Nyheter

Velferdsgoder gir mer sosial kontakt

VELFERD: Mens tilnærmet halvparten av befolkningen i Ungarn sjelden eller aldri har kontakt med venner og familie, er det tilsvarende tallet i Norge bare seks prosent. Velferdsressurser spiller en rolle.

Therese Saltkjel har forsket på hva velferdsordningene betyr for kontakt med familie og venner.
Publisert Sist oppdatert

Norge er et land med et vell av velferdsgoder. Når vi ikke greier oss selv, tar staten over, det være seg midler til medisinsk utstyr eller arbeidsledighetstrygd. Kritikerne har beskrevet velferdssamfunnet som en ond sirkel, hvor staten tar over oppgaver våre familie og venner tradisjonelt har utført.

Gjør dette at vi blir mer isolert enn folk i land med mindre omfattende velferdsstater, når vi står utenfor arbeidsliv og utdanning?

Eller er det tvert imot slik at ytelsene vi får fra velferdsstaten, gir oss en mulighet for å delta sosialt?

Sosial sjenerøsitet

En studie gjort av doktorgradsstipendiat Therese Saltkjel, professor Espen Dahl og førsteamanuensis Kjetil van der Wel ved HiOA, viser at i land med gode velferdsordninger, som Danmark og Norge, deltar folk i større grad på sosiale arenaer sammenlignet med land med dårligere ordninger.

Forskerne har brukt individnivådata fra personer i aldersgruppen 25 til 59 år, samlet inn av European Social Survey. Alle de 21 landene som er valgt ut, er gradert etter sjenerøsiteten i sosiale ytelser. Her kommer alle de nordiske landene langt opp på lista, skriver Viten Praksis i en artikkel om temaet velferd.

- Arbeidsmarkedseksklusjon vil sjeldnere medføre sosial eksklusjon hvis også de uten jobb har økonomiske ressurser til å opprettholde sosiale relasjoner og delta i organisasjonslivet, sier Therese Saltkjel, som tar en doktorgrad knyttet til doktorgradsprogrammet i sosialt arbeid og sosial politikk.

- Så hypotesen om at sjenerøse velferdsgoder ikke bare er et gode, holder ikke?

- Vår studie gir lite støtte til hypotesen om at velferdsstaten undergraver sosial deltakelse, sier Therese Saltkjel.

- De kollektive ressursene som velferdsstaten omfordeler til svake grupper kan hindre at sosiale ulemper på ett område også fører til ulemper på et annet område. Arbeidsmarkedseksklusjon vil sjeldnere medføre sosial eksklusjon hvis også de uten jobb har økonomiske ressurser til å opprettholde sosiale relasjoner og delta i organisasjonslivet, sier hun.

Mange sosiale goder

Norge er et rikt land hvor man kan nyte godt av velferdsstatens mange goder. Har du dårlig hørsel, får du høreapparat. Er du gammel og dårlig til beins, får du rullestol. Du får medisiner, bil, personlig assistent eller andre tjenester om du har dårlig helse. Er du arbeidsledig eller syk, er det ordninger som arbeidsledighetstrygd og sykepenger. Uansett hvilken gruppe du tilhører, har du i større grad tilgang til ytelser som gjør at du kan møte andre og delta sosialt.

- Studien ga oss få overraskelser. Vi ser at velferdsytelsene kommer alle til gode, uansett hvilken gruppe du tilhører. Både ressurssterke og ressurssvake har oftere sosial kontakt når de bor i sjenerøse velferdsstater, sier Therese Saltkjel.

tom.vestreng@dagsavisen.no

Powered by Labrador CMS