge, ikke kunnskapen vår. 

Hvis dere innfører en slik eksamensmodell, ser vi for oss hvordan det blir: Ukene før eksamen går med til intens pugging fra lærebøker i stedet for å forstå, reflektere og øve på å skrive godt. 

Ikke minst; hvordan vil dette påvirke undervisningen i norskfaget? Skal vi tilbake til «puggeskolen»? 

Udir hevder at det er vanskelig å sikre tilgang til trykte bøker for alle, men vi, i likhet med mange andre skoler, bruker allerede digitale lærebøker aktivt via plattformer som Cappelen Damm. 

Å fjerne hjelpemidler fordi de tekniske løsningene ikke gode nok, eller at enkelte skoler har kvittet seg med alle trykte læremidler, er å kaste barnet ut med badevannet. 

Eksamen skal måle kompetanse, ikke hukommelse.

Vi har vært heldig på vår skole og hatt fysiske lærebøker i alle år, men vi bruker også digitale lærebøker. Hvorfor kan dere ikke heller sørge for lik digital tilgang på eksamen? Eller skaffe alle elever papirbaserte læremidler? 

Dessuten argumenterer regjeringen ofte for at skolene må satse på læreboka og papirbaserte hjelpemidler. 

Udir mener at eksamen kan tilpasses en situasjon uten hjelpemidler, men slike tilpasninger vil få klare konsekvenser. Når tilgang til faglige kilder fjernes, må oppgavene forenkles. 

Resultatet blir at vi kun testes i overfladisk kunnskap, ikke i faglig forståelse og refleksjon. Et tydelig eksempel på dette er sidemålseksamen våren 2025, hvor vi skulle utforske sammenhengen mellom joik og elv. 

For å skrive faglig godt, var vi avhengige av kunnskap om samisk historie hentet fra fagbøker og egne notater. Uten slike hjelpemidler ville det vært nærmest umulig å gi et solid og faglig presist svar.

Å fjerne hjelpemidler vil ikke gjøre eksamen mer rettferdig! Det vil gjøre den mindre relevant, mer stressende og dårlig tilpasset det vi faktisk får opplæring i. 

Vi er de som sitter med stresset og prøver å gjøre vårt beste. Når hjelpemidlene tas bort, mister vi muligheten til å vise den fagkunnskapen vi faktisk har.

Kjære kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun – lytt til oss elevene som faktisk sitter i klasserommene. Gi oss en eksamen som tester det vi har lært, der vi kan ta i bruk notatene våre og de hjelpemidlene vi har lært å bruke gjennom hele skoleløpet.

Om forfatterne

Betül Hazar og Melisa Güney er elever i 10. klasse ved Haugenstua skole. Innlegget er skrevet med støtte fra medelever i 8., 9. og 10. klasse ved skolen, som alle deler deres bekymring:

Ali Nader, Zahraa Abojoaila, Yahya Abdullah, Sauda Ahmed, Eltiken Alimjanemet, Danyar Hassan, Sara Alsarea, Iman Adnan, David Dersim, Haroon Dar, Bisma Noreen, Samir Hammani, Jibril Hassan, Tamilan Jeevakumar, Robin Jønnson, Isaac Kingstan, Khadijah, Mustafa, Andy Pham, Hani Salam, Inaya Shahid, Jathavan Thavarajah, Zahra N. Valid, Ahmo Velagic, Rim Alsharifi, Jalees Elahi, Amari Abrokwa, Pason Rahimi, Sahill Amiri, Adan Abdi, Bilal Faryabi, Sajawal Ahmed, Amna Adeel, Ajwa Butt, Kamran Monim, Michelle Quezada, Maheen, Samita Kumari, Kenny Nguyen, Lilian Kryker, Abdul Tahir, Anas, Abdullah Rana, Sajad Wafa, Aryan Aynoddin, Zeineb, Nada Akram, Sara Chadli, Aliya Janjua, Zeynep Demir, Dina, Asya Sevgi, Zümra özbek, Ole Develles, Jørgen Kristiansen, Aisha Naz, Nora Ahmed, Mikah Ella Huertas, Zoha Bashir, Zahra N. Mahmood, Kristina, Ain Suliman, Husnain Maqbool, Aryan Manzoor, Haider Ghafaji, Karrar Bayati, Naomi Assefa, Kisha Kariza, Hanan Mume, Zarah Shah, Nihal Hassan, Tamilual Jeevakumar, Azra Ljumani, Siiniin Nader, Marcus Mathiesen, Bella Langeland, Sara Eli Danielsen, Aleyna Erol, Medina Omeragic, Serpil Shukri, Fulle Alsharifi, Adam Chadli, Andrej Stojanovic, Johan Magpantay, Dayan Adeel, Hamza Ibrahim, Lora Algünerhan, Harini Kajendran, Zeinab Khan og Sagal Abdi

Powered by Labrador CMS