Kultur

Ny samisk bølge på film og TV: Storserie for NRK

– Det er vår tid nå. Alle dører står åpne, sier Anne Lajla Utsi, direktør for Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI).

På filmfestivalen i Tromsø som starter mandag skal Utsi presentere hele ni nye samiske film- og TV-prosjekter, for store aktører som Netflix og NRK, inkludert to nye samiske dramaserier.

Åpningsfilmen på festivalen er den storslåtte spillefilmen om Alta-kampen «Ellos eatnu – La elva leve». «En samisk bølge» er tittelen på Utsis programpost under åpningskonferansen i Tromsø. Interessen for samiske historier i film- og TV-bransjen har tatt av, konstaterer Utsi.

Ella Marie Hætta Isaksen i spillefilmen «Ellos eatnu - La elva leve»

– Med tanke på hvor lite samisk film som er produsert tidligere, er utviklingen utrolig. Vi opplever virkelig en eksplosjon nå. Siden «Veiviseren» i 1987 er det ikke produsert mer enn fem-seks samiske spillefilmer til sammen. I 2023 har vi har tre premierer på samiske spillefilmer, og tre-fire samiske filmer og TV-serier som går i produksjon, forteller Utsi.

Samisk storbryllup blir NRK-serie

Internasjonalt Samisk Filminstitutt i Kautokeino opererer på tvers av landegrensene i Sápmi, og utvikler film- og dramaprosjekter både fra Norge, Sverige og Finland. I 2019 var Utsi på filmfestivalen i Tromsø for å samle de beste idéene til den første store samiske dramaserien for NRK. I år presenterer hun resultatet: Komedien «Heajastallan», med norsk tittel «Bryllupsfesten».

– I samarbeid med NRK lyste vi ut konkurranse om samisk dramaserie og fikk mange interessante søknader. Nå er «Hejastallan» under utvikling, og jeg tror det blir en fantastisk serie, sier Utsi. Den åtte-episoders komedien om en samisk bryllupsfest skal etter planen starte innspilling i Kautokeino i løpet av året, og sendes i 2024/25.

– I NRK-plakaten står det at NRK skal styrke det norske og de samiske språkene, og styrke norsk og samisk identitet og kultur. «Bryllupsfesten» er en naturlig del av dette oppdraget, og vi gleder oss veldig til å presentere dette ut til NRKs publikum, kommenterer NRKs dramaredaktør Marianne Furevold til Dagsavisen.

Presentasjonsbilde for den kommende samiske dramaserien «Hejastallan» / «Bryllupsfeiring», som produseres av MER Film for NRK

NRK har presentert «Hejastallan» for internasjonalt salg med den engelske tittelen «The Wedding Party – A Countdown to Disaster». Serien på åtte episoder ganger 30 minutter er et komediedrama der et storslått samisk bryllup vekker til live gamle familiekonflikter.

– Frierferd, sying av nye kofter, 3000 gjester og forberedelser til tre dager med mat og drikke: Dette er jo et fantastisk utgangspunkt for underholdende, engasjerende og gjenkjennbart drama, synes dramaredaktør i NRK Marianne Furevold.

Åse Kathrin Vuolab er serieskaper. Pål Jackman er tilknyttet som regissør, ifølge NRKs programkatalog. Produsent for NRK er MER Film, som også har produsert «La elva leve». «Heajastallan» presenteres også på filmfestivalen i Göteborg (27. jan. – 5. februar), under programmet Nordic Drama Vision, der det er spesielt fokus på norsk drama.


Klar på NRK nå: «Vi lover et helvete»


Aili Kristine Eira som Elin i NRK-serien «Vi lover et helvete».

Under utvikling for NRK er også en større samisk dramaserie for ungdom, «Oro jaska» - se egen ramme.

Og 26. januar har NRK premiere på dramaserien «Vi lover et helvete», fra Rein Film og «Rådebank»-produsentene Fenomen. Serien handler om to ungdommer i Finnmark som blir kjærester, og oppdager at står på hver sin side av en opprivende gruvekonflikt: Hun er reindriftssame og kjemper for å bevare familiens beitemarker, han er arbeidsledig og trenger jobb i gruva. Regi er ved Rebecca Wirkola Kjellmann fra Alta.

Samarbeid med Netflix

I mars starter innspillingen av den første samiske originalproduksjonen for Netflix: «Stolen» regissert av Elle Márjá Eira, som også deltar under åpningskonferansen i Tromsø. Netflix annonserte i fjor et formelt og utvidet samarbeid med ISFI.

Norsk filmpolitikk har ikke fungert for det samiske språkområdet

—  Anne Lajla Utsi

– Netflix som global aktør innenfor produksjon og distribusjon ser nå betydningen av å representere lokale historier. Netflix har etablert nordisk kontor i Stockholm, og ser det samiske i Skandinavia som interessant. Framover gjør vi flere prosjekter i samarbeid med Netflix: «Stjålet» går i produksjon i mars. Og vi arrangerer manusworkshop med forfattere og regissører, hvor de får utvikle et manus og pitche prosjektet for Netflix, forteller Utsi.

– Det er en spennende utvikling. Netflix vil satse på samiske talenter i et langsiktig perspektiv, det åpner for helt nye muligheter.

Voice actress Idina Menzel, poses for photographers alongside reindeer and their handlers, upon arrival at the European premiere of 'Frozen 2', in central London, Sunday, Nov. 17, 2019. (Photo by Joel C Ryan/Invision/AP)

I 2019 vakte det internasjonal oppsikt da Disney-suksessen «Frozen 2» brukte musikk, mytologi og motiver fra Sápmi, etter samarbeid med Sametinget og ISFI. Avtalen mellom Disney og Sametinget gjorde at «Frozen 2» også ble dubbet til samisk.

