Helgens nye låter: Bjella er en øy, Torine ser lyset og Das Body glitrer

Da er musikkhøsten i gang for fullt, og plateselskapene åpner skuffer og skap. Det som faller ut er mildt sagt varierende, både i sjanger og kvalitet. Vi har hørt nærmere på nye låter fra Torine, Midnight Machine, Das Body, Peralta med OnklP på laget, Stein Thorleif Bjella med Hellbillies-kor, Chris Holsten, St Niklas og Sekretariatet.

Også Kaizers Orchestra er ute med en ny låt denne helgen, to uker før comback-turneen deres starter i Stavanger. Anmeldelsen av «Kaleidoskophimmel» kan du lese her.

Stein Thorleif Bjella

---

5

LÅT

Stein Torleif Bjella ft. Aslag Haugen & Lars Haavard Haugen

«Hallingdal er ei øy»

---

Randsfjorden, Hallingdal og «noko med Glomma som bare renn». Det er mye med sangen «Hallingdal er ei øy» – i grunn også tittelen – som får en litt merkelig timing i kjølvannet av vannmassene «Hans» har ført med seg. Men i motsetning til vannet vil nok Bjellas sang bruke litt mer tid på å trekke seg tilbake. Med god bakgrunnshjelp fra Haugen-brødrene fra Hellbillies er dette drivende slentrerock som med fengende koring vil feste seg både hos fansen og på eteren i tida som kommer.

Stein Thorleif Bjella lader opp til albumet «Nysetmåne» som kommer 22. september, her med en slentrende og samtidig rytmisk treffsikker låt med en lun tekst som hyller hjemplassen enda så mye som man iblant lengter ut. Bjella synger om hvordan han kunne tenkt seg å bo i det være seg Nordland, Trøndelag, Risør, Kongsvinger, Hardanger eller Oslo, men nei, det «kjem alder te og skje». De tre gutta her skal være der de er. Innspilt med Stein Torleif Bjella hans faste band Geir Sundstøl (gitar mm), Eirik Øien (bass) og Kenneth Kapstad (trommer), mens naboene på Ål er med på kor.

[ The Soundtrack Of Our Lives på Øya: Den store lyden av livet (+) ]

Das Body

---

5

LÅT

Das Body

«Baby, You Know I’m A Stranger»

---

Das Body har imponert oss i denne avisa flere ganger tidligere, helt fra vi framhevet dem i bunken av nykommere før Bylarm i 2018. Det kom en EP og noen konserter hvor vokalist Ellie Linden imponerte med sitt nærvær, utfordrende holdning til omgivelsene og en teft for den ambivalente følelsen som følger rockens inkluderende utenforskap. Eller electropopen, om du vil. Veien videre har vært humpete. Først en amerikansk plateselskapskonkurs under innspillingen av debutalbumet, så utgivelsen av dette under pandemien etter innspilling i eget studio i Oslo. «Peregrine» bet likevel godt fra seg med blant annet Spellemann-nominasjon.

«Baby, You Know I’m A Stranger» er første låt ut fra en ny kommende LP, og ringreven Erlend Mokkelbost, som blant annet produserte Honningbarnas «Animorphs», har funnet gnisten fra scenen som er Das Bodys naturlige element og hvor de er livsfarlige. Lten er dermed det råeste vi har hørt i studioopptak fra denne kanten, også på grunn av at det er en knakende god komposisjon. Lindens attityde kommer tvers gjennom. Beaten, den nonsjalant glefsende vokalen og teksten kler uttrykket, og kvartetten er skarpere i neonkantene enn noensinne. Stramt 80-tallsinfisert electropop med et hardt, svært dansbart og rocka uttrykk hvor Lidens rockabillyholdning er tonet (litt) ned. Kort og godt briljant.

