---
5
KONSERT
Jonas Benyoub
Øyafestivalen
---
Det var ikke annet å vente enn at Jonas Benyoub skulle sprenge sine egne rammer på Øya. Årets nykommer, årets stjerneskudd, albumdebutant og en av norsk raps raskest voksede profiler fikk endelig spille på byens og landets største breddefestival.
Det ble en fortelling om Oslo, fra Oslo, om Norge, og han forteller den mer enn gjerne selv, ikke bare gjennom låtene, men mellom dem hvor han renner over av kjærlighet til dem som viser han kjærlighet. Og det gjør vi, helt fra «Roser på min grav» til sangen om og til «Mamma».
Det er få man unner denne stunden så sterkt som Benyoub. Vokst opp på Ellingsrud. «Marokkansk far og norsk mor, couscous og pinnekjøtt, det beste av det beste», som han selv sier. Men så er han da også manifestasjonen av gutteromsdrømmen om ikke bare å bli rapper, men det å stå på Øyas store scene. Sirkus er riktignok nest størst, men i kveld er den så pakket med folk som vi knapt har sett før. Det er en ren seier for en artist som har holdt på lenge, men som først i fjor albumdebuterte.
[ Sigrid på Øya ble en skikkelig triumf til slutt (+) ]
Platen «ZeroLove» kom på toppen av 10xSpektrum og turneen med Karpe, og apropos det skal han virkelig ha kreditt for noen av de beste og vakreste stundene på Karpes «Omar Sheriff». Stemmen hans er en av norsk musikks aller fineste, uavhengig av hvilken sjanger vi snakker om. Det oppdaget Karpe, og resten er historie. Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel betaler litt tilbake denne kvelden. Vi håpet og trodde, men visste ikke sikkert før først Chirag, så Magdi sto der på scenen. Da hadde Benyoub til alt overmål hat mot til å framføre Karpes «Paf.no» mens de selv står i kulissene.
Før og etter det storfine besøket og i og for seg også under, handler det om Jonas Benyoub. «Fyfan Øya! Jeg føler meg som Messi mann», utbryter han og scorer midt i krysset på langskuddet fra Ellingsrud. Benyoub framfører låter som «Marsipangris» og en rent ut fantastisk versjon av «Spor i snøen». Han synger om Oslo i dag, om å drømme, om slit, motgang og gode hjerter. Og han snakker om det samme mellom låtene.
«Fyfan! Øya!!». Han kan ikke få sagt det mange nok ganger, men annet enn det og en tom scene byr han ikke på. Om man da ser bort fra et lite knippe gjester. Vi konstaterer likevel at han gjør en leken og verbalt sikker versjon «555», men uten Marstein, som han selv gjestet under samme låten på Undergrunn-artistens solokonsert på Øyas første dag. Men ellers kommer gjestene fra øverste hylle. Først Yosef Wolde-Mariam fra Madcon, som Benyoub har hatt som en av sine store forbilder. Yosef har lenge støttet Benyoub, og at han også gjør det på Øya understreker at Benyoub lenge er blitt hyllet som rappernes rapper.
[ Øya blir ikke bedre enn med Bigbang (+) ]
«Kjærligheten jeg får her på Tøyen i dag....», sukker Benyoub etter at de sammen har framfør «Milli», som faktisk har rukket å bli fem år gammel. Kanskje prater Benyoub vel mye mellom låtene, slik at flyten i konserten ikke helt er på høyde med den elegante og medrivende flyten i rappingen hans. Men han vil noe med alt han sier. Som at han har lært å være løsningsorientert, og at man må være forberedt på at alt kan skje. «Karpe lærte meg å stå i ting», sier han og framfører da nevnte «Paf.no» i en rolig og seig versjon med vakker nestenfalsett over nye sedler som drysser over publikum. Benyoub gjør Karpe-låten til sin egen.
Han gliser og ler og tar imot varmen. «Jeg står her i hovedstaden alene og alle har møtt opp for å se Jonas», sier han, og forteller at mutteren er her hun også. Det er en fortelling om indre kraft som ender i «Spor i snøen» i en versjon til å smelte av.
Så er det tid for mer Karpe, bokstavelig talt. Chirag kommer først inn og drar i gang «Baraf/Faruz» med Benyoubs signaturvers servert til øredøvende jubel i teltet. Dette er øyeblikket alle har ventet på. Vi som har sett det før, på fjorårets Bylarm hvor Benyoub også hadde med seg Yosef fra Madcon, skjønner at snart kommer lyset til å falle på Magdi bak der på scenen i delen av låten hvor han stiller alle spørsmålene til foreldregenerasjonen. Karpes prosjekt som handler om opphav og kulturell og sosial arv, er på svært mange vis også Benyoubs prosjekt.
[ Les alle sakene om Øya 2023 her ]
Men konsert er også underholdning og publikumsfrieri. Sammen splitter de tre publikum i to, herjer rundt og lar festen fortsette, før Benyoub igjen er alene på den tomme scenen som han aldri skulle gjort annet enn å stå foran tusenvis av mennesker som er skvist sammen, som danser, synger, skråler og varmer. Blant tusener i jubelbruset som stiger mot han har han også tanke for den ene. «Går det bra mamma, de har ikke most deg ennå?». Vi vet vi skulle dit. Vennskapshyllesten «Mamma sa» er siste låt for kvelden. Nå har Øya en venn for livet.