– Det er en enorm interesse internasjonalt for våre historier. På alle store film- og TV-festivaler er mangfold og representasjon blitt et viktig tema. Det gjør urfolks historier og samiske filmer relevante og attraktive, sier Utsi.

Etter flere tiår med fordeling av statlige produksjonsmidler gjennom Norsk filminstitutt, var det først når strømmerne kom på banen at de samiske filmproduksjonen skjøt fart, konstaterer ISFI-direktøren.

– Norsk filmpolitikk har ikke fungert for det samiske området. Det var blant årsakene til at ISFI ble etablert i 2009. Samiske filmskapere var lei av å møte manglende interesse og forståelse fra NFI. ISFI ble et vendepunkt. Vi fikk egne midler til å støtte samiske filmskapere, vi satte i gang manuskurs og annen kompetanseheving, vi jobbet internasjonalt og bygde nettverk. Det vi ser nå, med en rekke samiske film- og TV-produksjoner i store formater, er resultatet av et målrettet arbeid over flere år, sier Utsi.

Vil ha mer av midlene selv

I 2021 fikk ISFI tilført to millioner ekstra i statsstøtte, som del av kulturdepartementets filmpolitiske satsing på mangfold. ISFI får nå 16.8 millioner i tilskudd over kulturbudsjettet. Til sammenligning fordeler Norsk filminstitutt over 600 millioner kroner til utvikling og produksjon av film og TV-drama, inkludert gjennom regionale filmfond.

Anne Lajla Utsi, administrerende direktør ved Internasjonalt Samisk Filminstitutt, som nå har inngått partnerskapsavtale med Netflix. Foto: Marie Louise Somby / ISFI

Siden 2013 kan ISFI også gi produksjonsstøtte, men forblir en minoritetsprodusent, f. eks i prosjekter som «La elva leve», der ISFI er inne med 500.000 kroner.

– I dag mangler vi fortsatt midler til å gi større tilskudd til flere samiske spillefilmer. NFI, Svensk filminstitutt og det finske filminstituttet sitter på de store midlene og bestemmer hvilke filmer som blir laget. Vi ønsker en større pott av produksjonsmidlene til fordeling selv, sier Utsi.

– Det bør lages minst to-tre større samiske film- eller TV-produksjoner årlig. Det er produsert tusenvis av filmer på majoritetsspråkene i Norden, men veldig få samiskspråklige. Så hver samiske film er ikke en av tusen, men en av få. Derfor er den kulturelle betydningen av hver nye samiske film svært stor for oss i det samiske samfunnet, sier Anne Lajla Utsi.

Her er den nye samiske bølgen

«Sami films rising»: Under bransjedelen av Tromsø-festivalen presenterer ISFI ni nye samiske film- og TV-prosjekter som kommer i 2022-24, åtte av dem fra den norske delen av Sápmi:

* «Ellos eatnu – La elva leve». Åpningsfilm på TIFF, kampen om Alta-vassdraget skildret ut fra en ung samisk kvinnes perspektiv, med Ella Marie Hætta Isaksen i hovedrollen. Regi Ole Giæver. Kinopremiere 3. februar. Nominert til Dragon Nordic Film Award under Göteborg Film Festival (27.jan – 5. feb.)

* «Stjålet», spillefilm for Netflix. Regi ved multikunstner Elle Márjá Eira fra Kautokeino, basert på prisbelønte roman av den svenske forfatteren Ann-Helén Laestadius, om reindrift og rettigheter. Går i opptak mars 2023 i nord-Sverige.

Artist, skuespiller og filmskaper Elle Marja Eira, her ved premieren på filmen "Den 12. mann" i Fredrikstad, desember 2017

* «Je’vida». Den første spillefilmen på skoltesamisk, regi ved finske Katja Gauriloff, innspilt i 2022, i post-produksjon.

* «Heajastallan». Dramakomedie for NRK TV, serieskaper er Åse Katrin Vuolab. Under utvikling for produksjon i 2023–24. Se egen sak

* «Mu guđoheaddji» / «My reindeerherder». Spillefilmdebut fra norsk-samiske Marja Bål Nango, fikk stipend fra Sundance-festivalen 2021 etter den prisbelønte kortfilmen «Njuokčamat». Under utvikling for produksjon 2024.

* «Oro jaska». Seks episoders dramaserie for ungdom, produseres for NRK av Alfredfilm/Monday Scripted/Feelgod Scene og TV. Om ungdom i Karasjok og hvordan et samisk lokalsamfunn blir berørt av en voldtektssak. Manus Silje Burgin-Borch og Vegard Bjørsmo, som også spiller i serien. Under utvikling, planlagt til 2024.

Elle Sofe Sara, norsk-samisk koreograf og regissør

* «Arru». Tidenes første samiske filmmusikal, med joik, sang og dans. Regi Elle Sofe Sara, under utvikling, tildelt 5.5 millioner i produksjonstilskudd fra NFI i 2022.

* «Pappa er en dansk hulemann», komedie for ungdom om en 13-årig jentes jakt på identitet. Spillefilmdebut for Egil Pedersen, manus og regi, som tidligere bl.a. har laget kortfilmer med samisk tematikk. Tildelt 7.5 millioner i produksjonsstøtte fra NFI i 2022.

Fra spillefilmen «Siidadoallit» / «I dette land er mitt hjerte», regi Sara Margrete Oskal

* «Siidadoallit» / «I jorda bor hjertet mitt» / «The Land Is My Heart». Spillefilmdebut for forfatter, filmskaper og skuespiller Sara Margrete Oskal fra Kautokeino. I postproduksjon, kommer i 2023.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen