Bøker

Hun tar Lisbeth Salander til Nord-Sverige

Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist er tilbake. Denne gangen er Lisbeth blitt tante og Mikael skal i bryllup. I Nord-Sverige kjemper de mot vindmøller.

– Folk mener det var feil å ta over en annens univers. En slags helligbrøde. Jeg er uenig. Kunne man ikke gjøre sånt, ville det ikke finnes kunst. Det fins ikke noen kunst som ikke er bygget på noe som allerede er laget, sier Karin Smirnoff.

Den svenske forfatteren har skrevet «Havørnens skrik». Det er sjuende bind i Millennium-serien, med Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist i hovedrollene.

Stieg Larssons banebrytende, internasjonalt bestselgende, tre første bind om menn som hater kvinner, ble publisert fra 2004 til 2006. Da var journalisten, redaktøren og forfatteren Larsson, som var ekspert på høyreekstremisme, allerede død av et hjerteinfarkt. Han ble bare 50 år gammel.

Millennium-serien

Mellom 2015 og 2019 fulgte David Lagercrantz’ opp med sin trilogi fra det samme universet. Det skjedde etter lang og bitter strid mellom Larssons enke og andre familiemedlemmer om hvem som skulle få forvalte Stieg Larssons arv og åndsverk.

– Om folk ikke liker at Millennium fortsetter, kan de bare la være å lese. Men det er bare å ta innover seg at dette er nye bøker, som kan berike verden med noe bra. Det er ikke negativt, sier Smirnoff.

Blanda anmeldelser

Kritikken for «Havørnens skrik» har vært blandet. Anmelderne spør seg om det var nødvendig å fortsette serien. Men de skriver også at Smirnoff viser bra takter – at trilogien kan ta seg opp i bok to og tre, slik Lagercrantz’ Millennium-bøker gjorde.

David Lagercrantz

– Jeg er journalist. Skal man jobbe i avis, kan man ikke være så følsom for kritikk. Der er det jo «kutt dette, stryk det» over hele fjøla, helt til teksten er grei nok. Jeg ser ikke på bøkene mine som babyene mine, slik en del andre forfattere sier at de gjør. Når de er ute i verden, tilhører de allmennheten. Noen liker dem, andre ikke. Sånn er det bare, pytt sann, sier Smirnoff.

Jana Kippo-trilogi

I Sverige har Karin Smirnoff på få år blitt en anerkjent forfatter. Hun debuterte i 2018 med første bind i trilogien om Jana Kippo, «Jeg dro ned til bror», tett fulgt av «Vi dro opp til mor» og «Så dro jeg hjem». Bøkene med handling fra et karrig og røft miljø i Nord-Sverige har solgt over en million eksemplarer i Sverige. De fins også på norsk.

Livet er stort. Og ganske kort

—  Karin Smirnoff, forfatter

– Jeg var voksen da jeg debuterte. Femti pluss. Livet mitt er det samme. Jeg liker de samme tingene. Identiteten min henger ikke på forfatterrollen. Det hadde vært slitsomt. Jeg tror ikke folk blir sitt beste selv av å prøve å leve opp til en slags rolle. Det er bedre å gå ut i verden og gjøre så godt man kan. Iblant sier eller gjør man dumme ting, sånt skjer. Det er bare å gå videre.

– Skulle jeg lese og bry meg om alt folk mener om meg og mitt, hadde jeg sikkert blitt gal. Men det trenger jeg jo ikke. Jeg kan skrive bøker så lenge jeg gidder. Så kan det hende jeg finner på noe helt annet. Livet er stort. Og ganske kort, sier Smirnoff.

Iblant sier eller gjør man dumme ting, sånt skjer

—  Karin Smirnoff, forfatter

Salander som tante

Dessuten, samme hva de profesjonelle bokkritikerne måtte ha å si: Økonomisk går dette bra. «Havørnens skrik» seilte rett inn på norske bestselgerlister da den kom for en ukes tid siden. Leserne er åpenbart ikke ferdige med Mikael Blomkvist og – særlig – Lisbeth Salander.

Noomi Rapace spilte Lisbeth  Salander i filmatiseringen av Stieg Larssons "Menn som hater kvinner", "Jenta som lekte med ilden" og "Luftslottet som sprengtes".

– Lisbeth er i førtiåra nå. Skulle jeg bry meg om det, eller ikke? Jeg kom til at jeg ikke må endre på Lisbeth bare fordi jeg kan. Hun går mye rundt og sturer. Liker ikke mennesker. Er fortsatt asosial. Samtidig ville jeg åpne henne litt. Men hvordan? En metode er å tilsette barn. Men jeg ville ikke at Lisbeth skulle bli gravid og føde. Det er å så mye styr med småbarn. Så da stappet jeg inn 13-årige Svala i stedet, sier Smirnoff.

