Tidligere sykepleier: – Ble fysisk uvel av å møte på jobb

– Å være sykepleier er den mest givende jobben jeg kunne hatt i hele verden. Det beste yrkesvalget jeg kunne tatt. Jeg hadde fantastiske kolleger, kjekke pasienter og jobbet innenfor et spennende fagfelt. Jeg likte jobben veldig godt i begynnelsen, forteller Jarand Mikael Larsen-Rodvelt.

Han er ikke sykepleier i dag. Etter 3,5 år som sykepleier på Stavanger universitetssjukehus (SUS) har Larsen-Rodvelt valgt en utdanning i en helt annen yrkesretning.

Larsen-Rodvelt begynte på SUS mai 2019. Nyutdannet. 22 år. Full av pågangsmot. På avdelingen 4H, gastromedisinsk avdeling.

– Gjennomtrekken av ansatte er stor. Derfor ble jeg ansvarsvakt allerede etter andre uken. Jeg hadde ansvaret for 15–20 pasienter. Jeg fikk ikke opplæring, kun i hvordan telefonen virket. Det er et stort ansvar. Man skal ta mange vurderinger. Som helt fersk, har man ikke kompetansen og erfaringen som trengs til dette, sier Larsen-Rodvelt.

[ Stemoren ble drept: – Hvordan kunne min elskede far gjøre noe så grusomt? ]

Et lite år etter at han hadde begynt i jobben, kom koronapandemien. Det ble unntakstilstander på SUS. Sykepleierne ble flyttet mellom flere avdelinger. Pasientantallet økte. Rutiner og praksis som var ansett som uaktuelt før pandemien, ble vanlig – mener Larsen-Rodvelt.

– Så lenge jeg jobbet på SUS var det alltid «krise» og ekstraordinære tilstander.

[ Dette er helseeffektene av en alkoholfri måned ]

Sendte brev – ble uthengt

På et tidspunkt mente Larsen-Rodvelt at strikken ble tøyd for langt. I 2021 satte han seg ned og skrev et brev til ledelsen. RA har lest brevet. Larsen-Rodvelt beskriver et godt miljø og kolleger som er innstilt på å stå på.

«Problemet er bare at bemanningen er såpass dårlig at det nå går utover vår fysiske og psykiske helse, og derav også pasientsikkerheten», skriver blant annet Larsen-Rodvelt.

– Jeg og andre ga beskjed flere ganger om forhold vi mente burde bli bedre, og kom ingen vei. Derfor skrev jeg et brev som 80 prosent av de ansatte på avdelingen støttet og sendte det høyere opp i ledelsen, forklarer Larsen-Rodvelt.

På et personalmøte en tid etter, ble brevet tatt opp av ledelsen.

– Jeg følte meg uthengt på møtet. De sa ikke navnet mitt, men de brukte «den som sendte brevet» – og alle visste jo at det var meg. Det var sårt. Jeg tok det veldig personlig. Ledere mente jeg hadde gått bak ryggen til nærmeste leder. At vi ikke hadde gått til nærmeste leder først, men det hadde jo både jeg og andre gjort – uten at noe skjedde. Det ble påpekt at innholdet i brevet var delt med kolleger på Messenger og at det var brudd på retningslinjene. Vi hadde ikke noe vi skulle ha sagt, var beskjeden. Likevel, en måned senere fikk vi faktisk flere folk på avdelingen, forteller Larsen-Rodvelt.

SUS svarer på kritikken fra Jarand Mikael Larsen-Rodvelt lenger nede i artikkelen.

[ Sykepleiere slår alarm: – Pasientene blir ikke behandlet som mennesker lenger ]

Får støtte fra tidligere kolleger

RA har snakket med tidligere sykepleierkolleger til Larsen-Rodvelt. De bekrefter det han forteller til RA.

Kollegene forteller om stort arbeidspress, og for lav bemanning. De har selv vurdert å slutte som sykepleiere etter få år i jobben.

– Vi støtter Jarand fullt ut. Det er mange som sliter. Vi klarer ikke denne situasjonen lengre. Presset er konstant på ansatte, sier den ene RA har snakket med.

