Kultur
Team Me: Så gøy, så godt, så sårt og så vondt
Team Me tar oss tilbake til en vanskelig oppvekst ved Glomma. «Return To The Riverside» er enda et stort album fra denne kanten.
Ny musikk med Marius Drogsås Hagen og hans Team Me høres alltid ut som en fest. Under overflaten er ikke alt like gøy.
Mode Steinkjer
Team Me kom fra Elverum som det beste nye bandet i norsk popmusikk i det nye århundret. Da de skulle befeste suksessen, kanskje tatt den enda videre ut i verden, hadde hovedmannen Marius Drogsås Hagen fått nok av forventningspresset, og det evige slitet det alltid har vært å være et norsk band på vei opp og ut. Team Me ble borte i åtte år.
Gleden var stor ved å høre dem igjen på comebackplata «Something In The Making» i fjor. Det var like flott å se dem igjen på scenen, der det viste seg at de nye sangene komfortabelt fant sin plass i settet sammen med de gamle favorittene. Team Me hadde den jublende tonen intakt, og det lekne sceneshowet. Men også de mer konfliktfylte tankene som alltid har vært et underliggende premiss for sangene deres, uansett hvor glade de hørtes ut.
Sangene til Team Me er fortsatt fulle av uimotståelig spilleglede, med de herlige melodiene, de store korene, fantasifullt framført med ideer som hoper seg opp rundt hverandre. Men musikalsk har «Return To The Riverside» færre storslåtte produksjonsnummer enn før. I noen av sangene er Maris Drogsås Hagen nede i visepopen. I andre spiller Team Me folkrock, og noen ganger er de nærmest et konvensjonelt rockeband. Ikke at det er noe galt i det! Det er fristende å utrope hver eneste sang til et høydepunkt.