Sigrid ble Årets spellemann 2019

Vi kan godt skryte av å ha forutsett Sigrids store seier, men også i fjor forventet vi at hun skulle bli Årets spellemann, og da gikk prisen til Alan Walker. Nå ble det endelig Sigrid sin tur.

Hun fikk i tillegg prisen som årets popsolist, og oppfyller som før nevnt alle kravene: Hun er populær, har høy konsertaktivitet, et godt kritikerrykte, og det som har vært det viktigste for denne prisen i moderne tid: Hun er kjent i utlandet.

Les også: Sigrids «Sucker Punch» er 12 gode vibber

Den store Hedersprisen for lang og tro tjeneste i norsk musikkliv går i år til Oslo-Filharmonien, som også vant klassisk-klassen. Orkesteret feirer fortsatt sitt 100-årsjubileum, og denne påskjønnelsen blir en påminnelse om en institusjon som alltid er der, selv om de ikke så ofte får de store overskriftene.

Undertegnede har riktignok ment at Vazelina Bilopphøggers burde få Hedersprisen i sitt siste år, men selv jeg skal innrømme at det er vanskelig å avgjøre om Oslo-Filharmonien eller Vazelina er den beste gruppa. Siden sistnevntes avskjedskonserter kanskje ikke kan avvikles før neste år kommer kanskje sjansen igjen også?

Prisene er delt ut i tur og orden i en rekke NRK-programmer de siste dagene. For første gang siden Spellemannprisen oppsto i 1972, har det ikke vært mulig å samles til et storslått show for å feire anledningen. Det er 27 priser om å gjøre, og selv om alle vinnergruppene bare hadde vært representert med én person, hadde dette kommet i konflikt med smittevernreglene. Samlesendingen midt fredagen ble derfor uten pomp og prakt, men likevel en fin gjennomgang av musikkåret, faktisk med bedre presentasjon av selve musikken enn vi er vant til i de større, vanlige omgivelsene.

Les også: Isah vant Bylarm 2020

Den tredje største prisen gikk til Stavangers Isah, som fikk prisen for Årets gjennombrudd. Den eneste som fører rene penger med seg, et stipend på 250.000 kroner.

Isah fikk prisen for årets gjennombrudd, den eneste prisen som også kommer med en god slump penger. Foto: Robin Bøe

Isah ble tidligere i år kåret til Årets stjerneskudd på Bylarm, fikk 500.000 kroner med seg der også, og har allerede sikret seg ei god årslønn i 2020, i ei tid som ellers er økonomisk tung i musikkbransjen.

Attpåtil ble Isah årets urban-artist, der han utkonkurrerte sine mentorer i Karpe. Karpe fikk til gjengjeld prisen for årets album for den ambisiøse «SAS plus/SAS pussy» – et prosjekt som virkelig tok albumets muligheter på alvor.

Les også: Larsivelli: Jeg har glorifisert mye rart

Årets overraskelse er at årets låtskriver ble rapperen Larsivelli (Lars Reiersen), som nærmest sensasjonelt seiret over svært mye mer kjente Karpe, Sigrid og Gabrielle. Uansett hvem man hadde foretrukket er det et gledelig eksempel på at Spellemann fortsatt kan overraske, og gå mot strømmen – og strømmetallene.

Signe Marie Rustad ble kåret til årets tekstforfatter, med engelske tekster, for albumet med den passende tittelen «When Words Flew Freely». Hun var også favoritt til å vinne en countryklasse som var svært sterk i år, mer her ble hun slått av outsideren Jørund Vålandsmyr & Menigheten.

Larsivelli utkonkurrerte overraskende Gabrielle, Highasakite og Sigrid, og ble Årets låtskriver. Foto: Robin Bøe

Bredden i norsk musikk er så stor og god at det er sjelden er grunn til å reagere sterkt mot noen av tildelingene, selv om det hender at personlige favoritter blir forbigått.

De store kritikerfavoritten i fjor var Erlend Ropstad, som ikke står igjen med noe i denne sammenhengen. I rockeklassen hans ble det heller ikke noe på veteranene Backstreet Girls, mens det langt yngre bandet Brenn beviste at rock fortsatt også kan være ungdomsmusikk.

Les også: Debutalbumet til Brenn setter fyr på rocken igjen

For andre gang vant produsentduoen Seeb popklassen. Forrige gang for noe som het «Seeb 2017», nå for «Seeb 2019», begge sånne «no results found»-fenomen på strømmetjenestene. Dette er en serie låter de har laget sammen med andre artister, uten å være definert for omverdenen.

Det mest problematiske er imidlertid at Seeb vinner denne prisen i konkurranse med No. 4, Fieh og Highasakite, grupper som virkelig driver med noe helt annet. Highasakite har riktignok laget en låt med Seeb, men poenget er at Seeb kanskje heller hører inn under produsentkategorien?

Les også: Mats Eilertsens Trios «And Then Comes The Night» – årets jazzplate

Et annet pussig, men gledelig poeng, er at tre vinneralbum har vært omtalt i Dagsavisens jazzspalte: Mats Eilertsen Trios «And Then Comes The Night» (jazz), Øyvind Torvunds «The Exotica Album» (samtidsmusikk) og Erlend Apneseth og Frode Haltlis «Salika, Molka» (åpen klasse).

Signe Marie Rustad er Årets tekstforfatter. Foto: Jonathan Vivaas Kise

Hvis Spellemannprisen hadde blitt delt ut i skapelig tid etter årsskiftet, en gang i januar eller februar, så kunne denne seremonien gått som den pleier. Denne påstanden kvalifiserer selvfølgelig til prisen for Årets etterpåklokskap, men uansett de spesielle omstendighetene taper prisen momentum jo lengre tid det går siden fjoråret er over. Neste år deles de ut for 40. gang, forhåpentligvis i januar. Årets låt neste år blir «Jo mere vi er sammen».

Vinnere som ikke er omtalt i saken: Maria Solheim og Silje Sirnes Winje (barn), Ledfoot (blues), André Bratten (elektronika), Morgonrode (folkemusikk), Konradsen (indie), Graals Wyrd (metal), Frida Ånnevik (viser), Helge Iberg (komponist), Anna of The North (musikkvideo) og Martin Sjølie (produsent). Den siste prisen, for Årets låt, blir delt ut etter en publikumsavstemning i en oppsummeringssending på NRK1 lørdag kl. 22.

Geir Rakvaag

Journalist i Dagsavisen