Her er den kalde krigen varm igjen

Ukraina er blitt de internasjonale stormaktenes arena i en PR-krig med og uten våpen. – En slags parodi på den kalde krigen, sier tegneserieskaper.

En mystisk maskert mann sniker seg gjennom Kievs gater. Det er 20. februar 2014, og på Majdan-plassen i Ukrainas hovedstad protesterer folk på tredje måneden mot den sittende regjeringen. Slik innleder Fedor Sapegin «Et splittet folk».

Den mystiske mannen er en snikskytter. Han sikter, og treffer. Ofrene for hans og de andre snikskytternes kuler kalles «de himmelske hundre», og regnes som martyrer.

– To hendelser er sentrale i den pågående konflikten i Ukraina: Den med de himmelske hundre på Majdan-plassen februar 2014; og det som hendte i Odessa 2. mars 2014. Da ble 46 prorussiske aktivister drept, mange av dem brent levende inne i en bygning mens pro-Majdan-aktivister hindret dem i å komme ut. Derfor tar jeg utgangspunkt i disse to i tegneserien, sier Sapegin til Dagsavisen.

Les også: Var Arne Treholt egentlig en ninja? Denne tegneserien gir deg svaret (Dagsavisen+)

Ny kald krig

Han er født i Sovjetunionen i 1985, men flyttet som barn først til Canada, siden Norge. Tegneserien «Et splittet folk» foreligger nå. Den har undertittelen «Intervjuer og reisenotater fra Ukraina», og skildrer flere reiser Fedor Sapegins har gjort til ulike deler av Ukraina, samt noen hendelser basert på nyhetsdekningen av dem.

– Det er en utrolig kompleks situasjon i Ukraina. Siden jeg kan russisk, har jeg tilgang på den russiske mediedekningen, og kan sammenligne den med den vestlige. Det er to helt forskjellige bilder som tegnes av alt som skjer i Ukraina. Vi er inne i en slags kald krig-periode, der folk uttaler seg på måter som minner om den kalde krigen på femti- og sekstitallet, og de samme stormaktene er involvert. Så jeg bestemte meg for å dra dit og se med egne øyne. Prate med vanlige mennesker, høre hva de tenker, sier Fedor Sapegin.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Økonomisk demo

Det mange fortalte, var at de i hvert fall ikke hadde hatt store geopolitiske hensyn i tankene da de startet å engasjere seg.

– For folk flest dreide Majdan-demonstrasjonene seg om enkle ting i hverdagslivet deres. De demonstrerte mot korrupte politikere, og for bedre personlig økonomi. Et bedre liv, rett og slett, der ukrainerne kunne se seg som borgere av Europa, med de godene folk i Europa har. Men så gikk det ikke lenge før politikerne begynte å blande seg, og med dem et helt apparat av propagandafolk som ville score politiske poenger, for eksempel for og imot bruken av russisk språk i Ukraina. Så da eskalerte alt til den storpolitiske situasjonen vi har i dag, sier Fedor Sapegin.

Imperiet raknet

Den prorussiske versjonen er nemlig at demonstrasjonene var et slags CIA-drevet kupp, der Vesten er ute etter russiske territorier.

– Begge versjonene har sin egen logikk og sannhet. Man kan føre bevis for begge. Det er i hvert fall ingen tvil om at Ukraina er sterkt preget av historien sin, av å ha vært del av Sovjetunionen sammen med blant andre nabo Russland. Men imperiet raknet. Hele verdensbildet, der folk var opplært til å tro på et sett verdier og se seg selv som en storhet, falt i knas. Sovjeterne tapte den kalde krigen. Hele regionen er ekstremt preget av dette, på måter de ikke vil innrømme, sier tegneserieskaperen.

Les også: TV-komiker vant valget i Ukraina

Politi eller klan

Det som skjedde etterpå var ingen legitim, demokratisk maktovertakelse, forklarer Sapegin.

– I stedet overtok ulvene. I Russland kom politiapparatet til makt – Putin har bakgrunn som spion, som en del av overvåkingssamfunnet. I Ukraina overtok oligarkene. Det betyr klansystem, der alt fungerer etter lojalitetsprinsipper. Det er med andre ord enda vanskeligere å skape fundament for endring og maktovertakelse i Ukraina enn det er i Russland, hvor det i det minste er en slags dialog mellom ulike partier.

Les også: «Chernobyl»: En grufull historie og råsterk TV-opplevelse

Amerikansk kommunist

I «Et splittet folk» intervjuer Fedor Sapegin mange uventede typer. For eksempel «Jøden», som har en sentral plassering i den høyreekstreme, nasjonalistiske gruppa Høyre sektor. Og motsatt: en mann fra Texas som kjemper sammen med den nykommunistiske gruppa Tidens essens for republikken Donetsk, mot den ukrainske hæren.

– Det er alltid noen som vinner på konflikter, på begge sider. Det som begynte som en økonomisk demonstrasjon, er blitt en ideologisk, nesten halvreligiøs, bevegelse. Men de aller fleste vanlige ukrainere føler at altfor mye har gått tapt av konfliktene. Blod har flytt, familier er brutt opp. Folk jeg møter opplever konflikten som en tragedie. De kjenner bare på tapte muligheter. Jeg er selv vokst opp i en global verden etter sovjetblokkens fall, en verden der vi trodde alle skulle samarbeide. Nasjonalismen og de gamle fiendebildene som nå vekkes til live igjen oppleves bare trist. Jeg håper stormaktene klarer å heve seg over dette. Verden står overfor utfordringer, ikke minst på klimafronten, som vi må løse sammen, sier Fedor Sapegin.