Vil la PST lese tastetrykk

PST ønsker å tilpasse etterretningsarbeidet til dagens teknologi og kommunikasjonsmetoder. Allerede på nyåret blir Stortinget oversendt forslag fra Justisdepartementet som går på overvåking. Disse var planlagt i forkant av terrorangrepet i Paris på fredag.

– Det betyr ikke nødvendigvis at det vil bli lettere for politiet å overvåke, men vi ønsker å gi dem muligheten til å overvåke flere ting, sier justispolitiker Ulf Leirstein (Frp).

KOMMENTAR: PST vs. personvernet – runde 2

Spionprogramvare

Ønsket til PST er å kunne drive med såkalt dataavlesning. Dette betyr at de kan lese av det som blir skrevet på et tastatur. For å gjøre det, trenger de først å installere et skjult spionprogram, ofte kalt «keylogger», på maskinvaren. Det har ikke PST lov til i dag, men Leirstein mener de bør få det.

– De må få muligheten til å installere slik spionvare så lenge domstolen har sagt at det er greit. Det er et virkemiddel jeg mener det er naturlig at politiet får, sier han.

LES OGSÅ: Frykter at uskyldige overvåkes

Vil kreve tillatelse først

I dag har PST mulighet til å ty til avanserte overvåkingsmetoder som telefonavlytting for å bekjempe terrorisme, så lenge det foreligger en beslutning i en domstol. I så fall må de kunne påvise skjellig grunn til mistanke. Det er en praksis Leirstein i aller høyeste grad vil videreføre.

– Eventuelle nye overvåkingsvirkemidler må gå via en domstolsbehandling. Det kan ikke være opp til den enkelte politimann å avgjøre om det er smart eller ikke, sier han og legger til:

– Dilemmaet vårt i dag er at folk kommuniserer på så mange forskjellige plattformer. De fleste er ikke dumme og bruker telefon. Nå bruker man i stedet teknologi som lovgivningen vår ikke er tilpasset.

Tett på Paris-terroren

Leder i justiskomiteen, Hadia Tajik (Ap), uttalte til Dagsavisen i går at hun er kritisk til å bruke terrorangrepet i Paris som et bakteppe for å diskutere overvåking.

– Det er viktig at vi ikke gjør den type feil vi har sett enkelte andre land har gjort i kjølvannet av terrorangrep, der man flytter grensene for hva som er rett i sitt eget land, fordi debatten tas i et fryktklima. Vi må unngå å komme med inngripende virkemidler overfor alle enkeltmennesker som ikke har gjort noe galt, bare for at politikere skal framstå som handlekraftige i en krevende debatt, sa hun.

LES OGSÅ: Advarer mot ny overvåkingsdebatt

Truer personvernet

Leirstein mener på sin side at Paris-terroren er en god anledning for å se nærmere på sikkerhetstiltak i Norge.

– Det er nettopp når slike hendelser skjer vi må debattere det. Det er da vi ser hvor vi selv har hull i systemet, sier han.

Leirstein understreker imidlertid at også han er bekymret for personvernet.

– Vi må ikke la oss rive med og si at vi skal ha overvåkingskameraer på hvert gatehjørne. I likhet med Hadia, frykter jeg at man fort setter personvern til side i debatten. Derfor er det viktig for personvernets del at en tredjepart, altså domstolen, får avgjøre hver enkelt sak når det gjelder dataavlesning, sier mossepolitikeren.

PST: – Vi må følge med på den teknologiske utviklingen

Data-avlesning er sterkt ønsket i PST.

Martin Bernsen, seniorrådgiver i PST, sier de generelt sett er fornøyd med dagens muligheter til å drive overvåking, men at det trengs å tilpasses behovet i 2015 og framover.

– Vi føler at vi har de metodene og det lovverket vi trenger, med unntak av dataavlesning, sier han og legger til:

– PST må følge med på den teknologiske utviklingen. For 20 år siden var det viktig å ha kommunikasjonskontroll på fasttelefoner. De siste 10 årene har det vært viktig på mobiltelefoner. I dag finnes det mange nye muligheter og plattformer å kommunisere på. Dataavlesing er en del av den utviklingen.

Må styrkes i alle ledd

Bernsen påpeker at det er ressurskrevende å overvåke personer og miljøer.

– Vi må også ha mennesker og personell som følger opp metodene. Det hjelper ikke å bare få inn masse informasjon, så lenge den informasjonen ikke kan følges opp. Hvis man skal styrke en sikkerhetstjeneste, må det skje i alle ledd, sier han.

Datatilsynet kritisk

Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, mener politikerne må komme med klare og tydelige restriksjoner for bruk av dataavlesning dersom de skal godkjenne det.

– De må være ekstremt konkrete på hva og hvem de ønsker å ramme. Å åpne for bred dataavlesning ser jeg på som helt uaktuelt. Det vil etter alt å dømme være i strid med både menneskerettighetsdomstolen og grunnloven vår, sier han.

Direktøren mener dataavlesning kun kan forsvares hvis det brukes til å forhindre alvorlig kriminalitet, som terror.

– I tillegg må det godkjennes gjennom en domstol og ha en streng etterkontroll, sier han.