Vergil dør på norsk

Ord som «storslått» «kompleks» og «ambisiøs» går ofte igjen når litteraturvitere prøver å karakterisere den østerrikske forfatteren Hermann Brochs roman «Vergils død» fra 1945. Mange peker dessuten på at det er nærmest «uoversettelig» i all sin språklige assosiasjonsrikdom.

Nå kommer storverket likevel på norsk utgitt på Bokvennen forlag med litteraturhistoriker og statsstipendiat Sverre Dahl som oversetter. Han har tidligere oversatt andre tyske tungvektere som Friedrich Schiller Hermann Hesse Max Weber og Johan Wolfgang von Goethe og er i år tildelt Det Norske Akademis pris på 100.000 kroner «som belønning for fremragende skjønnlitterært eller faglitterært forfatterskap på riksmål eller for oversettelse til riksmål av skjønnlitteratur eller faglitteratur».

Fri tankeflyt

Sverre Dahls forhold til Hermann Broch går langt tilbake: allerede i 1978 ble han professor med en avhandling om Brochs historiefilosofi etter at han tidligere hadde studert Brochs forfatterskap i sin hovedfagsavhandling fra 1971.

I «Vergils død» er rammen om fortellingen den romerske dikteren Vergils siste timer. Gjennom bruk av en avansert form for stream-of-consciousness– teknikk hvor tanker flyter tilsynelatende uhindret gjennom hovedpersonen Vergils hode får leseren ta del i bevisste og ubevisste tanker dikteren gjør seg om eget og andres liv om kunst og om diktning. Hermann Broch trekker dessuten usynlige linjer til sin samtid og helt opp mot våre dager.

Romanfornyer

Sammen med James Joyce Robert Musil og Marcel Proust regnes Hermann Broch (1886-1951) som en av de viktigste fornyerne av romantradisjonen på første halvdel av forrige århundre både språklig tematisk og strukturelt. Han var av jødisk herkomst vokste opp i Wien var med i den litterære kretsen der fra 1917 og debuterte skjønnlitterært i 1918. Mest kjent er han for trilogien «Søvngjengere» fra 1931-32 men også «Vergils død» har gitt ham stort internasjonalt ry.

Ifølge den tyske forfatteren Thomas Mann er «Vergils død» et av de uvanligste og grundigste eksperimenter som noen gang er foretatt med romanens fleksible medium».

Gerd Elin Stava Sandve

Journalist