Datatilsynet og informasjonsflyt i helsevesenet

DATATILSYNET OG INFORMASJONSFLYT I HELSEVESENET
av Sigmund Hov Moen

Direktøren i Datatilsynet Thon toer som ventet sine hender i Dagsavisen 29. april, i et svar på min kritikk av informasjonsflyten i helsevesenet, fremsatt i en kronikk i avisa uka før. «Datatilsynet har ikke skylden», fastslår han. Og, om jeg hadde tatt meg bryderiet med å sjekke hva hans Tilsyn har ment om saken opp gjennom årene, så ville jeg ha oppdaget at det varmt har støttet forslaget om informasjonstilgang på tvers av helseforetakene. Ja, jeg har lest hva Datatilsynet har ment, og opplevd hva det har betydd i praksis; gjennom Seip's 10 , Apenes' 21 år og nå Thons snart 3 år ved roret. Og oppdaget at det her, som så ofte ellers er en viss forskjell på hva som menes, og hva det fører til. På Datatilsynets nettside kan hvem som helst skaffe seg oversikt over hvilke saker som er blitt behandlet siden tidenes morgen og hvilke vedtak som er fattet. Jeg kunne tenke meg å anbefale sak 2009/05 som et eksempel. (www.datatilsynet.no). Det handler om helseforskning.
Når Thon sier at han ganske raskt etter at han begynte som Datatilsynets leder oppdaget at helsevesenet hadde kommet forbausende kort når det gjaldt å få flyt i informasjonsbehandlingen, så er det merkelig at han helt har sett bort fra at Datatilsynets sementerte grunnholdning kunne være noe av grunnen til det. Det ble i sin tid sagt om Nord-Irland at det hadde et problem for enhver løsning. De som mente det var mye å vinne ved å effektivisere informasjonsflyten i helsevesenet gjennom de siste 20-30 årene lett kunne få det inntrykket at også Datatilsynet kun så problemer.
Men selvfølgelig skal Tilsynet ikke ha all skylden. En vel så viktig grunn til at status er slik den er, er holdningen blant en del av legene. At denne yrkesgruppen er vanskelig å styre har flere erfaring for. Legger en så til at databransjen ikke alltid har vært flinke nok til å enes om felles standarder, så er de viktigste årsakene nevnt.
Kombinert kan dette, som jeg nevnte i kronikken, være livstruende.

Så kunne jo direktøren ta en kikk på en notis i avisa Gudbrandsdølen for ganske nøyaktig 100 år siden. I et herredstyremøte 8. august 1913 i Biri herredstyre ble følgende vedtak fattet:

"Andragende om at frakte reisende med automobil på herredets bygdeveier ble ikke innvilget".

Er du ikke enig , verden går tross alt fremover?