Tv

Anmeldelse «Nedgravde hemmeligheter»: Påskens absolutte høydepunkt

Mesterdetektivene Cassie og Sunny byr oss nok en gang på et glimrende, vellaget og gripende krimdrama.

6

TV-drama

«Nedgravde hemmeligheter»

På NRK TV onsdag, på NRK1 langfredag

En kropp uten hode og hender ramler ut av en fryser, og den har tydeligvis ligget lagret kaldt lenge. Dermed får etterforsker Sunil «Sunny» Khan en «cold case» på bordet, bokstavelig talt, men han må dra til åstedet uten selskap av sin sindige, skarpe sjef Cassie Stuart.

Veteranen er utbrent, preget av alle mørke sider politijobben innebærer og har forsøkt å bli førtidspensjonert siden sist vi så henne på TV for to påsker siden. Samtidig som Sunny forsøker å finne identiteten til den avdøde med de andre på avdelingen, får Cassie beskjed om at hun mangler tre måneders jobb fra å oppfylle pensjonskravet. Hun er inderlig sliten av jobben, men må dra seg opp og innfinne seg på kontoret hun misliker så inderlig. Det er så man hører det gnisser i tenner.

Sesong fire viser hvorfor dette krimdramaet er en klasse for seg sammenlignet med det andre krimseriegrossisten ITV produserer. Noe av kvalitetsforskjellen skyldes den troverdige menneskeliggjøringen av de involverte som denne dramaserien byr på, en realisme ved de involverte som har det det med å virkelig gjøre inntrykk. Her blir politifolk, pårørende og gjerningspersoner framstilt på måter som er til å føle på og forstå, og det uten at alle skjebnene og menneskelige konsekvenser av tragedie og smerte ender opp som kleint melodrama. Skulle noen lure på om man kan bære på en mørk hemmelighet i 20-30 år uten å ta skade av det, kan denne serien gi svaret, for å si det sånn.

Samtidig er serien en medrivende krim også, all den tid etterforskerne nøster opp fortidas hendelser litt etter litt på sindig vis - så man blir sittende uviss på hva som faktisk har skjedd til siste avhør er gjennomført. Og svarene kommer med en tydelig følelse av skjebne, anger og tøff livslærdom. Dette er seriens spesialitet, og som gjør «Nedgravde hemmeligheter» både spennende og menneskelig engasjerende, en historie som er både medrivende krim og empatisk menneskelig drama. Og den heftigste dramatikken foregår gjerne på det indre menneskelige planet.

At serien gjør enda sterkere inntrykk denne gangen har noe med Cassie å gjøre. Hun har ikke overskuddet til å takle at faren hennes begynner å bli preget av demens, Dermed er hun selvopptatt, tverr og avvisende overfor kjæresten hjemme, og på jobben må Sunny akseptere brå atferd og de kjappe antakelsene hennes som gjør alles jobb mer krevende.

Cassie og Sunny får etter hvert en hel rekke personer i søkelyset, som utvilsomt har noe med den døde å gjøre. Men hva har skjedd, hvorfor er en person død, og hvem har gjort hva – det er spørsmål man blir sittende og lure på til siste avhør er over. Innen den tid bør seriens budskap ha sivet inn – at det å prøve å rømme fra seg selv og egne fortidige handlinger har sin pris. Og skulle noen tro at de har kommet unna med det, risikerer de at det en dag kan stå to litt lavmælte mesterdetektiver på døra.