På scenen

– Peer Gynt kunne like gjerne vært en kvinne i 2022, eller homofil, eller muslim for den saks skyld

– Det hjelper ikke at du har vært deg selv hvis du ikke forstår hvordan det var ment at du skulle være deg selv, sier Aksel Hennie. Han er tilbake på teaterscenen etter ti år av, som Peer Gynt på Gålå.

– Det vet man jo ellers i livet og, at forventninger er det som dreper deg.

Ned veier rammet inn av grønnkledde tun, mektige fjell, kuer og sauer som iblant stopper trafikken, med Gålåvannet skinnende bak: Der er Peer Gynt, midt i den naturen som inspirerte Henrik Ibsen. Denne gangen er han forkledd som Aksel Hennie.

Hennie har troa på at noe av det første man bør gjøre, både som utøver og publikum, når et så tradisjonsrikt stykke som Henrik Ibsens Peer Gynt skal settes opp nok et år, er å nullstille seg for forventinger. Selv gikk han inn i dette arbeidet med åpne, naive øyne og et søkende blikk, for å forsøke å forstå karakteren Peer Gynt på ny.

Gjennom vinduet på porten inn til sceneområdet. Peer Gynt på Gålå

– Min Peer Gynt blir en Peer Gynt sett ut ifra mine øyne, mitt sanseapparat og mine følelser. Jeg vil naturligvis trekke frem ting i hans liv og i hans emosjonelle reise som jeg opplever som viktig.

På Kulturfestivalen Peer Gynt sine nettsider, står det at det er rekordmange som ønsker å oppleve Per-Olav Sørensens regi og Aksel Hennies tolkning av Peer Gynt på Gålå. Det er første gang på to år at de kan fylle hele amfiet og ønske 2.300 publikummere velkommen.

Intensivuka

Det er nøyaktig én uke til premiere, og Dagsavisen har tatt turen opp til Gålå i strålende sol (for første gang på lenge, visstnok). Prøvene begynte 16. juli. Da skulle alle skuespillerne komme forberedt og kunne replikkene sine utenat. Siden har de hatt prøver hver dag fra klokken 11.00 til sent på kvelden. Parallelt med øvingen, skal scenografien bygges.

Ved inngangen til det som kan minne om en liten landsby med hytter på rekke og rad, noen av dem rommer en kiosk, andre garderober, syrom, lydrom eller billettluke, møter vi skuespiller Ameli Isungset Agbota og kommunikasjonsansvarlig Rita Støstad. Sammen geleider de oss bak lukkede porter og inn til amfiet og scenen, som lyses opp av gjenskinnet fra solen på det klare Gålåvannet. I år er det den canadiske scenografen Geneviève Lizotte, som blant annet har jobbet med Cirque du Soleil, som skal skape ny magi på scenen.

Regissør Per-Olav Sørensen og skuespiller Amelia Agbota. Peer Gynt på Gålå

– Jeg blir helt satt ut, jeg, over hvor fort man kan gjøre ting her oppe, sier Agbota, som skal spille Den Grønnkledde og et par andre roller.

Hun forteller at etter fire dager hadde de gjennomgang av første, andre og tredje akt, hvor det eneste som gjorde at de måtte stoppe én gang, var at mikrofonen til Hennie ikke fungerte.

– Det er kjempegøy. Etter fire dager! Jeg har aldri vært med på noe lignende.

Den nye i tradisjonen

Regissør Per-Olav Sørensen kommer gående mot oss der vi sitter øverst i amfiet. Fredag 5. august er det premiere på hans helt nye versjon av Peer Gynt på Gålå. Men Sørensen er ikke så opptatt av at de lager noe nytt.

– Det blir nytt fordi det er andre folk på scenen i år. Vi går inn i stoffet og utformer det fra vår vinkel, så visjonen er ikke å lage noe nytt, men å lage noe som gjenspeiler det vi ser, sier han.

− Men i hvilken grad tenker du at man kan fornye et stykke som er så tradisjonsrikt?

