Bøker

Ella Marie Hætta Isaksen: – Jeg lar det samiske folk tale gjennom meg

Hun jublet da Høyesterett ga reineiere medhold i en viktig sak om urfolks rett til råderett over land. Men da NRK brukte overskrifta «Samer ble krenket», ble Ella Marie Hætta Isaksen oppgitt. Hun forventer bedre. Av media. Og alle andre.

Denne saken ble først publisert i oktober 2021.

– Du må vite at Norge er en kolonimakt. At det samiske folk har en historie som er veldig underkommunisert. Det er et kjempeproblem at folk har så lav bevissthet om samenes plass i norgeshistorien, og om fornorskningspolitikkens overgrep over lang tid. Manglende kunnskap fører til nye feil, sier Ella Marie Hætta Isaksen til Dagsavisen.

Artisten og miljøaktivisten ble kjent i hele landet da hun vant Stjernekamp-finalen på NRK med joiken «Ozan» i 2018. Bandet hennes, Isák, var nylig på norgesturné.

God kritikk

Nå har Ella Marie Hætta Isaksen skrevet bok. Den heter «Derfor må du vite at jeg er same», og har så langt fått glitrende kritikk. «Takk for boka!», skrev NRKs anmelder, som mente at Isaksen er en «unik formidler av et samtidsblikk på det samiske».

– Etter at jeg ble et offentlig ansikt med seieren i Stjernekamp, har jeg fått rollen som ambassadør for det samiske folk. Veldig mange samer deler sin historie med meg. Det er historier om fordommer og stereotypier. Samtidig er det mange som forteller at de skammer seg over alt de ikke vet, sier hun.

Felles historie

Derfor boka.

– Jeg vil at folk skal forstå at så lenge vi aldri tar et ordentlig oppgjør med fornorskningspolitikken overfor samene, så tar den aldri slutt. Når folk utenfra tar avgjørelser som gjelder oss, blir det urettferdig og feil. Fordi folk mangler bevissthet. Jeg lar det samiske folk tale gjennom meg.

Ikke at samene er èn homogen gruppe der alle mener det samme, så klart. Noe er likevel felles.

– Men vi har felles historie og felles sår, som ikke kan leges før historien anerkjennes. Fornorskninga har satt vonde spor. Det gjør direkte vondt for meg å møte på et storsamfunn som har en annen virkelighetsoppfatning, sier hun.

Seier i Høyesterett

Forfatteren og artisten gir et aktuelt eksempel. Mandag ga Høyesterett reineiere på Fosen medhold i at vindkraftverkene på Storheia og Roan vest for Steinkjer i Trøndelag er satt opp i strid med urfolksrettighetene. Vindmøllene «krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27», skrev Høyesterett.

– Dette er kjempestort! Jeg håper avgjørelsen blir det etterlengtede vendepunktet i arealforvaltningen i Sápmi. Hittil har ingen tatt ansvar for å si at nå har vi nådd taket for hvor mange inngrep vi kan tåle i reinbeiteland. Jeg håper og tror at Høyesteretts avgjørelse sender et sterkt signal til Repparfjord, og til framtidig industri: Er du i samisk område, er det kanskje ikke alt som er for deg å ta.

I Alta-aksjonistens ånd: Her aksjonerer Ella Marie Hætta Isaksen i 2019 mot gruvedrift ved Repparfjord utenfor Slottet i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB  NTB kultur

Ukloke medier

Så langt, alt vel. Men så kommer medias dekning av den historiske seieren i Høyesterett.

– «Samer ble krenket i Fosen», skrev NRK som overskrift. Det er å sette grupper opp mot hverandre. Samene som «de andre» mot «oss vanlige». Jeg har ikke orka å lese kommentarfeltet, for jeg vet hvor fullt det er av samehat. Det er alltid så stygt. Media har et særlig ansvar for hvilke ord man bruker, når man omtaler en minoritet. Et særskilt ansvar for ikke å generalisere. Det var ikke slik at alle samer var «krenket» – en slik ordbruk er å legge opp til hets. Vi har allerede et stort problem med at unge samer vegrer seg mot å uttale seg, fordi debattklimaet er så hardt, forklarer Hætta Isaksen.

Ambassadør-privilegium

Selv har hun ikke tenkt å gi seg.

– Jeg trives i ambassadørrollen. Som forbilde. Jeg ser at mange kjente folk prøver alt de kan med å unngå det stempelet. Det syns jeg er merkelig. Tar du plass i offentligheten, må du i hvert fall prøve å gjøre verden til et bedre sted. Jeg føler meg privilegert som får lov til å bruke den posisjonen Stjernekamp ga meg, sier Isaksen.

Tar du plass i offentligheten, må du i hvert fall prøve å gjøre verden til et bedre sted

—  Ella Marie Hætta Isaksen

Vanskelig ungdom

I «Derfor må du vite at jeg er same» forteller hun om sin egen oppvekst i Tana. Hun gikk på samisk skole, spilte samisk teater, og var ofte «språkpoliti» da medelevene snakka norsk i stedet. «Et skikkelig paradis», kaller hun selv oppveksten.

