Gi bra bøker i koronajulegave

Bestemor og lillebror, onkel og grandtante, naboen og den vennen du ikke har fått sett på lenge. Her er gode tips til harde pakker under treet, enten den du kjenner søker trøst eller spenning.

Til den som liker spenning

KRIM

​Tana French

«Den mørke almen»

Oversatt av Line Gustad Fitzgerald

Cappelen Damm

Ingen av irsk-amerikanske Tana Frenchs krimbøker er like. Kanskje er det derfor de er så gode. I Dublin-serien sin følger hun en ny etterforsker i hver bok gjennom mordmysterier og trøblete utfordringer på privaten. Med «Den mørke almen» har hun skrevet en frittstående fortelling. Den originale vrien her er vi følger offeret, ikke etterforskerne.

Luringen Toby overrasker to mennesker som har brutt seg inn i huset hans. De banker ham nesten til døde, men bare nesten. Tross hukommelsestap og PTSD prøver Toby å finne ut hva som skjedde.

ROMAN

Martin Sellevold

«Bikkjevakt»

Gyldendal

Ship ohoi, for en artig sjørøverfortelling! Vi er i vår tid. Stian bor på seilbåten sin. Lever av å oversette sakprosa og tekniske manualer, pluss et par små smugleroppdrag på si’. Han skal bare ta et siste oppdrag før han gir seg. Egentlig mest som en vennetjeneste for bestevenn Trygve, som plutselig står uten jobb og dame.

Det blir et uforglemmelig sisteoppdrag, med en gullskatt, noen skikkelige skurker, en biljakt og flere båtjakter som noen av ingrediensene. Dessuten fine skildringer av sjø.

Les anmeldelsen av  «Bikkjevakt»: «Imponerende debut, mer takk!» (+)

KRIM

Oyinkan Braithwaite

«Min søster er seriemorder»

Oversatt av Henning J. Gundersen

Cappelen Damm

Hvem som er morderen er aldri spørsmålet i denne festlige fortellingen. Allerede fra første setning – og boktittelen – vet vi at det er hovedpersonens bortskjemte lillesøster som har en lei uvane: Hun dreper kjærestene sine. Storesøsters jobb er å vaske etterpå, og å kvitte seg med liket.

Spenningen ligger dermed i om drapene likevel blir oppdaget. Og hva er det egentlig som driver dem til å drepe eller vaske? Historien er morsom, men ikke uten alvor. Dessuten er det gøy å lese noe fra Lagos i Nigeria.

Les anmeldelsen av «Min søster...»: «Artig underholdning!» (+)

Til den som liker å være først ute

ROMAN

Douglas Stuart

«Shuggie Bain»

Grove Press

Skotsk-amerikanske Douglas Stuart vokste opp i Glasgow på 1980-tallet, som fattig, homofil sønn av en mor som var alkoholiker. For debutromanen «Shuggie Bain», som handler om en fattig, homofil sønn av en mor som er alkoholiker, fikk han den prestisjetunge og lukrative Bookerprisen.

Dette er ekte britisk sosialrealisme, med vold og rus og banning og misbruk, i en sliten og grå by der regnet faller konstant. Likevel en historie om kjærlighet. Boka kommer på norsk i februar, men fins både som lydbok for strømming, som nedlastbar e-bok og selvsagt som papirbok på originalspråket.

Les også: Mer rørende enn da Stuart fikk Bookeren det vanskelig å gjøre en prisoverrekkelse på en skjerm. Snufs! (+)

SAKPROSA

Elin Anna Labba

«Herrarna satte oss hit»

Norstedts

Verken Norge eller Sverige har grunn til å være stolte av hvordan storsamfunnet har behandlet samene gjennom historien. Elin Anna Labba fikk nettopp svenskenes viktigste litteraturpris, Augustpriset, for beste «fackbok» for sin fortelling om tvangsflyttingen av samene i Sverige. Disse tvangsflyttingene ødela slektsbånd, nettverk og reinsdyras trekkruter.

Inn i teksten vever Labba fotografier, kart, joiker og offisielle skjemaer. Boka kommer på norsk i januar, men fins allerede på svensk, og på nordsamisk som «Hearrát dat bidje min».

Les også: Denne kunstneren bygget Sapmi (+)

ROMAN

Jenny Erpenbeck

«Hjemsøkelse»

Oversatt av Ute Neumann

Oktober

Bok for bok blir det tydeligere hvorfor tyske Jenny Erpenbeck stadig oftere figurerer på listene over forfattere som fortjener Nobelprisen. Les henne nå, nikk innforstått siden.