− Jeg tror det ligger i det personlige og det private. At man må prøve å lese stykket på ordentlig og se om det relaterer til en selv. Og det gjør det. Da må man gå den veien, og når man gjør det, blir det annerledes, men vi har beholdt mye av tradisjonen.

Scenen. Peer Gynt på Gålå

Mange av kostymene er inspirert av 1800-tallet og teksten er ganske nær originalen, men den er modernisert de stedene det er vanskelig å skjønne hva som blir sagt, forklarer Sørensen.

− Vi gjør jo ikke alle fem timene, vi kapper to av dem, og i den redigeringen ligger det masse muligheter til å ta valg. Alt av stikkveier og sidespor har vi styrt litt unna, også prøver vi heller å følge Peers tanker hele veien. For oss er dette et eksistensialistisk stykke, ikke et nasjonalromantisk stykke.

Målet da blir å gjøre Peers livsreise så tilgjengelig som mulig. Årets forestilling forsøker å gjøre den indre kampen og konflikten i Peer Gynt enda tydeligere. Hele handlingen utspiller seg gjennom hans tanker.

Fleinsopp, Freud og folkeeventyr

Peer Gynt ble originalt skrevet av Henrik Ibsen i 1867. Agbota tror at tross stykkets lange fortid og historie, så gjenspeiler det noe folk kan kjenne seg igjen i.

− Det handler jo først og fremst om et menneske som prøver å finne ut hvem han er eller hvem han vil være, sier hun.

Regissør Per-Olav Sørensen og skuespiller Amelia Agbota. Peer Gynt på Gålå

Sørensen nikker bekreftende, før han legger til at også sosial tilhørighet er relevant i dag.

− Å være seg selv, ikke helt, men nok. Peer er utafor, han har mista faren sin, han har rømt, og mora hans har lært han å drømme seg ut av fattigdom. Han er mobba, han er i slåsskamper, og han er fattig. Det er utgangspunktet. Også drømmer han seg bort, som er veldig naturlig. Vi opplever at den drømmen er en livsnødvendighet for overlevelse.

− Sosial angst og tilhørighet tror jeg faktisk er verre i dag enn noensinne, med press på sosiale medier. Det å ikke føle seg som en del av gjengen. Bare spør en 15-åring. Det er ikke nytt, så dette stykket er superaktuelt, sier han.

Ibsen satt der nede og skrev og var sinna, men genial.

—  Regissør Per-Olav Sørensen

Han har jobbet med manuset over lengre tid nå, og liker spesielt godt at Ibsen tok seg friheten til å blande inn folkeeventyr og overtro i et dypt religiøst stykke.

− Ibsen var ikke dum, han gjorde det sånn av en grunn. Det speiler bakover til det Peer har opplevd og den drømmeverden han er i. Det er veldig vakkert, faktisk, og i blant er stykket så moderne at du nesten får sjokk. Han var moderne, han Ibsen. Han satt der nede og skrev og var sinna, men genial.

Sørensen stopper opp i det som kan virke som en bevisst kunstpause i snakkingen. Vi må forstå hvor genial Ibsen var.

− Det er som om han har skrevet det på fleinsopp, men med en ordentlig analyse. En slags blanding av fleinsopp, Freud og folkeeventyr.

Gjennomsnitt av befolkningen

I det mektige naturlandskapet på Gålå blir Peer Gynt på scenen ganske liten. Sørensen understreker at de prøver å åpne naturen og ikke stenge den.

− Vi kan ikke konkurrere med disse omgivelsene, til tross for at det er helt uberegnelig vær, da. Men forestilling blir det uansett.

Været har de ingen kontroll over, men at stykket er satt til å begynne 19.30, er veldig bevisst. Når mor Åse dør, går sola ned. Og i siste halvdelen av livet til Peer Gynt, blir det mørkere og mørkere.

Crewet på Peer Gynt på Gålå

På det meste fylles scenen med 50 ulike skuespillere, hvorav 40 av dem er frivillige.