[ Sommerens travleste festivaluke i Oslo. Se anbefalingene her ]

Torine

---

5

LÅT

Torine

«7 Minutes In Heaven»

---

Torine Michelle Jensen Bjåland (23) fra Arendal har tidligere fortalt her i avisa hvordan hun løsrev seg fra det strengt religiøse miljøet hun vokste opp i, og tok et oppgjør med, på EP-en «Unholy». Nå blir det nok enda mer huffing og korsing på Sørlandet. «7 Minutes In Heaven» er en utilslørt, avkledd og direkte sang om å etter «mange år med hard chrusing» som Torine sier i presseskrivet, bruke sju minutter på å finne ut at hun liker jenter.

Musikalsk er dette en kontant poplåt som understreker temaets store og mestrende frihetsfølelse, med ublyg tekst og refrenger som ikke legger mer mellom enn høyst nødvendig. Smårufsete, drivende og gitarøsende med produsent Joachim «Joki» Haukaas’ sans for pumpende og smått punka lydbilder. Det er som Olivia Rodrigo uten sukkerglasur, lett og smittende, men likevel personlig og med dybde bak ordene. Mer musikk kommer, høsten byr på oppvarmingsturné for Los Angeles-duoen Frenship.

[ Jonas Benyoub innfridde på Øya (+) ]

Peralta

---

4

LÅT

Peralta feat OnklP

«Titusen tanker»

---

Høsten lover godt med denne lusingen fra Oslobandet Peralta. Med hele sju personer dels fra skatemiljøet, som har hardcore og skatepunk som utgangspunkt, sier det seg selv at det blir trøkk bak. Teksten er mørk og generasjonstreffende, om å miste seg selv, om å leve for natten og å ha «Titusen tanker og alle gjør vondt». Kristian Indrebø og Emil Sollie på vokal får perfekt drahjelp fra OnklP (Pål Tøien), som ikke er fremmed for at hjertet eller huet banker for fort.

Peralta ble dannet i 2020 av folk fra blant annet Jessheim og Holter, og har spilt på en rekke festivaler denne sommeren. Det oser skatepunk, men likevel ikke mer enn at vokalen og dermed ordene får ro og at det åpnes for variasjon og nyanser. Kanskje kan man lettvint si at denne låten er en hardcore utgave av OnklP og de fjerne slektningene. Knallhard selvinnsikt med klump i halsen.

[ Det kokte på Slottsfjell med Rema, Arif, Highasakite, Lil Nas X - se bildene fra årets festival (+) ]

Sekretariatet

---

4

LÅT

Sekretariatet

«Popanlegget til pappa»

---

Du har sikkert ikke hørt om Sekretariatet, kanskje heller ikke bandet de springer ut av, Acres Wild, som synger på engelsk. Men det kan hende at det vil endre seg hvis de fortsetter å lage naivistisk norsk pop med tørre hverdagstekster som nesten gjør Erlend Loes ironi aktuell igjen.

«Popanlegget til pappa» er en kjærlighetsvise om et arvet stereoanlegg og trange kår når det ikke passer inn i stua man deler med kjæresten. Det er Sekretariatets andre singel. Mens den forrige «Cola La La» stilet i retning det psykedeliske, er «Popanlegget til pappa» mer casio-skranglete pop og vindskeivt sjarmerende på et småirriterende vis. Hubbabubbaklubb nevnes som en naturlig link. Acres Wild ligger også baki der et sted, og kanskje til og med undergrunnsfavoritten Påsan, selv om akkurat denne låten virker i overkant naivistisk kalkulert.

[ Rått fra Enslaved på Midgardsblot (+) ]

Midnight Machine

---

4

LÅT

Midnight Machine

«Spill Your Heart»

---

Hanne Kolstø er en av Norges mest hardtarbeidende popartister, og en stund kunne man nærmest stille klokka etter henne med minst ett album i året på egen hånd og andre prosjekter ved siden av. Etter «Jue» som kom like før pandemien har det roet seg noe. Men prosjektet sammen med Sigurd Thomassen fra Pow Pow oser likevel av overskudd.