«Hjemsøkelse» handler i prinsippet om et hus ved en innsjø. Egentlig handler den om tysk historie spesielt, og om menneskenes evne til å finne på og følge stadig nye politiske regimer og systemer generelt.

Kondensert og ganske krevende, men også en bok som sitter lenge i om man bare gir seg tid til å puste under lesning.

Til den kreative

DAGBOK

Mina Jacobsen

«Bullet Journal 2021»

Aschehoug

Egentlig er en bullet journal en slags (skole-) dagbok man designer helt selv i en tom notatbok. Heldigvis fins det også hjelp å få for alle oss som mangler litt på tids- og kreativitetsfronten. Mina Jacobsen er stor på YouTube, der hun legger ut sympatiske, helt silikon- og plastikkirurgi-frie videoer om kreativitet og hverdagsliv – og bullet journaling.

Boka hun har designet er pen og praktisk, med god plass til tweensas egne notater og kreative krumspring.

Les intervju med Mina Jacobsen her: «– Det er så mange fordommer mot ordet influencer, og det forstår jeg»

Les også intervjuet med Sophie Elise: «Bok er redninga!»

STRIKKEBOK

Helle Siggerud

«Strikk til alle anledninger»

Cappelen Damm

Jeg er seriøst forelska i den vakre strikkekofta på omslaget av denne boka. Dessuten den litt lenger inni. Barnegenseren med border på bolen er også nydelig. Helle Siggeruds plagg er ofte innsvingede og figurnære. Mange litt nostalgiske, 50-tallsaktige, med gjentakende stjerner, rosetter, roser og andre stiliserte blomster.

«Strikk til alle anledninger» har totalt 30 oppskrifter, fra vugge til voksen. Her er en dåpskjole, flere gensere, sokker og sjal – og ei dokke med kjole.

Les også: Andre strikker i beige og brunt, som om ulla kommer fra egne sauer

SYBOK

Mia Tuft og Anna Maria H. Pirolt

«En grønn tråd»

Gyldendal

Ungdommen skal som kjent redde kloden. I «En grønn tråd» gjennom gjenbruk, på ny norsk kjent som «redesign». Nevropsykolog Tuft og grafisk designer Pirolt har laget en praktisk bruksbok der nybegynnerne innen søm kan lære å lage enkle klær, vesker og ymse småting. Alltid med utgangspunkt i avlagte tekstiler fra skapet hjemme, loppis eller bruktbutikk.

Hovedmålgruppa i «En grønn tråd» er barn og unge fra ni år og oppover, men trinn-for-trinn-forklaringene av grunnteknikker innen søm funker for alle.

Til den desillusjonerte. Eller realistiske?

DIKT

Kari Anne Bye

«Eg et før eg kjem»

Samlaget

En frisk, selvironisk, singel, høyt utdannet, midlertidig ansatt – siden arbeidsledig kvinne søker både jobb og kjærlighet i denne tragi-morsomme diktsamlingen. Hun lykkes i varierende grad med begge. Prøver Tinder, prøver forhold og prøver å holde seg unna. Oppnår i hovedsak å samle seg småbitre livserfaringer, observasjoner som ofte er glitrende oppsummert i Byes treffende strofer.

Bli ikke skremt av «lyrikk»-merkelappen, disse diktene kan leses som en fortelling med mye luft i oppsettet.

Les også det friske intervjuet med Kari Anne Bye: «Fremoverlent og proaktiv, jeg er drittlei!» 

ROMAN

Kate Elizabeth Russell

«Min mørke Vanessa»

Oversatt av Kirsti Vogt

Aschehoug

Vanessa er skolens kanskje ensomste 15-åring, til engelsklæreren ser henne. De to innleder et forhold. Eller? Var det egentlig det? Eller noe helt annet, mye styggere?

17 år senere er Vanessa voksen. Hun sliter. Men hvorfor? Hun som ble så høyt elsket, som var så spesiell, for en voksen, mektig mann? Som forførte ham?

Kate Elizabeth Russell skriver intelligent om identitet, selvfølelse, og om hva det vil si å være et offer. Alt sett opp mot Lolita som en #metoo-fortelling.

Les også: Hun anonymiserte mannen hun anklager for voldtekt. Men alle vet hvem det er

ROMAN

Virginie Desperentes

«Vernon Subutex 1-3»

Oversatt av Gøril Eldøen

Gyldendal

Siste bind i den franske bråkebøtta Virginie Desperentes trilogi kom i Gøril Eldøens drivende gode norske oversettelse i vår, de to første fins allerede i pocket.