− På scenen har det vært viktig for oss å få en god blanding av folk, også unge. De må se ut som folk, ulike typer folk, og jeg håper alle i publikum finner noen de kan kjenne seg igjen i. Det ser veldig fint ut når de alle er samla på scenen; som et slags gjennomsnitt av befolkningen.

− Åh! De er så fine mennesker, bryter Agbota inn.

Usannsynlige sceniske muligheter

På spørsmål om hvordan hun tolker rollen som Den grønnkledde, setter Agbota fra seg vannflasken sin, retter seg opp i ryggen og sier lattermildt:

− Okei, nå skal du høre. Vi har blitt enige om at alt skjer inni Peer sitt hode. Men jeg forholder meg ikke i så stor grad til at Den Grønnkledde er en del av fantasien og drømmen til Peer. Hun er sitt eget menneske, eller troll, da, tenker jeg. Vent, hva spurte du om igjen? Hvordan jeg tolker rollen?

− Jeg prøver egentlig å jobbe litt hver dag, jeg, og se hva som skjer. Det er mye som oppstår i møte med de andre menneskene her også. Det er litt sånn jeg jobber, jeg har ikke bestemt meg så mye på forhånd, jeg bare lar ting skje.

− Hva tror dere er grunnen til at flere vil se Peer Gynt år etter år?

− Det er nok de nye tolkningene, kanskje? Nå har jeg jobba mye med teksten, og det skjer nye ting i meg hele tiden i møte med den. Det er veldig spennende, svarer Agbota.

− Denne teksten gir helt usannsynlige sceniske muligheter! Vi må være tro mot teksten slik at folk forstår hva som blir sagt, samtidig som det må skje ting på scenen så det ikke blir kjedelig. Det er spennende, legger Sørensen til.

I fred med analysen

Aksel Hennie kommer gående gjennom porten inn til amfiet, og hinter løst om at han trolig ikke har fått allverdens med søvn i natt. Selv hadde han et ganske overfladisk forhold til Peer Gynt fra før.

− Jeg har knapt lest det og jeg har kun sett det én gang, og det var i fjor her oppe.

Jeg føler at Peer Gynt løper runder rundt Hamlet

—  Skuespiller Aksel Hennie

At han ikke hadde mange forutinntatte tanker om verken stykket eller karakteren Peer Gynt, er han egentlig ganske glad for. Mange av karakterene han setter seg inn i som skuespiller, liker han å møte åpent, forklarer han.

− Jeg vet ikke hva det gjør med oppsetningen eller med min lesemåte, men jeg føler at jeg får være litt i fred i analysen min av denne fyren. Det er et godt utgangspunkt, synes jeg.

− Men altså, jeg har gjort Hamlet før, og jeg føler at Peer Gynt løper runder rundt Hamlet. Stykket er så gjennomgodt skrevet og det finnes nesten ikke noen grenser for hvor mye man kan grave i det, for det avdekkes nye lag hele tiden.

Returnerer til teater

Det er over ti år siden Hennie har spilt teater. For ham oppleves det overveldende å være på Gålå og returnere til teater, som var det han begynte karrieren sin med.

− Det helt nære, det norske, på et språk som er mitt, i et land som er mitt, med kolleger som er mine. Det oppleves ekstremt godt, og er et tydelig bevisst valg jeg gjør i karrieren min, sier han.

Aksel Hennie spiller Peer Gynt når Peer Gynt settes opp på Gålå.

Selv om han ikke hadde noe særlig forhold til Peer Gynt fra før av, har han på kort tid fått en forståelse for hvor karakteren kommer fra.

− I bunn så opplever jeg at jeg forstår de fleste handlinger, de fleste uttrykk i mennesker, både fordi at jeg er genuint opptatt av menneskets indre, men også fordi jeg innser at vi mennesker er feilbarlige på en helt fundamental måte. Det er veldig få handlinger ute i verden som gjøres av mennesker, som jeg ikke forstår, det betyr ikke at jeg forsvarer de.

Han tror Peer Gynt har mange menneskelige egenskaper som er tett opp til noe mange i dag kan kjenne seg igjen i. For Hennie er historien ganske enkel.

