Hvorfor snakker vi ikke mer om ammestrev?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi har alle sett det på film. Den nyfødte babyen kravler seg opp til mors bryst. Hun smiler ømt mens han tar de første dietakene. Gledestårene triller. I ukene og månedene som følger går ammingen som en drøm – så enkelt og så naturlig. Men virkeligheten ser ofte helt annerledes ut.

Amming er en gave fra naturen – når det fungerer. Og det gjør det heldigvis for mange. Men for mange kan det være smertefullt og frustrerende. Å sitte med blodige, overfylte og ømme bryst som svir hver gang barnet skal spise, er en egen form for tortur. Spesielt om babyen ikke får i seg nok næring. Det rokker ved selve følelsen av morskap. Til slutt gruer mange seg til hver amming – og mange slutter. Det er det ingen skam i.