Vi er i Paris’ ville, dopmarinerte undergrunnsmiljø av artister, platebransjefolk, prostituerte og tilstøtende yrkesgrupper. Vernon har drevet platebutikk, men gikk konk. En stund virrer han rundt, desillusjonert og nedbrutt, blant folk som er like sinte og fortvila og fanga i et dårlig system som han selv. Så snur lykken. Før Bataclan-terroren igjen vender ting til det verre. Subutex-trilogien er energisk og morsom, men også rasende sint samfunnssatire.

Les anmeldelsen av «Vernon Subutex 1»: «En sørgesang over Frankrike. Så pengestyrt, rasistisk, streit og kaldt» (+)

Til den som trenger trøst

TEGNESERIE

Charles M. Schulz

«Knøttene. Det beste fra 1960-1969»

Oversatt av Knut Nærum

Gyldendal

70 år har gått siden legendariske Charles M. Schulz begynte å tegne «Peanuts», på norsk «Knøttene», i amerikanske aviser. Det underlige er at stripene fungerer så fint også nå. I den ofte ganske ensomme koronahøsten 2020 er hovedperson Baltus’ evige optimisme som melankoli-motgift å regne, hunden Snoopys dagdrømmer merkelig gjenkjennelige.

Det gjør godt med noe snilt, rett og slett, noe varmt og kjent og koselig, som likevel har subtilt sting.

Komiker og forfatter Knut Nærum har oversatt og skrevet et fint forord til denne praktutgaven. Mange striper er fargelagt for første gang.

Les også: Tegneserier må ikke være feelgood. Denne, for eksempel, prøver å forklare konflikten Ukraina-Russland

SAKPROSA

Line Marie Warholm

«Kule kids»

Aschehoug

En utstrakt hånd til alle som syns det er vanskelig å være forelder, og som i alle fall ikke får til den der «bestevenn med tenåringen min»-greia som virker å være rådende ideal.

Psykolog Line Marie Warholms oppfordring er klar: Slipp taket! Foreldre og barn skal ikke være bestevenner. Tenåringer må få oppdage verden selv. Selv om det ikke er så lett. Det er sånn man lærer. De fleste fikser litt motgang uten at mamma ordner opp. Faktisk fortjener kidsa at foreldrene stiller krav.

Slik voksne også fortjener egentid, helt uten å slave for andre.

Les også Line Marie Warholm slå et slag for ukule, kjipe, litt autoritære foreldre her

ROMAN

Gudrun Skretting

«Tre menn til Vilma»

Aschehoug

En bok for folk som egentlig liker TV best. Særlig romantiske komedier. Med handling lagt til jula. «Love Actually», noen?

Vilma er 35 år, singel, pianolærer uten særlig sans for elever. En dag ringer en prest og en patolog på døra, og sier at Vilmas hittil ukjente far nylig ble funnet død på et fly, med en mengde brev adressert til henne. Vilmas liv snus på hodet. Mens det telles ned mot jul, må hun plutselig forholde seg til hele tre menn. Søt musikk oppstår, men selvsagt også forviklinger. Men alt ender godt.

Les også: I år kommer det en ny norsk julefilm. Til terningkast 5! (+)

Til den som liker å lære

TEGNESERIE

Yuval Noah Harari og David Vandermeulen (ill.)

«Sapiens»

Oversatt av Audhild A. Solberg

Cappelen Damm

Jeg kjenner flere unge voksne som holder Hararis «Sapiens» fra 2016 som sin favorittbok noensinne. I år kom den israelske historikerens fortelling om menneskehetens utvikling også i en ny, tegnet utgave, tilpasset lesere fra rundt 12 år og oppover.

Harari tar i boka utgangspunkt i at det for 70.000 år siden fantes minst seks ulike menneskearter på jorda. Hvorfor og hvordan vant vår art, Homo sapiens, fram? Og hvordan ser de egentlig ut, samfunnene og systemene vi laget oss på jorda?

Les også: Hvorfor fikk folk sjokk da det viste seg at steinalderkvinner også gikk på jakt?

BARNEBOK

Anna Fiske

«Hvordan begynner man på skolen»

Cappelen Damm

Anna Fiske hadde stor og velfortjent suksess med «Hvordan lager man en baby». I oppfølgeren tar hun for seg et minst like spennende tema for store barnehagebarn: Hva skjer egentlig på den der skolen alle snakker så mye om?

