Grønnere havn i Moss

Både Bastøferjene og alle andre skip som legger til kai ved havneanlegget i Moss, skal slutte å bruke fossilt drivstoff når de ligger til kai.

Klart for ferjene

Statens vegvesen er ansvarlig for fasilitetene ved ferjekaia i Moss. Arne Bjørklund, som er leder for Statens vegvesens driftsseksjon i Østfold, forteller at strømmen allerede er ført fram til kaianlegget, og at det vil være klart til bruk kort tid etter at sommerferien er over.
– Dette innebærer at Bastø I og IV, som begge ligger til kai i Moss på nettene, kobler seg til landstrømmen. Dermed blir det mindre utslipp av klimagasser, og redusert støy fordi hjelpemotorene kan slås av. De øvrige ferjene ligger til kai i Horten, der det allerede er etablert landstrøm, forteller konsernsjef Øyvind Lund i Bastø Fosen.
Etablering av landstrøm betyr ingenting for å framskynde elektriske ferjer over fjorden. En slik utvikling vil først bli aktuell når neste konsesjonsrunde for ferjesambandet blir utlyst. Nåværende konsesjonsperiode gjelder fram til 2026.

Seks millioner

Landstrømanlegget til Moss Havn har en prislapp på omkring seks millioner kroner. Enova skal stå for 75 prosent av kostnadene, mens resten av beløpet blir egenfinansiert. - Når vi nå satser på elektrisitet, så har det en klar miljøeffekt. Dette er et ledd i elektrifiseringen av Moss Havn, og en viktig del av framtidens havneløsning, sier havnesjefen.
– Dette blir mer miljøvennlig, og rederiene vil i tillegg spare penger når vi etablerer landstrøm i havna. Vi skal starte prosjekteringen rett etter sommerferien, og regner med å ha alt klart til sommeren 2019, sier havnesjef Øystein Høsteland Sundby.
– Hva innebærer det å bruke landstrøm?
– Alle skip som ligger ved Moss Havn må bruke strøm for å drifte teknisk utstyr, og for at de som er om bord skal ha normale, levelige forhold under oppholdet. Det brukes i dag hjelpemotorer som drives av aggregater med fossilt drivstoff. Dette forurenser miljøet.

En million KWh

Han forteller at skipene som ankommer Moss Havn ikke hører til miljøverstingene.
– Konteinerskipene betjenes som oftest av havnas egne kraner. De bruker dermed ikke all verden med strøm fra egne aggregater. I en større sammenheng er det cruiseskip som utgjør den største miljøtrusselen. Men er jo ikke mange cruiseskip som anløper Moss Havn i løpet av året.
På bakgrunn av energiforbruket på skipene som vanligvis kommer til Moss Havn, regner vi med å bruke opp mot en million kilowatt timer i året, sier Øystein Høsteland Sundby.
Han er svært fornøyd med at søknaden til Enova er blitt innfridd. Ved siste tildeling var det 11 norske havner som ble tilgodesett med til sammen 51,6 millioner kroner.  
Det var havnene i Trondheim og Drammen som sikret seg brorparten av Enova-pengene. Trondheim Havn IKS fikk drøyt 16 millioner kroner og Hurtigrutekaia i Trondheim fikk seks millioner. Mens Drammensregionens interkommunale Havnevesen ble tilgodesett med nær ni millioner kroner.

paul.norberg@dagsavisen.no