Gravejournalistikkens død

Svala er Lisbeth Salanders niese. Nå har moren hennes forsvunnet. Faren er død, drept av Lisbeth i en tidligere bok. Dette rotet er grunnen til at Lisbeth må dra til Nord-Sverige.

Samtidig er Mikael Blomkvist på vei samme sted, for å delta i sin datters bryllup til en lokal kommunepamp nordpå.

– Mikael famler også rundt. Han har tapt tidsskriftet sitt, Millennium. Kjenner seg litt livstrøtt. Vil ikke drive med podkaster. Prat og fjas. Han vil gjøre det han er god til. Gravejournalistikk. Men det verdsettes ikke lenger så høyt i samfunnet, sier Smirnoff.

Nord-Sverige

Hun er fra Västerbotten nord i Sverige, slik også Stieg Larsson var. Handlingen i «Havørnens skrik» har hun lagt enda lenger nord, til Sveriges nordligste fylke, Norrbotten.

– Det skjer utrolig mye i Norrbotten nå. Milliard etter milliard investeres i svære industriprosjekt. Mye av det er grønnvasking, prosjekter som liksom er miljøvennlige uten egentlig å være det. Nordpå sier politikerne ja uansett, for de trenger arbeidsplassene.

Kraftindustrikrim

I «Havørnens skrik» dreier det seg særlig om elektrisitets-industrien, og om samers retter. I bok to skal det handle om gruvedrift, i bok tre om olje. Da kan det hende Lisbeth og Mikael tar turen til Norge.

– Stieg Larsson var et svært politisk menneske, og ekstremt kunnskapsrik, særlig om ytre høyre. Nynazisme og sånt. Det viser også når han skriver om menns vold mot kvinner. Jeg har ikke hans enorme kunnskap om ytterliggående politiske bevegelser. Men også jeg kan en del om vold, sier Smirnoff.

Vold overalt

Vold er nemlig mer enn «bare» fysisk håndgemeng, påpeker hun:

– Volden er overalt. Politikerne kan prøve å lage lover mot det, men de vil aldri lykkes. Volden ligger så dypt i oss. Menns vold mot kvinner. Maktas vold mot minoriteter, som samene. Kapitalens vold mot naturen.

Alle tre punktene er sentrale i Havørnens skrik.

– Energiindustrien er veldig interessant i relasjon til vold. Når pengene pøses inn i Nord-Sverige, følger problemene med. Narkotika, prostitusjon, vinningskriminalitet, alt i større skala fordi pengene gjør det mulig.

Kolonialisering av nord

Samtidig er det, som alltid, noen som tjener stort på industriens inntog.

Det er lett å tro at man kan regulere ting med politikk. Men alt handler om kapital.

—  Karin Smirnoff, forfatter

– Nord-Sverige har alltid blitt utnyttet for naturressursene, akkurat som Nord-Norge. Samene har alltid blitt utnyttet. Det er en gammel problematikk, dette med kolonialiseringen av nord. En kamp om ressurser som pågår. Man bygger vindmøller, bygger kraftlinjer, bygger gruver og bygger anlegg, alt uten å bry seg om hva samene sier, eller miljøbevegelsen. Selv om både Sverige og Norge har skrevet under på konvensjoner om hvordan urfolk skal behandles, og en lang rekke miljøtraktater, sier Smirnoff.

– Vi er så lettlurte. Det er lett å tro at man kan regulere ting med politikk. Men alt handler om kapital.

Kapitalen vinner

Forfatteren bruker samme eksempel som i «Havørnens skrik». Nemlig vindkraft:

– Politikerne vil ha vindkraft, fordi det er grønn energi. Det er på sett og vis riktig. Men det medfører likevel store inngrep i naturen. Ofte i områder urfolk disponerer. Og selve elektrisiteten er allerede solgt, lenge før man bygger kraftverket. Den forsvinner til storindustrien, som får heftig rabatt, eller langt ut i verden. Lokalt ser man ingenting til den.

– Det fins et rettferdighetsproblem her. Kraft er politisk. Og tett knyttet til vold, slik Millennium-serien er det, sier Karin Smirnoff, forfatteren av «Havørnens skrik», til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Millennium-serien

Stieg Larssons bøker

  • Menn som hater kvinner, 2005
  • Jenta som lekte med ilden, 2006
  • Luftslottet som sprengtes, 2007

David Lagercrantz’ bøker

  • Det som ikke dreper oss, 2015
  • Mannen som jaget sin egen skygge, 2017
  • Hun som må dø, 2019

Karin Smirnoffs bøker

  • Havørnens skrik, 2022
  • Bind to og tre planlegges i 2024 og 2026

---

Karin Smirnoff