− Han var en rikmannsgutt. Da han var liten vokste han opp med en enorm velstand rundt seg og en far som sa «fra stort er du kommet, til stort skal du bli». Men så går de konkurs. Fra å være den rikeste, kuleste, mest skinnende gutten i bygda så ble han det motsatte. Han ble en fattiggutt, et mobbeoffer, en hakkekylling. Han ble værende alene på den gården med moren sin, da faren stakk av fra ham.

En eksisterende mannsnorm

Det savnet og den sorgen Peer Gynt sitter på, tanken på at han egentlig skulle blitt noe annet enn det han kommer til å bli, sliter på ham, forklarer Hennie.

− Men han nekter å gi opp. Han vil bli keiser, han vil bli stor, selv om alle rundt ham, bortsett fra moren, forteller ham at det ikke er mulig. Da kompenserer han. Da blir han klovnen i klassen. Det er et ekstremt moderne stykke.

Kostymer Peer Gynt. Gålå

I Peer Gynts reise blir han en misbruker, både av rus og av kvinner.

− Jeg tror han er ganske nærme en mannsnorm som eksisterer i dag, men ellers opplever jeg at Peer Gynt like gjerne kunne vært en kvinne i 2022, eller homofil, eller muslim for den saks skyld. Det er ingenting i det stykket her som setter noen sperrer eller forteller hva ting skal være eller ikke være. For min del, som en hvit heterofil mann, leser jeg ham som det, men det er ingenting her som ikke er mulig å lese på andre måter, sier Hennie.

− Tror du folk hadde blitt fornærma hvis man hadde gjort det på en annen måte?

− Det stiller jeg meg helt likegyldig til. Jeg tror at hvis man finner en konvensjon og en lesemåte på dette stykket som kan gjøre den tematikken som allerede finnes, enda mer aktuell, så er det bare en positiv ting. Det er det kultur og kunst skal gjøre.

«Vær deg selv»

Fredag 5. august fylles det store treamfiet med 2.300 publikummere. Det er fortsatt noen ledige billetter.

Dette er egentlig først og fremst et stykke som kan forklare unge mennesker hvordan de kan snu en negativ spiral.

—  Skuespiller Aksel Hennie

− Grunnen til at vi alle er her, er ønsket om å formidle denne historien. Før publikum kommer, så øver vi oss på å formidle, og når de er her, så formidler vi. Uten publikum er den oppsetningen her bare en slags selvterapi, sier Hennie.

Han tror at også unge mennesker vil kunne kjenne seg igjen i mye:

− Peer Gynts problemer og utfordringer oppstår når han er ung. De unge er de som kan stanse den utviklingen i seg selv. Hadde han tidlig i livet sitt fått lov til å endre seg, så hadde han ikke endt opp som en kynisk, bitter egoist. Dette er egentlig først og fremst et stykke som kan forklare unge mennesker hvordan de kan snu en negativ spiral.

Aksel Hennie spiller Peer Gynt når Peer Gynt settes opp på Gålå.

− Vi vokser opp i et samfunn der det er en hedersbetegnelse å være seg selv. «Jeg er meg selv hundre prosent«, sier han med gåsetegn og fortsetter:

− Men hva betyr det? Går det an å være noe annet enn seg selv? Du kan være deg selv negativt og du kan være deg selv positivt, det er det Peer Gynt handler om. Men når det kommer til stykket, og du skal få en dom på hvem du har vært som menneske, så hjelper det ikke at du har vært deg selv hvis du ikke forstår hvordan det var ment at du skulle være deg selv.

Det Ibsen mener at Gud mener, er at du skal være deg selv på den absolutt beste måten.

− Men Peer Gynt sier: Hvordan vet man det, da? Da svarer Gud, at det skal du ane. Og det er vel sant? De gangene vi gjør noe gærent, overskrider, utfordrer den vi egentlig bør være, så vet vi det. Det er i hvert fall min erfaring.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra: På scenen