Singelen «Spill Your Heart» følger opp «One Night Only», og er en sømløs og nesten sommerlig synthpopkomposisjon som minner om kunstpopprosjekter fra noen år tilbake, men har også et litt nåtidig svai i ryggen. Store bløte lydbilder, tung synth som peker mot eksperimentell new wave og Kolstøs fine vokal utgjør en helhetlig komposisjon med et refreng som er like drømmende som det er kjølig.

GiddyGang med DJ Jazzy Jeff

---

5

LÅT

GiddyGang

«Queendom»

---

GiddyGang fortsetter å pumpe ut låter som setter hiphop og jazz i et helt eget perspektiv i, denne gangen med legenden (og GiddyGang-fan) DJ Jazzy Jeff (fra DJ Jazzy Jeff & The Fresh Prince) som fødselshjelper. Etter «Believe It» tidligere i sommer, kommer «Queendom» som enda et bevis på at det putrer godt under kjelen til dette seks personer store kollektivet med Oslo som utgangspunkt.

De har hørt sin skjerv av Soulquarian-produksjoner, av D’Angelo og The Roots, og eksperimenterer i den samme tradisjonen. Likevel låter dette alt annet enn nostalgisk. Den varme Beady Belle-aktige stemmen til Sarah Vestrheim, og Vuyo (Ole Vuyo Småge) som rapper elegant og sikkert over melodiske partier, gjør dem lekende elegant og lekkert til noe helt eget. Svalt og glohett på en og samme tid, med politisk snert og en intuisjon for den musikalske miksen hvor de ikke er redd for å la jam-kaoset virvle i bakgrunnen.

St Niklas og Døssi

---

4

LÅT

St Niklas

«No One Else»

---

Den Oslo-baserte artisten St. Niklas, opprinnelige fra Trøndelag, skynder seg sakte. Men «No One Else» er faktisk hans andre singel denne sommeren, tre år etter EP-en «Your Imperfections Make Me Even More Obsessed With You». Før det må vi enda fire år tilbake for å finne brakgjennombruddet med «C-o-o-l». Som produsent og låtskriver for andre har imidlertid Niklas André Nesset vært mer aktiv.

på begynnelsen av sommeren slapp han låten «Comfy», en fin duett i samarbeid med Døssi (Ingrid Døssland) som var litt annerledes og mer drømmende nedpå enn mange av St Niklas tidligere låter. Snarere en hybrid mellom de tos respektive lydbilder. «No One Else» er mer gjenkjennelig i hans alternative, litt distinkte og tidløse synthpoplandskap med lekende perkusjon. Det er en «roadmovie» av en sang om frykten for å miste og bli forlatt i en bilmetafor av en tekst. Den vokser seg inn i bevisstheten, men forblir litt for pen og mangler det lille ekstra i produksjonen.

[ OverOslo: Heit kveld høyt over byen (+) ]

Chris Holsten

---

3

LÅT

Chris Holsten

«Tre sekunder»

---

Chris Holsten er på et par små år blitt en av Norges største og mest stilsikre artister som synger på norsk, med hits som «Slå hjerte slå» og «Smilet i ditt eget speil». I september kommer hans nye album «Gå bli lykkelig, du», og balladen «Tre sekunder» regner vi med er blant de roligste derfra, men sender likevel ut landeplagevarsel. Det er en bredt anlagt livshistorie om et møysommelig bygget seriøst forhold, som det tar tre sekunder å lage et helvete av.

Den er skrevet sammen med gitarist Stefan Gracia Slaaen, som driver låta med akustisk og behersket fin spanskinspirerte strengelek. Men de tar hardt i rent ballademusikalsk, og ender med en tristesse av en annen verden, balanserende helt på kanten til å være kitsch. Gjennom Holstens innlevelse vil de likevel og kanskje derfor garantert finne et stort publikum.