I sin særegne strek viser Fiske hvordan et klasserom kan se ut, og en skolegård, og elever og lærere i alle farger og ulike fasonger. Dessuten, aller viktigst, tegner og forteller hun om det som kanskje litt skummelt. Om å grue seg, og at det ofte går bra likevel. Selv om man må sitte veldig lenge stille på en stol.

Les mer: Anna Fiske selv grua seg voldsomt til skolestart

SAKPROSA

Ragnhild Holmås

«Men du ser ikke syk ut»

Cappelen Damm

Ragnhild Holmås har ME, alias kronisk utmattelsessyndrom. Det er en usynlig sykdom. Derfor tror folk ofte at hun kanskje overdriver litt. Kan hun ikke bare skjerpe seg? Tenke litt mer positivt? Og har hun ikke hørt om yoga? Blodtypedietten? Nok D-vitamin?

Men nei. Det er ikke bare å skjerpe seg. I denne boka forklarer Holmås hvordan det føles å stadig bli mistenkeliggjort, av leger, nav, arbeidsgivere – og tilfeldige folk i sosiale medier. Det er en leksjon i empati. Og i å holde kjeft og lytte litt innimellom.

Les mer: På nett latet Ragnhild Holmås som hun hadde et aktivt liv. Egentlig lå hun på sofaen hjemme

Til barn som sluker sider. I hvert fall om de er interessante nok

BARNEBOK

Tor Arve Røssland

«Kodeord Overlord»

Vigmostad & Bjørke

Av de over hundre bøkene Dagsavisens tiårige testleser logga i år, er denne favoritten.

«Kodeord Overlord» er en spennende spionfortelling fra andre verdenskrig. Året er 1944. Vår helt Henry er for ung til å verve seg til de alliertes offensiv mot tyskerne. Han kan dessuten ha gjort noe dumt: Han overhørte britene snakke om hemmelige koder, som han røpte til noen som kanskje var nazi-spion. Hva om folk tror han er tysk spion selv? Lærerik og dramatisk er stikkordene her.

Les også: Leve av barnebokinntekter? Da blir jeg fattig, sier denne forfatteren

BARNEBOK

Ingeborg Arvola

«Buffy By er inspirert»

Cappelen Damm

Fattige barn fins det altfor mange av, også i Norge i 2020. Buffy By er ett av disse, men sånne detaljer har hun absolutt ingen planer om å la seg stoppe av. I seriens første bok, «Buffy by er talentfull», lærte hun seg å stå slalåm. I «Buffy By er inspirert» lyktes hun i å lure mamma med på ferie i lånt hytte, selv om mamma egentlig hater å stå i takknemlighetsgjeld til noen. Buffy-fortellingene er optimistiske, energiske, hjertevarme – og morsomme.

Les mer: – Vi må bry oss om hverandre, stå sammen også med folk vi ikke kjenner. Det er kjernen i sosialdemokratiet, sier Ingeborg Arvola (+)

BARNEBOK

Bjørn Sortland og Kjetil Selnes (ill.)

«Johnny 777. Mission 1: Rio de Janeiro» og «Johnny 777. Mission 2: Hongkong»

Vigmostad & Bjørke

Jon bor i gokk. Mamma og pappa er gørr, wifien er dårlig, Jon bruker mest tid på å trene parkour ute. Alt endrer seg den dagen han blir han kidnappet for å bli hemmelig agent for mystiske EHO. Plutselig farter Jon, med kodenavn Johnny 777, verden rundt med sin partner, den kule og farlige Ninja-Prinsessa.

Bjørn Sortland, kjent blant annet for serien om Kunstdetektivene, spiller effektivt på alle spenningsknappene – tempo, action, humor – i sin nye serie. Kapitlene er korte, illustrasjonene mange.

Les også: Flere av Dagsavisens kultursaker om bøker, film, musikk, teater og kunst

Til (unge) voksne som liker store fortellinger

ROMAN

Karl Ove Knausgård

«Morgenstjernen»

Oktober

666 sider om det som kanskje er Gud, kanskje Satan, kanskje endetiden, kanskje bare et tilfeldig sammentreff. I sin første ikke-selvbiografiske roman siden «En tid for alt» (2004) leker Knausgård seg med et svært persongalleri. Litteraturprofessoren, presten, kunstneren, butikkarbeideren, barnehageassistenten, hjelpepleieren og den arbeidsløse hobbyfilosofen opplever alle forunderlige ting et par døgn seint i august.

«Morgenstjernen» er ujevn, men gir rikelig mat til tankene, mye å snakke om også i 2021. Om ikke verden går under før det, da. Eller før Knaugård rekker å gi ut flere bind i det som skal bli en serie.

Les også anmeldelsen: «Knausgård dikter igjen. Resultatet er tidvis briljant» (+)

ROMAN

Amanda Svensson

«Et system så storslått at man blendes»

Oversatt av Vibeke Saugestad

Gyldendal

Trillingene Sebastian, Clara og Matilda fødes samme kveld som Violetta. En trilling trenger pustehjelp, men alt går bra. Som voksne, derimot, sliter de. Seb er i London for å jobbe som hjerneforsker. Clara er på Påskeøya for å henge med en karismatisk endetidssektleder. Matilda sliter psykisk hjemme i Sverige.

«Et system ...» drar linjer, den dobler og tripler og samler og sprer detaljer, repetisjoner, forbindelser mellom ting som bare tilsynelatende er ulike. Eller like. Familiebånd, kunst, galskap, i en rik pakke.

Les også anmeldelsen: «Tilfeldig? Neppe!» (+)

ROMANTRILOGI

Suzanne Collins

«Dødslekene», «Opp i flammer», «Fugl Føniks»

Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen

Gyldendal

I år kom Suzanne Collins med en såkalt «prequel», eller «før-fortelling», til sin egen, dystopiske «Hunger Games»-trilogi, kalt «En ballade om sangfugler og slanger». Men trilogien er bedre, langt mer original og med mye større kulturelt gjennomslag. Nå tilgjengelig i nye pocketutgaver.

Vi følger Katniss og hennes venn Peeta i deres episke kamp for å overleve de brutale Dødslekene, tross elendige odds. Det utvikler seg til en kamp mot det nådeløst inhumane regimet som startet lekene, med Katniss som opprørsleder. Serien fins som filmer, men bøkene gir et mye bedre og klokere innblikk i voldens skade på sjela.

Les også anmeldelsen av «En ballade om sangfugler og slanger»: «Leverer til fansen» (+)

Til alle som savner å reise fritt

SAKPROSA

Erika Fatland

«Høyt»

Kagge forlag

Tidligere har hun vært i og rundt tidligere Sovjetunionen, nå har Erika Fatland dratt til fjellkjeden Himalaya. I «Høyt» rapporterer hun fra Pakistan, India, Bhutan, Tibet og Nepal.

Som før handler det litt om geologi, flora og fauna, og mye om menneskene som befolker regionen, hvilke politiske systemer de lever under, og om hvordan historien har formet nåtida. Hun skriver mye om religion, en hel del om nyere klima-utfordringer, og om gamle og pågående konflikter i området.

Boka er tjukk og teksten lang. Men det er jo lov å bruke god tid på en så lang tur.

Les anmeldelsen av «Høyt»: «Fascinerende»

BARNEBOK

Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund (ill.)

«Bukkene Bruse drar til Syden»

Cappelen Damm

Tidligere har de vært på badeland, besøkt gamlehjemmet og begynt på skolen. Nå skal den største, den mellomste og den minste bukken Bruse reise med fly til alle nordmenns favorittland: Syden. De har spart lenge, og heldigvis tatt med seg vannpistol i tilfelle trollet dukker opp. Selv om troll egentlig ikke tåler sol...

Den fjerde boka i Rørvik/Moursunds Bukkene Bruse-serie er kanskje ikke like original som den første var da den kom for 11 år siden. Men den sjarmerer lett fram en latter eller fem likevel. Og tar absolutt Syden på kornet.

Les også intervju med forfatterne om den uventa Bruse-suksessen

SAKPROSA

Ina Strøm

«En japansk vår»

Cappelen Damm

Journalist og forfatter Ina Strøm har vært på mange og lange reiser rundt i Japan siden jomfruturen for tolv år siden. I «En japansk vår» deler hun fra erfaringene hun har gjort seg i soloppgangens land, fra det tropiske sør til det kalde nord. Hun forteller om fine møter med japanere med ulike yrker og aldre, om travle byer og tettpakkede drikkebuler og fremmedartede festivaler – alt mulig gøy som nå er forbudt.

«En japansk vår» er et kjærlighetsbrev til et land. Kjærligheten smitter.

Les også: Flere anbefalinger, bokanmeldelser, forfatterintervjuer og litteraturnyheter i Dagsavisens bokseksjon