Ingen vil stå fram med navn. De orker ikke konsekvensene, som kan komme.

– Man så hva som skjedde med Jarand da han sendte dette brevet. Det er ikke våre nærmeste ledere vi er kritiske til. De er gode og hjelper til så godt de kan. Problemer sitter høyere opp i ledelsen. De liker ikke å få kritikk og bli fortalt at teorien ikke fungerer i praksis, sier en annen kollega.

[ Ingar Helge Gimle lærte tidlig å se hva alkoholen gjør med folk ]

– Aldri helt fri

Både Larsen-Rodvelt og kollegene forteller at det å være sykepleier på SUS betyr at man aldri har helt fri.

– Ikke bare er vi ofte på jobb, men når vi har fri må vi også til enhver tid være tilgjengelige for å steppe inn dersom andre er syke, på kvelder, i helger. Vi får beskjed om å være tilgjengelig på telefon. Det er stressende, sier en av kollegene.

– I stedet for å ha fri, går man og venter på telefonen og spørsmålet om en kan jobbe, sier Larsen-Rodvelt, som forteller at det er vanskelig å si nei og at det blir mye overtid på sykepleierne.

– Beredskapsvakter, som betyr at man er tilgjengelig på telefon hele tiden, skal være betalt – men vi får ikke noe for å være på stand by, forklarer en kollega.

Hverdagen er ikke bare negativ. Både Larsen-Rodvelt og kollegene beskriver også god arbeidsplass med et godt kollegialt miljø.

– Problemet er bare at vi er altfor få folk på jobb. Bemanningen bør økes, ellers sliter ansatte seg helt ut. Folk slutter hele tiden. De varer ikke mange år i jobben. Det er veldig synd. Mange på SUS er også veldig unge, gjerne nyutdannet. Når man er nyutdannet tør man ikke si ifra, sier Larsen-Rodvelt.

Problemet er at vi er alt for få folk på jobb. Bemanningen bør økes.

—  Jarand Mikael Larsen-Rodvelt

[ De er kjærester, de har fått barn og det er 39 års aldersforskjell ]

Møtte veggen – ble mistenkeliggjort

Før sommeren 2022 ble Larsen-Rodvelt sykemeldt. i flere uker, på grunn av overbelastning.

Kollegene RA har snakket med forteller at Larsen-Rodvelt ofte kom på jobb syk, hadde feber og var svimmel.

Jeg ble fysisk uvel av å møte på SUS.

—  Jarand Mikael Larsen-Rodvelt

– Jeg fikk ikke sove, spise og ble fysisk uvel av å møte på SUS. Legen min mente det var en stressreaksjon på grunn av høy belastning over tid. Jeg hadde høyt blodtrykk. Legen ville sette meg på blodtrykksmedisin i en alder av 25 år, sier Larsen-Rodvelt.

I ettertid tenker Larsen-Rodvelt at han trolig møtte veggen, både fysisk og mentalt.

Han ble sykemeldt en fredag klokken 13.00. En svært dårlig dag og tid å bli syk på.

– Da jeg ringte inn for å fortelle at jeg ikke kunne jobbe, fikk jeg kjeft av lederen. Jeg følte meg mistenkeliggjort fordi jeg var syk. Etterpå fikk jeg en tekstmelding om hvordan min sykdom gikk utover mine kolleger. Det var ikke en kjekk melding å få når du allerede er langt nede. Alle sykepleiere sliter konstant med dårlig samvittighet fra før av. Å føle at man blir mistenkeliggjort av en leder er ikke noe kjekt, sier Larsen-Rodvelt.

[ Klassesamfunnet er overalt. Også blant barn på vei til en ishockey-turnering  ]

Larsen-Rodvelt sier misnøyen bygget seg opp over tid. Belastningen ble for stor. Faktisk begynte han å vurdere å slutte etter ett år i jobben. Det som hindret ham i å levere oppsigelsen var de gode kollegene.

– Jeg savner dem. Veldig kjekke folk, sier han.

Men i desember 2022 var begeret fullt. Han sa opp. Larsen-Rodvelt tar fortsatt noen sporadiske vakter på sykehuset når det passer han selv.

