Nye takter

Klasse for seg

Plateselskapet Hubro kommer med tre nye album som bekrefter at god musikk ofte kan være ubeskrivelig.

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 4

Erlend Apneseth Trio with Frode Haltli

«Salika, Molika»

Hubro

Øyvind Torvund

«The Exotica Album»

Hubro Trond Kallevåg Hansen

«Bedehus & Hawaii»

Hubro

Hubro har vært premissleverandør for begrepet «åpen klasse» i ti år nå. Ikke bare i Spellemannprisen, der de har fått flere harper, senest nå for Geir Sundstøls «Brødløs». Her kommer tre nye album omtrent samtidig, litt risikabelt i forhold til kampen om oppmerksomheten, men vi tar mer enn gjerne sjansen.

Erlend Apneseth Trio er kommet til sitt tredje album med relativt alternativ tradisjonsmusikk. Apneseth spiller hardingfele sammen med Stephan Meidell (gitar) og Øyvind Hegg-Lunde (trommer). For et år siden var Apneseth en av gjestene på trekkspiller Frode Haltlis «Avant folk» og her kommer Haltli tilbake for å legge sin egen dimensjon til lyden. De bruker opptak fra folkemusikkarkivene i Sogn og Fjordane (Apneseth er fra Jølster), men også mye elektronikk og ambient lyd. Melodisk, harmonisk og rytmisk er dette en forundringspakke, med et innhold som det er bedre å høre på enn å forsøke å beskrive i detalj.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Samtidskomponisten Øyvind Torvund har laget en storslått hyllest til naturen med «The Exotica Album». Assistert av Kjetil Møster og Jørgen Træen, og det store ensemblet BIT20 under ledelse av Trond Madsen. De begynner med simuleringer av lyder fra regnskogen, før orkesteret faller inn, og setter stemningen. Det er fristende å henfalle til klisjeer som at musikken maner fram himmel og hav, svalende vind og duvende bølger, men med «The Exotica Album» på stereoen går det virkelig an å drømme seg bort. Det blåser også opp innimellom, men likevel, dette rent musikalsk velvære.

Litt i samme ånd har gitaristen Trond Kallevåg Hansen latt seg inspirere av drømmen om Hawaii på sitt album. Han har med seg allerede nevnte Geir Sundstøl på enda flere gitarer, han har bandet sitt og mer elektronikk. Med en filmatisk tilnærming går det an å tenke seg at Ry Cooder kunne funnet på noe lignende, men en underliggende salmestemning setter et eget preg på de vakre tonene.