Men på videregående i Alta ble Ella Marie, «klassens stolteste same», møtt med større motstand. Ikke alle medelever eller lærere satte pris på hennes kamp for at samisk og norsk språk skulle likestilles, og at samisk kultur og historie skulle få sin plass i undervisninga sammen med den norske. Ikke alle likte hennes argumenter om at Alta er en samisk kommune.

– Problemet i Alta er et produkt av den heftige fornorskningspolitikken. Den ramma kysten aller hardest. En stor del av Altas befolkning er etterkommere av fornorskede samer. Blir man tvunget til å distansere seg fra noe, utvikler man gjerne en hard holdning mot det. En slags internalisert rasisme. «Jeg er i hvert fall ikke same» er på en måte det mest samiske man kan si. Da jeg kom, stolt og sterk, og pirka borti alt det der, ble jeg ikke populær. Det ble fort stygt.

Hjertespråk

Kampen kosta. Tenårige Ellen Marie utvikla en depresjon. Heldigvis fikk hun tilgang på hjelp.

– Terapi hjalp. Dessuten flytta jeg fra Alta. Nå bor jeg på Sagene i Oslo. Jeg hører sjelden samisk, men er trygg på at språket lever i meg. Språkkampen har vært utrolig viktig for meg. Når man snakker språk som andre har blitt aktivt forsøkt fjerna, er det mye stolthet knytta til dette at språket fortsatt fins, og mye ansvar knytta til å føre arven videre. Språk er en berikelse, sier hun.

Vranglære i barnehagen

Det er et poeng som godt kunne blitt reflektert i norske skolers undervisning i samisk kultur og historie, mener hun.

– Selvsagt er det fint at skolene prøver å fokusere på samisk kultur og historie. Men det er så mye vranglære der ute! Av det folk forteller, forstår jeg at mange lærere i skole og barnehage ikke kan nok. Noen barn lærer i barnehagen at samer bor i en lavvo på vidda, og kun holder på med reindrift. Det er en ukultur at samisk kultur alltid skal pyntes. At vi alltid viser fram som noe fjernt og eksotisk, noe veldig annerledes. Faktisk er det enklere for meg med folk som ikke kan noe om samisk kultur, enn med folk som har med seg en masse vrangforestillinger de må avlære, sier Hætta Isaksen.

Moderne kultur

For samer bor ikke bare på vidda. De kan like gjerne bo på Sagene i Oslo. Alle driver ikke med rein. Noen er for eksempel musikere, og del av den store bølga samisk kunst som tar plass også i hovedbølga i dag.

– Man må heller vise unger – og voksne – samisk kultur slik den utfolder seg i dag. Fortelle om samiske forfattere og fortellinger, vise fram samisk bildekunst. Lytte til samisk musikk. Snakke om samisk historie, og anerkjenne at selv om mye er av den er vond, er der også mye fint. Den førkristne samiske religionen er kjempespennende. Og når ungene blir eldre, synes jeg det er naturlig å utvide med kunnskap om politiske kamper som pågår. Kampen for samiske områder er utrolig hard nå, sier Hætta Isaksen.

Feminisme

I boka si skriver hun mye om miljø og miljøvern. Dessuten om feminisme.

– Kampene kan ikke skilles. Ingen urfolkskamp uten kvinnekamp, og ingen miljøkamp uten begge. Vi lever i en patriarkalsk verden. Det er et system som rammer skeivt.

Vold mot kvinner

Hun tilhører selv den halvdelen av samiske kvinner som ifølge statistikken har opplevd vold eller overgrep fra menn, skriver hun i boka.

– Noen mener man ikke bør lufte slike problemer, fordi de garantert blir vendt mot oss og brukt til å stille samer i et dårlig lys. Men jeg har valgt å skrive om det likevel. Stillhetskulturen, og den sterke interne justisen som handler om at man i alle fall aldri skal utlevere familiemedlemmer, er ikke bra. Folk trenger støtte til å komme seg ut av vanskelige situasjoner i hjemmet.

Intern oppvask

Men de trenger ikke å dømmes dobbelt, eller å høre at overgrepene er «typisk for samer»

– Det skjer alvorlige ting i samiske samfunn. Samiske samfunn er like mangfoldige som andre, med like mange problemer. Men vi må få ta oppgjørene internt, uten at debatten skal skje på norske premisser. Uten at samer skal settes opp mot hverandre eller mot ikke-samer, og uten at det som kommer fram, skal brukes mot oss. Vi må kunne forvente mer i 2021.

Undertrykt sinne

Historisk innsikt hjelper.

– Det er ikke slik at folk blir snille av å bli undertrykt. Det er ingen hvilepute, men et bidrag til å forstå. Utrolig mange generasjonstraumer er blitt videreført. Den internaliserte rasismen som handler om at generasjon etter generasjon er blitt fortalt at de liksom er slik eller sånn, er utrolig skadelig. Vi trenger større åpenhet, sier Ella Marie Hætta Isaksen.

«Derfor må du vite at jeg er same» er hennes bidrag til den åpenheten.

Derfor må du vite at jeg er same av Ella Marie Hætta Isaksen