Nervøst sammenbrudd i voldshimmelen

UNGDOMSBOK

Rick Riordan

«Sommersverdet»

Vigmostad & Bjørke

Den amerikanske suksessforfatteren Riordan har tidligere skrevet serier om halvguden Percy Jackson, og serier med utgangspunkt i egyptisk og gresk mytologi. Nå har han kastet seg over den norrøne mytologien. Første bok i den nye serien «Magnus Chase og gudene fra Åsgard» heter «Sommersverdet».

Det norrøne mytestoffet er i dag rikt representert i barne- og ungdomslitteraturen. Det fins rykende ferske amerikanske viking-serier på Netflix, og her hjemme har man sett potensialet i å blande norrøn mytologi med fantasy-sjangeren. Siri Pettersen har hatt stor suksess med «Ravneringene»-trilogien. De ofte litt karikerte norrøne gudene passer fint sammen med fantasy-sjangerens «larger than life»-estetikk, der alt kan skje, og onde maktspill utspiller seg i all sin gru.

Hovedpersonen i «Sommersverdet» bærer det litt odde hybridnavnet Magnus Chase. Han lever som hjemløs i Boston, etter at moren har blitt drept av unaturlig store ulver. Etter et basketak drukner og gjenoppstår han som en vandød viking i Valhall, som en av «Odins utvalgte, soldater i hans evige hær». Her blir han tatt vare på av en valkyrie som ser ut som «en brudepike i et kampsportbryllup».

I Valhall befinner Magnus seg på det han tror er et trygt, om enn litt ensformig sted: «Romservicemenyen strakte seg over ti sider. Listen over TV kanaler var nesten like lang». Et antall krigerske tenåringer er stuet sammen her, de dør etter lunsj og gjenoppstår til middag hver bidige dag i evigheten. Magnus må forsvare sin plass i Valhall: Var hans drukningsdød en heltedød eller en simpel ulykke? Som sønn av en norrøn Gud har Magnus mye å leve opp til når han må velge mellom å overleve og å spare andres liv.

I «Sommersverdet» er de norrøne gudene mektige, merkelige og totalt uforpliktende bekjentskaper. Ingen som vil lære noe om norrøn mytologi kan hente noe særlig her, hvor selv det hverdagslige blir fremmed. Man kan oppleve en lignende form for fremmedgjøring når amerikanske Hollywood-skuespillere snakker «norsk» på film. Den «nordiske bakgrunnsmusikken» i Valhall-heisen er Frank Sinatra på norsk.

Det som redder boken fra å bli fullstendig intetsigende er denne typen humor, som kan være både subtil og ufrivillig på en gang. Selv om Riordan har tatt litt lett på den norrøne mytologien, så har han tross alt forsøkt å ta en viss peiling på mentaliteten i de ulike skandinaviske landene: Mens man utkjemper kamp «mann mot mann til du dør» i Oslo- og Stockholmsalen, er det «Bikram-yoga til du dør!» i Københavnsalen Selv den mest liberale danske vil vel kunne la seg fornærme av det.

Riordan får fint fram det umulige og magiske tidsaspektet i det mytologiske parallelluniverset: «Det var ingen dører som var tydelig merket: NØDUTGANG TIL DITT GAMLE LIV». Noen steder er oversettelsen fra engelsk ganske underlig: «Hyggelig å møte deg. Jeg skal nå knuse luftrøret ditt». Etter et illebefinnende «traver» Magnus rundt i rommet.

Dette er ikke en bok for en som ønsker å bli klok på norrøn mytologi – og heller ikke for en som faktisk er det. Men som fantasybok innfrir den. Boka har driv, vidd og er spennende fortalt. Og som ekstra snadder: en ganske morsom og totalt respektløs raljering med vår gamle, norrøne mytologi.