Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Nyheter
Skarmyra var viktig for Moss
– Jeg gikk på Skarmyra Universitet, pleide Moss Dagblad-legenden Frank «Montanus» Berg å si da han ble spurt om sin utdannelse.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
I sine mange underfundige epistler i «gamle» Moss Dagblad var Frank Bergs oppvekst på Skarmyra en gjenganger. Han var stolt av Skarmyra, og han mente at den sjuårige utdannelsen på Moss Folkeskole; det som siden er kjent som Skarmyra skole, var et greit utgangspunkt for en redaksjonell jobb som i stor grad krevde en solid porsjon sosial intelligens.
I den forrige artikkelen, som ble publisert mandag 8. februar, tok vi for oss eierskapet til Skarmyraområdet, helt fra slutten av 1700-tallet. I denne artikkelen skal vi fortsatt holde oss i de riktig «gamle dager», men også gå litt lenger fram i tid.
Vi beveger oss opp til Løkkegata 25. Der ligger den såkalte Wold-losjen. Her holdt Axel Wold (1854–1928) sine friluftsmøter før Evangeliekirken kom på andre siden av Vogts gate. Bytårnet skole kom i 1961, sju år etter Melløs skole, først som realskole og framhaldsskole. Elevene var ivrige brukere av idrettsplassen eller Sandløkka like ved.
Den mest kjente industribedriften på Skarmyra var Helly Hansen på Høienhald fra 1877. Her ble det produsert plastbelagte folier og tekstiler som regntøy og sportstøy. Etter at bedriften flyttet til Solgård Skog overtok kommunen teglsteinsbygningene.
Men tilbake til opprinnelsen: Peder Colbjørnsen Herfordt, som bygget opp Skarmyraområdet, var prestesønn fra Aremark og av gammel dansk presteslekt. Før Moss bodde han i Fredrikshald (Halden). I Moss giftet han seg i 1776 med datteren til Just Gude, og tok borgerskap fra 1778. Før i tida var det slik at byene måtte sørge for sitt eget forsvar, og i perioden 1778–1790 var han borgerkaptein i Moss. I samme periode kan det se ut til at han har hatt et slags forpakteransvar for Skarmyra, og begynte så smått å kultivere Skarmyra. Han må ha tjent gode penger, for som 47-åring var han ledende med utskiping av tømmer fra Moss.
Den beste og dyreste trelasten ble skipet til England. I 1801 var det fire store trelasthandlere i Moss: Chr. Bergh (sentrum og Wærlesand), brødrene Andreas og David Chrystie. Og sist, men ikke minst, Peder Herfordt. Ved siden av sin svigerfar Just Gude (største kornprodusent) og hans sønn Johann Gude, «spritkongen», (min anmerkning) ble han også en av distriktets tre store kornprodusenter. Kornproduksjonen var viktig, og spesielt viktig skulle det vise seg i uåret 1795. Herfordt eide Neset, og jeg antar, men har ikke funnet belegg for det, at det var her og i det tilhørende området at han dyrket kornet.
Kultiveringen av Skarmyra startet rundt 1800, da han fikk kjørt opp flere tusen lass jord fra Neset. Også på Skarmyra startet han dyrking av marken. Kjøpet av Skarmyra ble formalisert i 1802. Da fulgte det også med en del gårder langs Klostergata. Jeg nevner kort noen her. I nr. 11 (gml. nr. 136) lå Øvre Grønvold, en av de eldste gårdene på Skarmyra. Den ble solgt i 1837 til garver og høker Lorentz Brochs enke for 600 spesidaler. Nr. 7 tilhørte i perioden 1815–46 murmester Otter Halvorsen, deretter fra begynnelsen av 1850-årene: Repslager Hans Møller Wraaman (1803-1897), som rev og bygget opp en murgård. I tillegg til reperbanen drev han også et tjærebrenneri ved Klyften. Han var født i Flensburg og kom til Moss i 1838. Her var han først repslager på reperbanen hos H.G. Bredal på tomten i nr. 283. Han overtok kort tid etter.
I perioden 1794-1809, altså før formannskapslovene, styrte han byen sammen med byfogden, i første periode sammen med Christian Bergh og andre periode sammen med Andreas Chrystie, med alt det innebar av beslutninger. Det må ha vært et mektig regnskap og en mektig omgangskrets for Peder Herfordt. En av døtrene hans giftet seg med skipsreder Bøchmann, som eide Alby en periode.
I 1804–05 gikk det imidlertid dårligere, og så kom krigen mot England: 1807-1814, og trelasthandelen stoppet opp. I første del av krigen hadde han verv som branninspektør, noe som framgår av opplysninger i forbindelse med brannene både i 1807 og 1808. Da krigen brøt ut i 1807, var han, sammen med Siver Rud, sjef for borgervæpningen. Etter krigen, da Norge skulle få sin Grunnlov på Eidsberg, stilte Peder Herfordt opp til valg 25. februar 1814 sammen med både Henrik Gerner, Andreas Chrystie, Johann Gude, David Chrystie og Sivert Rud samt byfogd Gregers Winther Wulfsberg, som ble valgt med overlegent flertall.
En periode etter Peder Herfordt kom Mathias Gude. Han var født i 1797 i Elverum. Faren var sogneprest. Han eide Skarmyra i 50 år. 26 år gammel tok han borgerskap i Moss. Han kjøpte dagens Henrik Gerners gate 6 og forenet brennevinsbrygging med ølbrygging. Senere ble det Victoria Bryggeri. Henrik Gerners gate 6 er oppkalt etter ham, Gudegården. Mathias Gude har en lang historie i Moss. Han var blant annet sjef for Borgerkorpset i 18 år, overformynder, fattigforstander, kemner og annet. Flere kongelige har gjestet hans hus.
Moss kommune kjøpte Skarmyra i 1908 og regulerte området for salg av tomter. I 1911 ble det for første gang arrangert skøyteløp på langbane i Moss, på Skarmyra idrettsplass. Og i februar var det fotballkamp! I jubileumsåret 17. mai 1914, holdt daværende ordfører og Moss Avis-redaktør Bjørn Kristiansen tale på Skarmyra.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Strandsitteren, magasinet til Moss Historielag. Artikkelen er redigert av Paul Norberg, med tillatelse fra artikkelforfatteren.