Han tviler på at han noen gang kommer til å jobbe i helsevesenet igjen.

[ Hennie (19) ble bedt om å ta taxi til legevakten. To timer senere var hun død ]

SUS: – Viktig å ha en god meldekultur

Her har vi åpenbart ikke lykkes med å ha en god dialog.

—  Inger Johanne Fatnes Bø, konstituert klinikksjef for mottaksklinikken på SUS

SUS har blitt forelagt kritikken fra Larsen-Rodvelt. Tidligere avdelingssjef ved medisinsk avdeling, nå konstituert klinikksjef for mottaksklinikken, Inger Johanne Fatnes Bø, svarer på kritikken på vegne av SUS.

– Jeg syns det er leit at Jarand har denne opplevelsen fra tiden han arbeidet på SUS. Vi ønsker å beholde medarbeidere så langt det lar seg gjøre. Det er viktig for oss å ha en god meldekultur og åpen dialog, og synes derfor det er særlig leit at Jarand føler at han ble dårligere behandlet etter sin tilbakemelding. Her har vi åpenbart ikke lykkes med å ha en god dialog, skriver Fatnes Bø i en e-post til RA.

– Har han blitt uthengt på personalmøtet etter at han sendte brev om at bemanningen var for lav på 4H?

– Bekymringsmeldingen som ble sendt i 2021, var signert av 20 ansatte på 4H. Å ta saken opp i fellesskap på personalmøte var en viktig del av leders kartlegging, slik at også andre medarbeidere kunne si sin mening i en trygg arena. Bekymringsmeldingen har avdelingssykepleier besvart skriftlig i e-post, svarer Fatnes Bø.

[ Hun elsket å være lærer. Så kom dagen som endret alt ]

– Dårlig formulering

Om episoden da Larsen-Rodvelt følte seg mistenkeliggjort da han ble sykemeldt, sier Fatnes Bø – som selv var den som mottok beskjeden om sykemeldingen og svarte Larsen-Rodvelt – at det aldri var hensikten å mistenkeliggjøre.

– På generelt grunnlag skal det å melde ifra om fravær til arbeidsgiver, alltid ringes inn. Kommer telefonen om fravær når leder ikke er til stede, vil leder ringe den ansatte for å høre om fraværet skyldes arbeidsforhold. Lengde på fraværsperioden er også et tema. Hvis medarbeideren vet at fraværsperioden vil bli forlenget, er dette viktig informasjon for å kunne planlegge drift og yte god pasientbehandling på avdelingen. Det har aldri vært en hensikt å mistenkeliggjøre, men jeg ser i ettertid ser at SMS-en kan oppfattes sånn. Det var en dårlig formulering, og det er beklager jeg, sier Fatnes Bø.

– Kan ansatte som har fri nærmest pålegges å være tilgjengelig på telefon når de ikke er på jobb? Står det i arbeidskontraktene? Er det lov i unntakstilstander? Hva er regelverket her?

– Det er ikke noe regelverk som gir arbeidsgiver anledning til å pålegge medarbeidere å være tilgjengelig på fritid, men arbeidsgiver kan pålegge medarbeidere å jobbe overtid innenfor rammene i arbeidsmiljøloven. Det forutsetter naturligvis at det er mulig å få kontakt med medarbeideren, men arbeidsgiver kan ikke pålegge at en medarbeider skal være tilgjengelig for kontakt. Den enkelte står fritt til å svare på telefonhenvendelser fra arbeidsgiver.

[ Mamma heter Gunn, pappa heter Tom og Arne heter Harald ]

Har økt bemanningen

– Hvorfor økes ikke bemanningen på 4H?

– Når det gjelder bemanningen på sengepost 4H er den økt fra 2021. I årsplan 2023 er det på nattevakter økt fra to til tre medarbeidere, og fra ni til ti ansatte på dagvakter i ukedager. I tillegg er det endret fra fem til seks personer på dagvakt lørdag og søndag.

Sykepleiere RA har snakket med sier de ønsker å jobbe i 100 prosent stilling, men at sykehuset sier nei.

– Alle sykepleiere på SUS som ønsker 100 prosent stilling har mulighet til det. De må da si seg villige til å jobbe på noen flere avdelinger. Altså en 100 prosent stilling med deler av stillingen knyttet til en spesifikk avdeling, og deler av stillingen knyttet til vårt interne bemanningssenter. Det er imidlertid mange som ikke ønsker kombinerte stillinger og heller velger å kun gå i deltidsstilling. Disse arbeider ekstravakter i tillegg til sin deltidsstilling. Det gir større frihet til selv å velge når man vil arbeide, svarer Fatnes Bø.

[ Helsebrøl fra sykepleiere: «Hvis ikke opprøret skjer nå, når da?» ]

Larsen-Rodvelt sier han fikk ansvarsvakt to uker etter at han startet i den nye jobben.

– Når en sykepleier skal gå inn i rolle som ansvarsvakt, skal hen få opplæring i pasientflyt og plan for høy aktivitet. Ved akutt uforutsett fravær vil det noen ganger være nødvendig å gi denne rollen til sykepleiere som ikke har gjennomgått opplæring, kommenterer Fatnes Bø.

– Arbeidsplan for sykepleiere og helsefagarbeidere som arbeider i mottaksklinikken skrives for et helt kalenderår. Vi lager årsplaner etter en fast og gjennomarbeidet struktur. Det er tett samarbeid med fagforeningene i utarbeidelsen og godkjenning av års-turnusene. Vi prøver å fordele ubekvemme vakter rettferdig. Merarbeid og overtid fordeles mellom medarbeidere så langt det er mulig, samtidig som kompetansebehov ivaretas, legger hun til.

[ Kronisk nyresyk: – Da Wenche fikk en ny nyre endret alt seg ]

Pasientsikkerheten: – Har planer

– Sykepleiere forteller at pasientsikkerheten er under press. Hvordan ivaretar SUS pasientsikkerheten? Henger teori og praksis sammen?

– SUS har utarbeidet planer og tiltak som skal iverksettes ved høy aktivitet. Planene er laget ut fra en fast struktur i samarbeid med den enkelte sengepost. I tillegg har de ulike klinikkene overordnede planer som trer i kraft når vi kommer til et visst nivå. Planene hjelper oss med å håndtere aktivitet som går utover vår ordinære kapasitet, ved kontrollert å redusere på tilbud eller kvalitet i kortere perioder uten at det truer pasientsikkerheten, svarer Fatnes Bø.

– Det er daglige møter mellom sengepostene, ledelsen og pasientflytkoordinatorer for å få oversikt over aktivitetsnivå og belastning på de ulike sengepostene. I disse møtene vurderes det om det må settes inn ekstra tiltak for å kunne ivareta pasientsikkerheten og de ansatte. I perioder med høy pasientinnstrømming, syke medarbeidere og høyt belegg, må vi gjøre mer drastiske grep for å sikre forsvarlig drift og pasientsikkerheten. I slike situasjoner handler det om å sikre forsvarlig pleie og behandling til pasientene som har behov for akutt hjelp, legger han til.

For tynnhudet?

På spørsmål om dagens nyutdannede sykepleiere er tynnhudet, eller om dagens sykepleierutdanning er god nok for arbeidslivet de skal ut i etter endt utdanning, svarer Fatnes Bø følgende:

– Vi har vært i ekstraordinær situasjon siden pandemien startet i mars 2020. Dette har også påvirket utdanningsløpet for sykepleiere. I godt samarbeid med UIS har SUS allikevel klart å gjennomføre alle planlagte praksisperioder. Dagens bemanning tar ikke høyde for langvarige ekstraordinære situasjoner, og belastningen for de ansatte er i perioder svært stor.

SUS var i grønn beredskap på grunn av mange pasienter og høyt sykefravær fram til tirsdag denne uken, da ble beredskapsnivået satt tilbake til normal etter en måned med ulike grader av beredskap.

[ Sykepleier: – Jeg blir kalt sutrete ]

[ Blinde Thomas Tvedt har suksess i «The Voice», men ingen vil gi ham jobb ]