Forsoningsdans – uten å glemme Fosen

– Utgangspunktet for «Birget» er at Sannhets- og forsoningskommisjonen skal levere sin rapport om fornorskningspolitikken og den uretten som er begått overfor samer, kvener og norskfinner. Det skjer i juni i år, sier Elle Sofe Sara til Dagsavisen.

Det høres kanskje ikke ut som et åpenbart tema for en danseforestilling, attpåtil på selveste Operaen i Bjørvika. Men torsdag har «Birget» premiere på scene 2. Da står 13 dansere fra Carte Blanche klar, for å rette det Operaen kaller «et lekent, men kritisk blikk på statens måte å håndtere koloniarven på».

– Stykket er ingen rekonstruksjon av vonde episoder. Vi går mer inn i dette med forsoning, sier Sara.

Joikemusikalen «Árru»

Hun er koreograf og regissør, som jobber med scenekunst og film. Utdannet i Oslo og London, men har nå flyttet tilbake til Kautokeino. Der bor hun med ektemannen, som driver med rein, og barna deres.

[ «La elva leve» knuser Spielberg på kinotoppen ]

– Jeg har det best hjemme, som menneske og som kunstner. Siden jeg har base i Kautokeino, får jeg drive med veldig mye forskjellig. På «La elva leve», som går på kino nå, var jeg regiassistent. Neste år starter vi filmingen av spillefilmen «Árru». Det blir en joikemusikal! Verdens første! Den handler om taushetskultur. Árru betyr byrde, forklarer Elle Sofe Sara.

«Birget» i Operaen

Men først «Birget», som hun har laget sammen med kunstner Joar Nango. Danseforestillingen har undertittelen «ways to deal, ways to heal», altså noe sånt som «hvordan takle, hvordan leges».

– Jeg er nysgjerrig på forsoningsbiten i Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid. Hvordan skal man få til forsoning, når kunnskapsnivået er så lavt? Om du spør en tilfeldig person i gata i Oslo om de har hørt om kommisjonen, tipper jeg veldig mange vil svare nei. De aner ikke at arbeidet pågår, eller hvorfor, sier Elle Sofe Sara.

[ «Jeg lengter etter den dagen vi i Norge løfter aspekter ved samisk kultur fram og opp som noe vi alle kan være stolte av» ]

Sannhetskommisjonen

Kommisjonen består av tolv ««fremragende fagpersoner innen fagfelt som er særlig relevante», og er ledet av Dagfinn Høybråten. Oppdraget er å gjøre en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk og framferd overfor samer, kvener og norskfinner. Den skal videre vise fram virkningene av fornorskningspolitikken, samt foreslå tiltak for videre forsoning. Rapporten skal være klar i juni.

– Jeg føler at veldig mange samer har levert sine internathistorier, og andre historier, til kommisjonen. Det er viktig. Men fortellingene er fortsatt usynlige. Disse tingene er ikke på Dagsnytt 18 eller andre viktige debattprogrammer. Svært få snakker om dem. Usynliggjøringen av samene fortsetter, som i fornorskningsperioden. Jeg føler det må mye større bevisstgjøring til, i hele samfunnet, sier Sara.

[ Fortsatt ikke sett «La elva leve»? Les anmeldelsen her (+) ]

Anerkjenne traumene

Frykten er at kommisjonens rapport bare skal lede til toete hender og et «ja ja, da er vi ferdige med det ubehaget».

– Når en gruppe, som samene, har opplevd noe traumatisk, må hele samfunnet ta stilling og forholde seg til det. Det er mange misforståelser nå. Mye feilkunnskap. Folk kan ikke nok om samisk historie, om alle traumene folk er blitt påført. Da er det ikke nok å skrive en rapport, og så skal oppgjøret liksom finnes bare på sidene i dokumentet. Hele samfunnet må få det med seg. Og forsoningen må skje i flere ledd, flere omganger.

[ Stemoren ble funnet død. Faren ble fengslet for drapet. Nær femti år etter prøver Lene å forstå hva som skjedde  ]

– Jeg har ingen fasit. Men jeg vet at man i det aller minste må anerkjenne hva som har skjedd. Med større bevissthet, kan vi diskutere mer konkrete temaer.

Fosen: kraft vs. rein

I «Birget» bruker hun og Joar Nango Fosen-saken som ett ferskt eksempel.

I oktober 2021 slo Høyesterett fast at utbygging av vindkraft på Fosen i Trøndelag krenket reindriftssamenes rett til kulturutøvelse, og dermed var i strid med menneskerettene. Men 16 måneder senere står vindkraftanlegget der ennå. Som i konflikten rundt Altaelva for rundt førti år siden, kjemper samer og naturvernere på samme side, mens regjeringen ønsker at beholde vindkraft på Fosen.

– Mange typer statlige overgrep pågår fortsatt. Konflikter knyttet til bruk av landareal, som har med reindrifta å gjøre, er kanskje tydeligst. I «Birget» utforsker vi mennesket mot systemet. Systemer kan som kjent være både bra og dårlige, sier Sara.

[ Lisbeth Salander fra «Menn som hater kvinner» er her igjen. Nå i førtiåra, og tante til en samisk tenåring i Nord-Sverige (+) ]

Unngå berøringsangst

Egentlig er hun ikke spesielt interessert i å framstå som en ekspert på alle saker som har med politikk i Sápmi/Sameland, å gjøre, bare fordi hun er samisk.

– Jeg er kunstner, ingen generell informasjonskilde til alt samisk. Jeg snakker selvsagt ikke for hele Sápmi. Samtidig er det klart at jeg, med min bakgrunn og min base, har et annet perspektiv på ting enn mange av dem jeg studerte med i Oslo. Vi har ulike forutsetninger. Folk skal ikke ha berøringsangst i møte med det samiske. Prøv å forstå, prøv å lære, det syns jeg bare er kult!

[ Ella Marie Hætta fra Stjernekamp og «La elva leve»: - Du må vite at Norge er en kolonimakt (+) ]

Samisk bølge

I Kultur-Norge snakkes det om «en samisk bølge» nå, idet mange samiske filmer, TV-serier, kunstutstillinger og artister gjør seg bemerket samtidig.

[ – Det er vår tid nå. Alle dører står åpne, sier Anne Lajla Utsi, direktør for Internasjonalt Samisk Filminstitutt  ]

– Flott! I det samiske har kunsten alltid gått i forveien for det politiske. Kunsten kan kanskje formidle ting på en annen, dypere måte enn den man oppfatter i en politisk diskusjon. Jeg er veldig glad for at samisk kunst i alle sjangere viser godt igjen. Men vi må også gjøre noe mer med strukturene i samfunnet. Det nytter ikke bare å ta fram det samiske og flagge det som fargerikt og annerledes. Man må ta politiske spørsmål ordentlig på alvor. Som for eksempel Fosen-saken, sier Elle Sofe Sara til Dagsavisen.

«Birget» danses på Scene 2 ved Den Norske Opera og Ballett fra 9. til 12. februar.

[ Øst-tyskerne drømte ikke om kapitalisme, eller om at landet deres skulle slukes av Vest-Tyskland, forklarer forfatteren Jenny Erpenbeck. Men sånn ble det (+) ]

[ Flere kulturnyheter, anmeldelser og intervjuer om scenekunst, musikk, filmer, bøker, TV og kunst i Dagsavisens kulturseksjon ]

---

–