Vi trenger kunnskap om samisk språk og kultur

Før de spiller landskamp, gjennomfører de newzealandske spillerne i rugby en haka; maorienes tradisjonelle krigsdans. Tenk om vi i Norge fant slik stolthet i kulturen til vårt eget urfolk, samene.

For mange nordmenn er kunnskapen om samisk kultur og språk begrenset. En rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter viser at 31 prosent av de under 30 år rapporterte at de lærte svært lite eller ganske lite om samer i grunnskolen. 20 prosent sa at de lærte ganske mye. Undersøkelsen avdekker at det er behov for økt kunnskap om samisk kultur og historie i norske skoler.

Skolens læreplaner skal ivareta samiske elevers rett til opplæring i samisk språk og undervisning på samisk. Det er imidlertid ikke nok. For at samisk kultur og språk skal løftes fram og få sin fortjente anerkjennelse, må kunnskapsnivået økes generelt i samfunnet. Også utenfor de samiske kjerneområdene må vi alle kjenne grunnleggende trekk ved samisk språk og kultur.

Når samiske spørsmål omtales, er det samiske folket ofte satt i en offerposisjon. Bildet som skapes er av et folk som er kuet, undertrykt og hetset. Jeg mener på ingen måte at urett som samer har blitt – og fortsatt blir – utsatt for skal holdes skjult. Dette er en sentral del av Norges og samenes historie og viktig å adressere. Men samene fortjener anerkjennelse. De fortjener at vi også ser og løfter fram den rike og unike kulturen til vårt eget urfolk. Men det forutsetter kunnskap.

Mange er villige til å lære seg å si hei eller takk på det lokale språket når vi ferierer i utlandet. Hvor mange av oss kjenner slike enkle ord på samisk?

Som ansatt ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet kjenner jeg på et ansvar. Skal vi få til et samisk kunnskapsløft i befolkningen, må skolen spille en rolle. For at skolene skal spille en sentral rolle er lærerne viktig. Derfor må vi som utdanner framtidas lærere bidra. Ved å ta samiske perspektiver inn i lærerutdanningene, kan vi gi lærerstudenter økt kunnskap om samisk språk og kultur og bevissthet om hvordan de kan formidle rikdommen ved samisk språk og kultur til elevene sine.

Få dager etter markeringen av samenes nasjonaldag 6. februar, gjør vi nettopp dette når vi gjennomfører en forskningskonferanse om samiske perspektiver i opplæring og utdanning. Den årlige konferansen samler forskningsmiljøer og fagfolk fra hele landet for å snakke om samiske perspektiver i barnehage, skole og høyere utdanning. Programmet er bredt og spenner fra samisk litteratur og samenes plass i historiebøkene, til urfolkskunnskap om miljø og bærekraft, og samisk matkultur. Samiske språk står også sentralt.

[ Ella Marie spiller i «La elva leve»: – Denne filmen vil ha stor betydning ]

Språket er for meg et eksempel på at mange nordmenn kjenner for lite til samisk språk. Mange er villige til å lære seg å si hei eller takk på det lokale språket når vi ferierer i utlandet. Hvor mange av oss kjenner slike enkle ord på samisk? Svaret er dessverre svært få. Og hvor mange kjenner til at man i samiske språk ikke har han, hun og det, men hen og et eget ord for du og jeg? Det er ennå færre. Det er synd når vi vet at alle de samiske språkene er regnet som truede språk, ifølge FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (Unesco).

Språk er en nøkkel til å bevare levende samisk kultur og levende samiske samfunn i framtida og noe vi bør løfte inn i alle norske barnehager og skoler. Og slik sett må det også løftes inn i lærerutdanningene.

[ Ny samisk bølge på film og TV: Storserie for NRK ]

Maorienes tradisjonelle krigsdans, haka, forener som nevnt alle newzealendere i forkant av rugby-oppgjør mot resten av verden. Som ekstrem sportsentusiast er det lite som rører meg mer enn å se hele landslaget gjennomføre seremonien før kamp. Ta deg tid til å se en video av dette på nett. Alt stopper opp. Landslagsspillerne er i fokus med sine dansetrinn, armbevegelser og lyd. Motstandere og tilskuere viser respekt og følger oppmerksomt med.

Den maoriske seremonien – tradisjonen som tilhørte landets urfolk – har blitt et samlende og sterkt symbol for alle newzealendere. Jeg lengter etter den dagen vi i Norge løfter aspekter ved samisk kultur fram og opp som noe vi alle kan være stolte av. For å komme dit må vi som jobber med lærerutdanningene ta ansvar og inkorporere kunnskap om samiske språk og kultur i alle våre utdanninger. Videre oppfordrer jeg alle til å lære seg noen ord på et av de samiske språkene så vi kan hilse på samisk og løfte de samiske språkene.

Lihkku beivviin! Læhkoeh biejjine! Vuorbbe biejvijn! (Gratulerer med dagen)

[ «Du har vel ikke smakt en dråpe alkohol du jenta mi, som jobber med dette?» ]

[ Sofie Frøysaa: Mine mannlige kolleger får lov til å prøve og feile ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen