Denne saken ble publisert første gang i desember 2022.
En augustdag i 2007 kjenner 19 år gamle Rita Susann Pedersen at babyen hennes er på vei.
På dette tidspunktet bor hun 10 minutter unna sykehuset på Mo i Rana.
– Da jeg følte fødselen startet, dro jeg først av gårde hit til sykehuset og ble sjekket. Fødselen var i gang.
Denne historien er en del av en større sak rundt fødetilbudet på Helgeland. Les flere historier her.
Stengt fødeavdeling
Men sommeren 2007 var fødeavdelingen i Mo i Rana stengt.
– Da var det jo ambulanse til Sandnessjøen, og via Mosjøen der jeg byttet ambulanse, sier hun, og forklarer at turen i alt tok tre timer, med mange pauser underveis.
– På andre siden av Korgfjelltunnellen måtte jeg stoppe ambulansesjåføren. Da kastet jeg opp. Det var helt umulig for meg å ligge på den båra, for jeg hadde sånne rier. Det var smertefullt og bekkenet var dårlig, sier hun, og forklarer at både føtter og ankler var så hovne at hun måtte bli sittende resten av turen.
– Men det går ikke an å sitte sånn, for beltet strammer og magen sitter som en steinhard ball. Man sitter bare og ynker seg, forteller Rita, og sier de også var nær ved å kjøre på en sau på veien.
– Da ropte sjåføren om jeg hadde lyst på fårikål til middag, hehe. Men jeg må skryte av ambulansesjåførene, de var helt fantastiske, sier hun.
Vel framme i Sandnessjøen tok det 10 timer før babyen var ute.
– Hun kom ut 06:50 på morgenen, sier hun, og ser mot datteren, Simone, med et smil.
Da hadde hun vært i fødsel i 32 timer.
– Det var en lang dag, uten noe søvn og veldig mye uro. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal sende noen til Sandnessjøen. Det går bra, ja, men det er ikke en verdig måte å få ut babyen sin. Spesielt ikke når man er 19 år og helt alene. Da trenger man ikke dette i tillegg, sier hun.
I ettertid sier hun at hun led av fødselsdepresjon.
– Jeg var mye lei meg da Simone var liten. Gruet meg til å gå ut, var redd for hva andre mente og tenkte, og var redd jeg ikke var en god nok mamma, sier hun, men legger til at hun fikk god hjelp av kjæresten, helsesøster og jordmor, og at hun følte seg frisk da Simone nærmet seg året.
Fødte enda en gang på sommeren
Rita var ikke sammen med den biologiske faren på dette tidspunktet, og hennes nye kjæreste valgte å ikke bli med på fødselen. Da hun forsto at fødselen var i gang, måtte hun ringe moren, som møtte henne i Sandnessjøen. Men turen dit var alene.
– Nå er veistandarden endret, og det er ikke like langt til Sandnessjøen. Men i fødsel, når du har rier annethvert minutt …
Hun pauser, og ser seg rundt i lobbyen på sykehuset i Mo i Rana, der Dagsavisen møter henne.
Samme sted hun møtte opp for 15 år siden når babyen var på vei. Samme sted som hun ble fraktet vekk i ambulanse like etter.
Samme sted som gutten hennes ble født tre år etterpå, sommeren 2010.
«Er det sommerstengt» var det første hun tenkte da hun hørte hun hadde termin på sommeren igjen.
– Det var ikke stengt da. Da fødselen var i gang, ringte jeg føden, og de sa «bare kom», så fikk jeg sendt datteren min i barnehagen, og møtte på sykehuset etter 10 minutter. Det var en kjempegod ro.
Etter at barn nummer to kom ut, sa hun at nok var nok.
– Jeg ser ikke for meg hvordan de gjør det, de som har mange unger? Enn hvis de ikke har familie i nærheten som kan stille opp og ta de andre ungene som er igjen? spør hun, og sier hun synes det er unødvendig å stenge ned et tilbud som er der ellers i året.
– Det er kun pengene det står på. Jeg kan ikke tro at det kan koste så mye å holde det åpent?
– Det sies at det vil gi en økonomisk gevinst på 3,2 millioner kroner.
– Ja, enn hvis det går et liv da? Er det en besparelse? Jeg har mange venninner som har sagt at hadde de måttet dra til Sandnessjøen under sin fødsel, så hadde verken de eller babyen overlevd, sier hun.
- Gambler med liv
Rita velger å dele historien sin for å vise konsekvensene av sommerstengte fødeavdelinger.
– Erna Solberg sier vi må føde flere barn. Ja, lett for deg å si, tenker jeg, når vi har det sånn som dette, sier hun.
– Og veldig mange har bosatt seg nært sykehus fordi de vet at det er et tilbud der. Bor du øverst på Saltfjellet, så vet du at det er et stykke til sykehuset, du er klar over det. Men når du bosetter deg 15 minutter unna sykehuset, så er det fordi jeg ønsker å ha det nært, sier hun.
– Jeg føler de gambler med liv. Det kan gå kjempegalt.
Ved siden av henne sitter datteren Simone, som etter en lang ambulansetur kom ut i nabobyen. Hun er også klar på at hun synes tilbudet bør være åpent.
– Det er ikke bare-bare å dra til Sandnessjøen. Når det først er et sykehus her, kan det ikke være åpent her?, spør hun, og får et smilende nikk fra moren.
– Det står ikke bare til pynt. Det kan jo bli brukt også.
Trykk her for å gå tilbake til hovedsaken om fødetilbudet på Helgeland.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen